Votten blir stadig større. Jeg er langt forbi hjelpetråden som skal bli til tommelhull. Faktisk er det så det nærmer seg en tupp, selv om det er en del runder igjen.
Målet er fremdeles å strikke jevnt, og så lenge jeg fortsetter å strikke saktere enn vanlig virker det til å gå greit.
Når en strikker en vott, er tommelen en viktig del av arbeidet. Riktignok er ikke jeg glad i å strikke fingre for det er så få masker så det er fort at pinnene faller ut.
Foreløpig er ikke det noe problem, for jeg skal strikke ferdig hånden først. Måtte finne meg en liten restetråd for å strikke inn der tommelhullet skal være. Mønsterstrikk med to farger tar lang tid når jeg prøver å gjøre det jevnt. Er gøy å se at mønsteret trer frem i alle fall.
Å strikke jevnt med en farge har jeg ikke problemer med, men når jeg plutselig har to farger jeg strikker i et mønster – vel, det krever litt øvelse jeg ikke har mest av. Så nok en bit av votten har blitt strikket to ganger (eller tre, kommer ann på hvordan en regner det). Jeg ble ferdig med mansjetten og jeg bestemte å holde meg til pinne 3,5 mm. Så mansjetten er strikket to ganger. Nå som jeg har startet på mønsteret, vel, jeg kom et stykke – og innså at det ikke var jevnt. En bulkete vott er ikke helt det jeg ønsker.
Så jeg strikket mønsteret bakover igjen til jeg var tilbake til ensfarget. Dermed tok den biten lenger tid enn jeg tenkte. Heldigvis har jeg ikke noen tidsfrist. Nå er jeg på vei fremover igjen og det er jevnere. Bedre enn det var, men fremdeles ikke så jevnt som jeg ønsker. På den annen side – jeg har stor tro på at noe av det vil jevne seg ut litt når votten skylles opp – og ikke minst når den brukes. Å strikke jevnt med tofarget mønster krever øvelse, så det er det jeg øver på nå.
Siden jeg måtte ha noe nytt å jobbe med fordi jeg ikke likte følelsen av det blå og sorte garnet – og fordi jeg innså det ikke ville være nok – fant jeg ut at jeg kunne strikke votter. Jeg hadde blå og rødt av garnet Sterk, og håper det vil være nok til et par votter. Boken jeg har med oppskrifter sier dessverre ikke noe om hvor mye garn en vil ha behov for. Dermed blir det litt gjettekonkurranse. Jeg har strikket disse vottene en gang før med et annet garn, men jeg husker ikke hvor mye jeg brukte.
I går strikket jeg først mansjetten en gang på pinne 3 mm, men det ble for trangt. Mine håndledd er ikke de største, og når selv jeg syns det blir trangt – da er det for lite. Så jeg rakk opp og startet på nytt med pinne 3,5 mm istedefor. Det ble heldigvis bedre. Fremdeles sitter den bedre enn jeg tror jeg forventet, så spørsmålet nå er om jeg skal rekke opp enda en gang og gå opp nok en pinnestørrelse til 4mm. I så fall vil mattestykket bli enda mer feil: 1 x 3 = 1…
Dette har ikke vært den beste helgen, men jeg sov i det minste bedre i natt enn jeg gjorde forrige natt… Så mye vind og regn på en gang kan jeg styre min begeistring for. Heldigvis ser det ut til at alt hos meg gikk bra tror jeg. Det er mye vann i omløp fremdeles, så en vet jo aldri helt. Regnet har det gjort i dag også, så vannet flommer godt de stedene jeg har sjekket ved små opphold.
Stort sett har jeg holdt meg inne – det føltes som den beste ideen. Nyheter har jeg sjekket litt og sett mange små videosnutter av oversvømmelser overalt og ting som blåser avgårde. Dessverre er det en del av været som kan være litt uheldig til tider – jeg håper det er gått bra med alle (selv om det ikke er gått bra med alle ting – ting kan stort sett fikses eller fornyes).
Helgen er snart over, så er det høstferie for mange – i alle fall de som hører skole til på en eller annen måte. Jeg husker ikke når vi pleide å ta opp poteter når jeg var liten, men jeg vet at høstferie pleide å være potetferie før…men jeg har tatt opp alle potetene mine, så de er lagret i trekasser. Med tanke på hvor mye de var spist av divserse, burde jeg sikkert tatt de opp enda tidligere. Vel, jeg har mye å lære, så forhåpentligvis blir det bedre til neste år (da vil jeg i det minste allerede ha ferdiglagde trekasser til lagring).
Siden jeg liker å ha håndarbeid hver dag, måtte jeg finne på noe nytt fordi jeg ble ferdig med leggvarmerne. Jeg plukket ut et garn jeg tipper er noe raggsokkgarn av noe slag (det har ikke merkelapp) som var blått og sort. Veldig usikker på om det ville være nok, for det veide inn på omtrent 70 gram.
Likevel, det er bedre å prøve enn å bare la det ligge. Tenkte jeg i alle fall. Så jeg tok til, strikket den første tåen og innser at det vil nok ikke være nok garn. Dessuten, dette er muligens det groveste garnet jeg har strikket av på lenge. Om jeg hadde strikket fortere, tror jeg faktisk jeg ville fått brannsår på fingeren eller i alle fall en variant av skrubbsår. Så grovt og hardt er faktisk garnet. På den annen side – det ville fungert gull som ullsokker i gummistøvler tror jeg.
Enn så lenge legger jeg det nok likevel vekk siden jeg ikke tror det vil være nok garn, og må tenke meg til nok et nytt prosjekt.
I går ble jeg ikke bare ferdig med å strikke leggvarmerne, jeg festet også trådene med en gang! Utrolig, men sant. Veldig fornøyd med resultatet. Total lengde ble 35 cm. Vrangbord i hver ende er omtrent 3 cm. Leggvarmerne er ikke den varianten som er vide og sklir nedover leggen, men passe i forhold til å klare å holde seg oppe uten at de strammer.
Eneste som er et lite minus er at jeg fikk rester. To små baller med garn jeg ikke aner hva jeg kan bruke til fordi de er såpass små. Når jeg heller ikke vet hva slags garn det er, er det vanskelig å kombinere med andre garn – i alle fall etter min mening. Så nå har jeg et par ferdige leggvarmere, men fremdeles rester.
I går strikket jeg ferdig leggvarmer nummer to, men jeg lot fremdeles garnet være der uten å klippe det. Så gikk jeg tilbake til leggvarmer nummer en. Først måtte jeg ta opp fellingen, så strikket jeg bakover for å ta opp vrangborden. Å strikke bakover på den måten tar alltid litt tid, men jeg syns faktisk det er enklere enn å skulle plukke opp masker om jeg tar ut pinnen. Plukke opp masker er virkelig ikke min greie, så sånn sett burde jeg sikkert øvd litt så jeg kunne blitt bedre.
Uansettt, når jeg var ferdig med å rekke opp, var det fremdeles tid igjen av dagen så jeg fikk strikket litt fremover igjen. Jeg er faktisk bare omtrent en cm fra vrangborden. Grunnen til at jeg sier omtrent, er fordi jeg har brent meg på det før – at om jeg bare måler med målebånd vil resultatene være ulike – så nå er det på tide å telle rader så jeg er sikker på at det blir likt.
Leggvarmer nummer to er nå nesten like lang som leggvarmer nummer en. Siden jeg har felt av nummer en skulle en dermed kanskje tro at jeg straks var ferdig. Jeg innså at nummer en burde vært lenger, så nummer to får gå forbi nummer en i lengden før nummer en blir ferdig. Jeg har nemlig bare en lang rundpinne i størrelse 3 mm – noe som er like greit, for vanligvis har jeg ikke behov for mer.
Tross alt er det flere rundpinner jeg har flere av i samme størrelse og lengde – og jeg tror nesten aldri det har vært behov for det. Med mindre jeg trenger noe størrelser jeg ikke har – enten i mm eller i lengder – er det ikke noe poeng å skaffe seg flere – jeg tror jeg har mer enn nok for å si det sånn.
Noen ganger føles det som tiden flyr fra meg. Tenk at det er oktober allerede. Joda, jeg ser at løvet skifter farger på trærne til høstfarger, men likevel – hvor ble tiden av?
Hva gjorde jeg egentlig i september? En kan så lure. Malte lillestua så den endelig har en farge jeg liker. Stablet ved. Gikk og syklet turer. Bygde trekasser til lagring i kjelleren. Tok opp georginer og poteter. Var på strikkekafe flere ganger. Fikk bilen EU-godkjente (det kostet mange penger…). Fyrte i vedovnen flere ganger og slo på varmepumpa. Begynte å lese litt i en bok for første gang på lenge, men kom ikke så langt som jeg tenkte – litt synd siden jeg lånte flere bøker på biblioteket (bøker som sikkert snart må leveres tilbake igjen…). Gjorde håndarbeid fordi jeg gjør det tilnærmet hver dag. Bakte litt. Lagde litt syltetøy (burde lagd mer for det er masse i fryseren – også ting fra i fjor!).
Hm, jeg har i det minste gjort noe i september… Jeg tror ikke jeg er den eneste som tenker at jeg gjerne skulle gjort enda mer enn jeg fikk gjort, men da prøver jeg å huske å minne meg selv på at det ikke er mulig å gjøre alt på en gang – men det er mulig å få gjort mye om en gjør litt hele tiden.
Oktober. Hva denne måneden vil bringe vet jeg ikke, men jeg tipper at vedfyring, gåturer, håndarbeid og nydelig natur i det minste er uunngåelig.
