Kjersti Gulli

Jeg har brukt lang tid på lese boken “Landet som ble for rikt” av Martin Bech Holte. Nå som det er mye snakk i media om statsbudsjettet, forhandlinger, mulige løgner og “oljepenger” – føles boken veldig relevant. Har du lest boken – og fikk det deg til å tenke?

Norge har gjort mye riktig med økonomien, men stadig flere merker at alt ikke nødvendigvis er best i det rike lykkelandet Norge. Forfatteren snakker mye om dag 1 og dag 2 samfunn; sånn jeg forstår det er dag 1 samfunn et samfunn i vekst hvor ting noen ganger er vanskelig (men når er ting perfekt hele tiden?), men i stadig endring og forbedring, dag 2 samfunn er samfunn hvor ting stagnerer og statens utgifter eser ut uten at det nødvendigvis kommer innbyggerne til gode. Ifølge forfatteren er vi i et dag 2 samfunn – og om vi vil ha et dag 1 samfunn (som virker til å være en bedre helhet) må vi gjøre noen endringer. På den annen side er det mange som ikke liker endringer – og jeg forstår det, for vi vet hva vi har (selv om vi ikke nødvendigvis liker alt) men vi vet ikke hva vi får. Så lenge vi holder oss i et dag 2 samfunn vil mye bli sakte, men sikkert bli stadig værre – litt som en hummer som legges i kaldt vann og kokes – så lenge det går sakte merker vi ikke hva som skjer, før vi plutselig finner ut at det er for sent. Har vi nådd vippepunktet hvor det allerede er for sent, eller er det mulig å komme seg ut av kjelen før vannet koker og vi dør? (Hm, det ble kanskje litt i overkant dramatisk, men det betyr ikke at det ikke stemmer?)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så lenge vi holder oss til status quo, vil det meste gå sakte og sikkert nedenom og hjem – og det er vel ikke det vi ønsker, så hvordan skal vi våkne opp og få politikerne (det er tross alt de som styrer statsbudsjettet hvor mye av de offentlige utgiftene er…) til å forstå at vi trenger noen endringer?

Ifølge forfatteren er det tre ting som må til:

1. vi må innse at vi ikke lenger er best i verden, men vi er i et dag 2 samfunn
2. vi må innse at det finnes et bedre alternativ enn dagens samfunn
3. vi må ønske endringene som må til for å gå fra et dag 2 samfunn til et dag 1 samfunn velkommen (det vil være hardt, vanskelig og ta tid, men i lengden så vil det være verdt det!)

Penger brukes som en løsning på alt, men det medfører sløseri, ineffektivitet og mangel på prioriteringer står i det i boken – og jeg kan ikke si meg uenig i det. Hvor mange ganger jeg har hørt eller lest at vi (les: Norge) er jo så rike at vi kan kjøpe oss ut av alt – og her vil jeg påstå at noe av problemet er. Landbruk er et godt eksempel her syns jeg – joda, så lenge andre land er villige til å selge oss mat er det fint, men om det kommer en dag hvor de føler seg nødt til å beholde maten de produserer selv vil det ikke hjelpe med all verdens av penger om ingen er villige til å selge oss noe…Se også på en del av offentlige ting som bygges – hvor er prioriteringene om ting går over budsjett? Vi er så rike at det bare er å bevilge mer penger; ingen trenger å ta ansvar for vi har jo penger å slenge rundt oss – eller?

Nå som jeg (endelig) har lest ferdig boken, tenker jeg at den har mange gode poenger. Innrømmer glatt at jeg ikke hverken forstod eller fikk med meg alt, og det er helt greit, for jeg tror jeg fikk med meg de viktigste poengene. Et av poengene, som jeg har innsett for en stund siden, er at vi ikke kan fortsette sånn vi holder på nå – noe må endre seg. En utfordring er at mange nok må forstå – og være villige – til at endringen er nødvendig. Hvordan det skal gå til, aner jeg ikke, men jeg får krysse fingrene og håpe det skjer etterhvert!

Jeg er ferdig med å strikke på Tallulahs hjerte – det er navnet på mønsteret til vottene jeg har strikket. Riktignok har jeg forkortet mønsteret litt i starten fordi jeg syns vottene ble for lange, men resten av mønsteret brukte jeg jo. Mønsteret er å finne i Votteboka av Jorid Linvik.

Fornøyd med avslutningen på høyre tommel også. Så nå er det bare siste biten igjen – å feste trådene. Trådfesting er vel det jeg liker minst når det kommer til strikking, men etter at jeg bestemte meg for å feste trådene så usynlig som mulig har det faktisk blitt bedre – da er det mer enn utfordring enn bare siste kjedelige biten.

Garnet er mykt, varmt og godt. Litt rester ble det, men jeg brukte ett nøste av hver farge. For er det en ting som mangler i boka med mønster er det hvor mye garn som trengs til vottene. Sterk fra Du store alpakka innholder 40% fineste alpaca, 40% merinoull og 20% nylon, og jeg har brukt fargene 828 rød og 827 mørk blå. Med tanke på at det er nylon i garnet forventer jeg at det er slitesterkt, og med både alpakka og merinoull er det garantert godt og varmt.

Noen av tingene jeg ønsker meg har jeg innsett at kanskje ikke alltid er de vanligste tingene. Småbruk (en av de mer normale?), kunnskap om alle mulige slags gamle håndverksteknikker, å gro mesteparten av min egen mat, felle trær så jeg kan hogge og sage egen ved, gyngestol og haugevis av andre lignende ting.

Så her om dagen hadde jeg skikkelig flaks, for et av mine ønsker gikk helt uventet i oppfyllelse! Riktignok mangler den pute, men jeg er endelig stolt eier av en gyngestol. En nabo hadde en gyngestol han skulle kvitte seg med, men husket heldigvis at jeg hadde nevnt at jeg syns han var heldig som hadde en gyngestol. Jeg tror han både var overrasket og tenkte det var helt naturlig (vi har tross alt skravlet en del sammen) når jeg fortalte at jeg hadde drømt om å ha en gyngestol i flere år. Noen ganger går ting seg til uten at en forventer det.

Tror faktisk den er lik den gyngestolen som mine foreldre har, så den detaljen er nesten litt komisk. Et teppe til å ha i ryggen har jeg, men en pute til å ha under stumpen – det må jeg finne ut av. Om jeg må kjøpe eller om jeg faktisk kan lage det – det hadde jo vært absolutt gøyest å lage, men enn så lenge blir det nok til at jeg må kjøpe meg (eller bruke en av putene jeg har til en av utestolene…).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ble ferdig med å strikke venstre tommel i går, uten hull på kantene. Når jeg ble såpass fornøyd med første tommel, og det fremdeles var litt tid igjen til leggetid, tenkte jeg at jeg kunne like gjerne prøve å plukke opp maskene til høyre tommel. Utrolig nok var det faktisk ganske enkelt denne gangen, så det er mulig jeg ikke helt hater å plukke opp masker likevel. Kanskje poenget bare er å øve mer?

Maskestingene for å få sammen tommelen i tuppen gikk også bra, uten “ører” i kantene. Noe som egentlig bare beviser at øvelse ofte gjør at det blir bedre.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I våres fikk jeg georginer av min mor. Georginer kalles også dahlia, og de jeg fikk har blomster som er en nydelig mørk lilla farge – i alle fall om blomstene ikke blir spist av rådyr.

Georginerøtter blir ødelagt om de fryser, så de må tas opp om høsten, lagres tørt og kjølig og plantes ut igjen om våren. Jeg tok inn mine på en overskyet dag, men jeg skylte de og fjernet så mye jord jeg kunne før jeg la de i en trekasse med en avis i bunnen. Beklageligvis var det likevel for mye jord og fuktighet til at de likte seg helt. I flere omganger nå har jeg dermed måtte ta ut og fjerne de som er blitt myke og stinkende. De får et pelslag på seg som en indikasjon på at de burde fjernes, og de er lette å kjenne igjen for det er bare å klemme på de – myke røtter må fjernes.

Så det blir stadig færre og mindre georginerøtter igjen i trekassen min. Hvor mye som fremdeles vil være holdbare til våren, det finner jeg ut av til våren. Jeg håper i alle fall at noen av de vil overvintre akseptabelt så jeg kan plante de til våren igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tilbake på akkurat samme sted som i går. Jeg strikket bakover de radene jeg hadde strikket på tommelen, fikset så det ikke blir hull lenger – og så strikket jeg radene fremover igjen. Så da var jeg tilbake til utgangspunktet. Mer strikking ble det ikke i går, men jeg er likevel godt fornøyd med resultatet. Tross alt var det viktigste at det ikke lenger var et hull der.

Å plukke opp masker er ikke min sterke side. Så jeg satt ganske lenge i går bare for å klare å plukke opp de riktige maskene til tommelen. Første runde er heller ikke den enkleste å strikke, så det var mye frustrasjon med strikkingen i går.

Når jeg endelig begynte å komme inn i det, var jeg ferdig med runde tre. Det var da jeg så det. På utsiden av tommelen var det et hull (som ikke er tydelig på bildet, men veldig lett å se i virkeligheten) hvor jeg tydeligvis ikke hadde plukket opp maskene på riktig måte. Med tanke på hvor fornøyd jeg var for å endelig strikke på tommelen, var skuffelsen desto større når jeg innså at jeg må ta opp det jeg har gjort for å få fikset hullet. Får krysse fingrene og håpe at det vil være enklere enn å plukke opp maskene i utgangspunktet (og håpe det går bra på første forsøk med neste vott – men det er sikkert noen dager til for dette går sent!).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går strikket jeg mye mer enn jeg forventet og trodde. Jeg ble faktisk ferdig med hoveddelen på venstre vott. Nå har jeg dermed to votter, men foreløpig uten tommelhull så sånn sett ganske ubrukelige. Tuppene sydde jeg sammen med maskesting – noe jeg sliter med å huske hvordan jeg skal gjøre så da er YouTube godt å ha! At jeg føler jeg begynner å få dreisen på å strikke mønster med to farger er en positiv ting med disse vottene – så nå har jeg lyst til å strikke mer mønster (og det vil jeg jo gjøre når jeg strikker tomlene…).

Lengden er god på vottene etter at jeg hoppet over de første radene på mønsteret, men å slå det sammen med tommeløkningen krevde litt tankegang for å få det riktig.

Jeg har visst om det i noen uker tror jeg, og tenkte jeg var tidlig nok ute siden markedet ikke er før i slutten av november. Derfor ble jeg litt overrasket over at det nesten ikke var plass til meg. Nummer 23 er meg, så på en måte er det ikke aller mest, men lokalet er ikke størst, og det er (så vidt jeg forstår) ikke flest bord heller. Jeg kunne ikke forvente å få to store bord, ei heller et stort bord alene – men jeg har klart meg med et lite campingbord før i et par tilfeller så det skal ikke bli noe problem.

Heldigvis for meg så er jeg ganske fleksibel. Som jeg sa til arrangøren: jeg kan fylle et stort bord, eller holde meg til et mindre campingbord – for min del er det viktigste å få sitte på marked og kanskje få solgt noe av håndarbeidet mitt (jeg har tross alt ganske mye…).

Plassmangel kan det bli om jeg prøver å ta med meg alt jeg har som jeg gjerne skulle solgt, så jeg får vel vurdere litt hva jeg skal ta med meg. Ofte har jeg en liten trillekoffert, og kanskje en liten sekk – det er utrolig hvor mye en kan få plass til da. Markedet skal vare i fire timer, og om jeg får liten plass får jeg vel bare bytte ut vareutvalget jeg viser frem hver time… Ikke trenger jeg å lage mer for salg heller da jeg egentlig har mer enn nok, men så har det seg sånn at jeg liker å sitte med noe i hendene…så da blir det stadig noe nytt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fikk strikket en del i går, og kom faktisk forbi venstre tommel. Så nå har jeg hjelpetråder for tommel på både høyre og venstre vott. Dette er andre gangen jeg strikke venstre vott siden jeg tok opp første versjon. Jeg var såpass fornøyd med den nye lengden på høyre vott, at det ble valget – en litt kortere variant.

På en måte er det kjedelig å strikke akkurat samme vott to ganger, men på den andre siden er det verdt det. Å lage noe en er fornøyd med er ikke alltid bare bare, men for øyeblikket jeg har tiden til å gjøre det – så da gjør jeg det. Dessuten er det en utfordring jeg tenker er en god ide – både å lage noe en er fornøyd med, men også ta seg tålmodigheten til å gjøre ting om igjen når det ikke blir best resultat. Det betyr ikke at alt blir perfekt, men å innimellom bruke litt ekstra tid på å gjøre noe bedre (men ikke hver gang…). Dessuten er garnet godt å strikke med – så det er en hyggelig bonus.