Arbeid pågår…med nytt møbel!

Her om dagen var mine foreldre på besøk – enn så lenge har de jobbet alle gangene de har vært på besøk. Jeg fikk blant annet årets julegave – som passet perfekt når jeg fant noe nytt på låven!

Et rom i låven jeg visste var der, men jeg hadde ikke hatt med lommelykt dit får. Dermed hadde jeg ikke egentlig sett hva som var der inne: møbler!

Med tanke på at jeg fremdeles mangler en del møbler, var dette praktisk. Spesielt siden jeg hadde ønsket meg et skap i mørk brunt til å ha ved inngangen min. Jeg ville ha et praktisk sted å sette verktøykassen min og masse diverse inne/ute ting. Pyntepotter, små hageredskaper, lommelykt, hagehansker og andre diverse småting som kan være kjekke å ha i hus, men som ofte også kan brukes ute.

Så jeg har lett en stund etter det “perfekte brune møbelet” – og så stod det på låven hele tiden?? Det matcher forresten et annet møbel jeg fant på låven, så de er begge deler av et sett (og jeg har flere deler!). Årets julegave fra foreldrene fikk dermed æren av å hjelpe til med å få skapet ned fra låven og inn i huset. Nå har jeg vasket det litt, så tenkte å vente til i morgen med å fylle det – spent på om jeg vil få plass til alt jeg ønsker…

Årets julegave!!

Ja, jeg vet det er lenge til jul foreløpig – men den tiden går oftere fortere jo nærmere dagen kommer. Spesielt når det gjelder å finne ut av hva en skal kjøpe i gave til ulike mennesker.

For min egen del har jeg ikke mange å kjøpe til, men jeg sliter ofte likevel. De fleste har jo det de trenger – og enkelte har tilnærmet ikke ønskeliste engang…så hva skal en finne på å kjøpe?

Vel, nå som jeg har nytt hus og stor eiendom, har jeg en stadig voksende ønskeliste. Ganske enkelt fordi det er mange ting jeg ikke har fordi jeg ikke har hatt behov for det tidligere. Ønskelisten min vokser stadig, men på mandag var foreldrene på besøk hos meg for å hjelpe meg litt (ja, jeg har herlige foreldre!).

Da kom de med flere ting, blant annet fikk jeg årets julegave (på forskudd selvfølgelig): sekketralle!

Superfornøyd! At jeg fikk den gaven nå var veldig flaks for vi endte med å bruke den til noe som var overraskende for oss alle (jeg fant nemlig noe spennende!).

Snacks av tørkede epler?

Når en har mye av noe som en gjerne vil bruke, kan det være greit å ha flere måter å benytte seg av det på.

For min del gjelder det epler om dagen. Jeg har gitt bort epler til mine foreldre, min søster får også noen epler, men jeg har fremdeles mye epler å ta av (fire ti-liters-bøtter ferdig plukket, og fremdeles mer på treet…). Enn så lenge har jeg holdt meg til å lage eplemos med og uten kanel. Skjønt, etter at jeg lagde med kanel har jeg innsett at det er det jeg kommer til å fortsette med fordi det var absolutt favoritten.

Min mor lagde god eplekake, men jeg er ikke så glad i biten av eple i sånn kake. Så jeg har tenkt til å prøve å lage muffins med eple, og fant en oppskrift med revne epler, men har foreløpig ikke rukket å teste de ut.

Noe annet jeg har testet – og som tar litt tid – er å tørke epleskiver. Siden jeg bare lufttørker de, blir de ikke helt tørre og dermed er de litt seige. Jeg hadde en tanke om at jeg kunne teste å tørke de over vedovnen, og min far var med på ideen og lagde dermed et hengende “tørkestativ” til meg. Epleskivene blir fremdeles seige, men jeg mumser stadig på de… Så selv om de ikke er helt tørre, så er de gode. Om de er holdbare…det er muligens et helt annet spørsmål…

Endelig ny mobil!

Min gamle mobil var nettopp det, gammel. Faktisk så nærmet den seg en alder av hele ni år (manglet bare 2,5 uker!).

Stort sett har den fungert greit, men de siste par årene (ja, tiden går fort…) har den begynt å slite mer og mer. For snart ett år siden begynte den å nekte å gå på Finn.no fordi den nettsiden var så farlig…? Jeg kunne google ting, men det ble stadig sjeldnere jeg fikk lov til å se på nettsider – og nei, det fantes ingen vei rundt “stoppen” for “farlige sider”.

Så det var på tide. Endring ble dermed fra s5 til s23…

Flaks for meg at det var kampanjeperiode på Power hvor jeg kjøpte den, så da ble den noe billigere – for mobil er overraskende dyrt (i alle fall for min del – men det har vel også noe å gjøre med at jeg kjøper det så sjeldent og dermed ikke innser helt hvor mye prisstigningen er…). Både lader og deksel måtte jeg også ha, og så betalte jeg for å få de til å overføre ting fra gammel til ny mobil…

Dermed må jeg bli kjent med min nye mobil – noe som sikkert tar litt tid…jeg mener – å ha hatt en vane i nesten ni år tar litt tid å endre på… Heldigvis er folk hjelpsomme – hvis ikke så hadde jeg ikke funnet ut av hvor meldingene (og telefonen) var 🤣

Har jeg bjørnebær også?

Fremdeles mye å oppdagen på eiendommen min. Her om dagen var jeg nok en gang ute og tuslet litt rundt – jeg gjør det noen ganger for å bli kjent med eiendommen.

Det er så mye jeg ikke har lagt merke til. Selv når jeg har gått på samme stedet flere ganger, legger jeg ofte merke til noe nytt – et tre, en busk, et søkk i bakken, et sted hvor vannet samles, et sted vannet renner, nye spiselige vekster og vekster jeg ikke aner hva er.

Siste spennende ting var et sted hvor det var felt noe busker og småtrær for lenge siden. I den ene haugen var det noe grønne blader og røde og sorte bær. Jeg har aldri hatt bjørnebær før, så jeg vet ikke om det er det det er, men jeg tror det?

Enn så lenge er det ikke nok jeg vil klare å få tak i til å lage syltetøy eller noe, men om jeg rydder vekk noe av det som er kappet – kanskje det blir bedre forhold og de vokser seg større og flere? Det er lov å håpe.

Målet med å oppdage nye spiselige ting på eiendommen (og rundt om dit jeg kan gå eller sykle), er jo å kunne høste en gratis ingrediens. Joda, jeg må legge til sukker og bruke tid og strøm for å få omgjort det til syltetøy og saft; en gratis ingrediens er likevel ikke å forakte!

Høstens andre frostnatt

Her om dagen var høstens første frostnatt, og i natt var den andre.

Det er overskyet, men det er også hint om blå himmel (men den tviler jeg litt på at kommer til å komme frem i dag). Brukte pannebånd i går mens jeg klipte grasset selv om det var blå himmel og sol…Stadig mer av løvet endrer farge som for å bevise at naturen er på vei inn i dvalen sin.

Lufta lukter kjølig, friskt og melder om at vinteren snart lurer rundt hjørnet. Det er på tide å være sikker på at du har nok ved (om du har vedovn) og varme klær. Det er stadig mindre det er mulig å høste, selv om jeg fremdeles har epler på trærne. Når en går tur, må en ha skjerf og noe på hendene – og om det er noe vind anbefales noe på ørene også.

Det var mørkt når jeg våknet og stod opp i dag, og det være mørkt når jeg legger meg i kveld. Så en kan vel si at mørketiden har såvidt startet. Heldigvis er det foreløpig flust av lys i løpet av dagen.

Nok en “første”: vedfyring!

Nå har jeg bodd i mitt nye hus i omtrent tre måneder, men det er fremdeles mange “første” igjen å erfare.

Høsten har ankommet, løvet faller, det er kjøligere i lufta og sola varmer ikke like godt som den gjorde i sommer. Kjøligheten er faktisk så kjølig at første frostnatt har vært. Dermed kommer også en bit jeg liker: vedfyring.

Feier har vært her, fjernet sot, sjekket pipa og ildsteder og feiet. Å tenne opp i vedovn har jeg gjort utallige ganger, men det er alltid litt spesielt å tenne opp i en vedovn en ikke har brukt før. Vedovner er ulike; hvordan veden legges inn, opptenning og brenning kan variere.

Så nå er det å venne seg til en ny vedovn – første gang gikk i alle fall bra. Kubbene er noe større enn jeg er vant med, men det er jo også en vanesak. Det brant godt og var god nok trekk. Pipa ble godt lunken, og det virker som om både den og vedovnen holder på varmen en stund etter at det er sluknet – noe jeg i alle fall setter stor pris på. Trekken har jeg ikke helt kontroll på enda, men det kommer med trening.

Dermed er nok en “første” gjennomført og jeg er fornøyd med resultatet.

Nok en liten ladning

Å lage eplemos er overraskende enkelt. Denne eplemosen lagde jeg uten kanel fordi jeg har et prosjekt i tankene.

Tre og et halvt store glass med eplemos var resultatet. Utgangspunktet var omtrent 1,5 kg epler – etter at det var skrelt, fjernet kjernehus og delt i småbiter.

En ting er sikkert, når eplene er forholdsvis små tar det lang tid å lage. Heldigvis tar det lite krefter; å sitte å skrelle og dele epler er lissom ikke det mest intensive arbeidet. Jeg har hørt at det finnes dingser som både skreller og fjerner kjernehus, men noe sånt har ikke jeg. Dessuten er jeg usikker på om de kan tilpasses mange ulike størrelser på eplene?

Uansett, jeg har fremdeles masse epler igjen og de må tas hånd om før de blir dårlige. Hadde jeg kunnet sette de mørkt og kjølig, ville de sikkert vart lengre, men enn så lenge så står de i 10-litersbøtter på kjøkkenet…omtrent seks stykker av de og det er fremdeles mer epler igjen på treet.

Blir epler dårlige om de har vært frosne på treet? For i så fall trenger jeg ikke lenger å tenke på eplene som henger igjen, for første frostnatt har nå vært…

Vinkler er viktig (når rumpa treffer vannet…)

Å grave en grøft kan høres enkelt ut – kanskje spesielt om du betaler noen for å gjøre det. Om du velger å gjøre det selv, vil riktig utstyr være alfa og omega.

Om en ikke har maskinelt utstyr, gjør ting selv og kun bruker håndkraft – kan det lønne seg å bruke litt tid og se ann landskapet.

For min egen del tror jeg at jordet mitt nå er alt for vått til å kunne bruke maskinelt utstyr, og økonomien er en begrensende faktor – dermed blir det håndkraft. Eller, spadekraft? Uansett, jeg har startet lite, smalt og ganske så primitivt. Så etter å ha gravd en liten grøft, var neste post på programmet rett og slett å vente og se om vannet rant dit jeg ønsket. Til en viss grad gjorde det det, men vinkelen eller helningen på grøften er viktig å få riktig. Den må lede vannet bort fra der en ikke ønsker det og mot dit en ønsker det skal.

Vann renner nedover og tar alltid letteste vei. Er det ikke noe nedover – eller noe annet bak som dytter det forover – så blir det stående stille. Ved å ta tiden til hjelp, og observere, kan en finne ut av mye.

Noe en burde være forsiktig med – som jeg nå nettopp har lært… er kombinasjonen vann, jordet, spadet og gummistøvler. Jeg skulle bare tråkke litt på spaden (med begge beina…) for å få den nedi jorda. Jeg står med ene beinet på spaden for å tråkke, passer på at balansen stemmer, løfter så det andre beinet – rekker så vidt å sette det ned på spaden før jeg kjenner at jeg sklir…og innser at jeg ikke vil rekke å flytte beinet raskt nok til å ikke falle, ei heller ta meg særlig for. Min første tanke er “ånei, den nye mobilen!!” – for den hadde jeg tatt med ut for å ta bilde – og puttet i lomma (heldigvis foran i lomma på låret) og jeg var på vei rett ned i den store dammen på jordet – heldigvis med rumpa først? Du kan tro jeg spratt raskt opp igjen! Tross alt var vannet iskaldt, ankeldypt og jeg var redd for at mobilen skulle bli ødelagt.

Så da var det rett inn og skifte. Heldigvis var det bare nedre del av genseren, hele buksebaken og underbuksa som var blitt våt – men du så kaldt det var! Jeg kan vel si at jeg hadde flaks med vinkelen rumpa traff vannet, selv om vinkelen jeg i utgangspunktet var mest interessert i var å lede vannet dit jeg ønsket.

Våknet alt for tidlig?

Når en har netter hvor en ikke sover godt, våkner en enten alt for tidlig, eller så sovner en så hardt på morgenkvisten at en ikke våkner før langt ut på formiddagen. Så nå kan du gjette hvordan jeg har sovet i natt?

Bekymringer og stress er nok noe av årsaken akkurat i natt, men jeg håper ting ordner seg – det pleier det på ett eller annet vis stort sett.

Selv når sånne ting skjer, prøver jeg å finne lyspunkter. Noen ganger er det så mørkt at å finne lyspunkter ikke engang er i tankene mine, men andre ganger kan jeg skimte lysglimt.

For eksempel har jeg allerede vært ute en kort tur i dag. Det var ganske så kaldt, men månen og stjernene er ganske så magiske når det ikke er så mye by-lys som ødelegger nattemørket. At solcellelampene jeg kjøpte på Biltema også ser ut til å fungere bra, gir lys (bokstavelig talt).

Innkjøringen min er helt mørk, noe som kan være upraktisk når en kommer kjørende i mørket – og mørketiden har begynt å komme krypende, tenkte jeg at jeg ville teste ut noe. Dermed kjøpte jeg en firepakning med små solcellelamper fra Biltema til å stå ute. Jeg tror faktisk jeg liker de så godt at jeg vil kjøpe en pakke til. Hvor lenge de holder og om de vil fungere når snøen kommer, aner jeg ikke, men en hundrelapp for å teste ut tenker jeg det er verdt.