Fremdeles to håndarbeid på gang; resteteppet går fint, men den lille løperen – se det er en annen historie. Resteteppet er nå blitt 58 cm, så restegarnet jeg fikk fra mamma og søster kommer til nytte.
Til løperen var jeg redd for å ikke ha nok garn. Vel, jeg har heklet ferdig alle tre mønstrene og har bittelitt garn igjen. Siden jeg har heklet strammere er det ikke så rart, men poenget var at de to små skulle bli like. Nummer to er mindre, og siden det er noe mer garn igjen har jeg et opprivende dilemma. Skal nummer to få være mindre og litt ujevn eller skal jeg rekke opp to tredeler og gjøre det på nytt for å prøve å få det jevnere? Jeg har jo tross alt en liten bit med garn igjen…
Det er stadig fremgang på håndarbeidet. Den lille løperen og garnet gjør meg lettere nervøs. Målet er tre mønster, og selvfølgelig kanten rundt. Nå er den på to og et halvt mønster, men garnnøstet begynner å bli bekymrende lite. Veldig spent på om det vil være nok garn. Får krysse fingrene og håpe!
Resteteppet kommer stadig lengre, for jeg bruker det som pausestrikk for å forhindre vondt i armen. Det er ganske bredt – omtrent 100 cm, så det tar jo litt tid å strikke hver rad. Lengden er nå på omtrent 54 cm, og jeg tenker at det burde bli minst 100 cm så det er en del strikking igjen.
På rommet jeg har døpt “vevrommet” er det et lite kott jeg foreløpig ikke har tatt i bruk. To grunner til det: tapeten henger og slenger, og det mangler en list i overgangen mellom rommet og kottet. Kottet har et helt enkelt forheng, men ingen lys. Det er hyller som virker solide nok til å kunne ha en del på så jeg har ingen intensjon om å fjerne hyllene. Dermed måtte jeg gjøre noe med tapeten. Jeg har en tanke om at tapeten sikkert ble limt opp når den biten av huset ble lagd – sånn rundt starten av 80-tallet. Så det er jo ikke så rart at limet som holdt tapeten på plass ikke er så god lenger. Det er bare i toppen at den flasser av – resten blir jo holdt på plass av hyllene.
En bøtte med lim jeg fikk låne av min far og en gammel malekost har gjort nytten. Nei, det ble ikke penest, men når tapeten er gammel og sprø så gir resultatet seg litt selv. Målet var å gjøre det brukelig. Å gjøre det pent kan jeg heller ta senere en gang. Nå har jeg tross alt bodd her i snart halvannet år, så det er på tide at jeg begynner å bruke kottet – for det vil gjøre at jeg får tømt noen pappesker… Den blomstrete tapeten er i taket, og den stripete er på veggen. Nå må det bare tørke, så får jeg satse på at det holder så jeg kan fylle kottet med tøyremser og gammelt sengetøy til å lage tøyremser av – for jeg må ha det for å kunne veve filleryer på den store veven min.
Det er godt å ha muligheter når smerten melder seg. Så selv om det ikke ser så mye ut, ble det litt strikking i går på resteteppet. Lengden er nå oppe i 51 cm, noe som er omtrent halvveis tror jeg. Selv om jeg ikke aner hvor langt jeg vil komme med det ekstra restegarnet jeg fikk – både fra min mor og fra min søster, så håper jeg det vil rekke. Faktisk så kan det være at det er mer enn nok. Mitt eget restegarn var bare små rester, mens restene jeg har fått er generelt større rester.
Med en rask pause fra heklingen, ble det bare en kort pause. Armen fikk den hvilen den trengte, så jeg heklet litt i går likevel. Prøvde å ikke holde på for mye, for vil ikke risikere mer vondt. Ble rundt et halvt mønster, så er nå halvveis på miniløperen. Innveiing var spennende, men lovende – begge deler veier 19 gram hver – så akkurat der det burde være for at det skal fungere! Tror dette er de absolutt søteste løperne jeg har heklet – og de vil bli et par!
Håndarbeid krever mye noen ganger; matematikk, masse tid og noen ganger smerte. Det anbefales å unngå smerten! Jeg har heklet mye i det siste, og i går skjedde det som ikke burde skje – jeg fikk vondt i armen. Bare bittelitt og jeg var smart nok til å stoppe heklingen med en gang. Jeg hadde rekt opp og startet på nytt to ganger for å få bredden riktig, og klarte å komme over halvveis på første mønster. Hvor lenge det vil være heklepause er jeg ikke sikker på, men når jeg rask tar pause etter smerte trenger jeg stort sett bare en kort pause. Heldigvis.
Siden jeg er omtrent avhengig av å ha noe i hendene når jeg sitter om kvelden, ble det gjensyn med resteteppet. Strikking er ulikt hekling, og etter et kort besøk hos foreldrene har jeg nå plutselig litt mer restegarn i diverse ullblandinger.
Jeg ble ferdig med den lille, røde løperen i går (bortsett fra å feste trådene selvfølgelig). Jeg kunne heklet den lenger, men når jeg avsluttet veide den 39 gram – og det gjorde resten av nøstet også. Så dermed tenkte jeg at for å bruke opp mest mulig kan jeg jo hekle en helt lik.
Vanligvis blir første kanten litt løsere enn resten, så jeg jobbet hardt for at den ikke skulle bli det denne gangen – så nå er første kanten strammere enn jeg vil klare å gjøre resten… så denne gangen var jeg for flink til å stramme tråden (det er en første gang for alt…). Noe som betyr at jeg må ta opp igjen og starte på nytt. Bedre lykke neste gang er det noe som heter, så jeg satser på at det stemmer for dette også.
Julerød løper – som absolutt kan brukes andre tider på året om en ønsker. Jeg tror dette må være den smaleste løperen jeg noen gang har heklet. Godt mulig det blir en av de raskeste også, for når det er såpass smalt går hver rad kjapt. Heldigvis har jeg garantert nok garn til denne løperen. Målet er nemlig fremdeles tre mønsterrapporter, og jeg er allerede godt over halvveis i andre – og foreløpig bruker jeg bare det jeg allerede hadde. Så nå har jeg et nøste som muligens ikke vil bli særlig brukt. Kanskje jeg må lage to – et matchende par?
Jeg veide starten på løperen når jeg ble ferdig med første mønsterrapport: omtrent 33 gram. Det som var igjen av garn: omtrent 44 gram. Tre mønsterrapporter var dermed ikke mulig. Så etter en del matematikk, blir det en endring – fra større til mindre. Resten av garnet ble jo funnet for lett, så det var den eneste løsningen jeg så. Eller, jeg kunne sikkert heklet to rapporter og sagt meg fornøyd, men jeg foretrekker oddetall på den typen ting, også fordi jeg syntes to mønster ville blitt litt stutt.
Ny utfordring nå er om jeg syns resultatet blir bredt nok. For opprinnelig var bredden 28 cm og den nye, smalere varianten er bare 18 cm bred. Så jeg er spent på hva jeg vil tenke om den når jeg kommer litt lenger, for det er mye lettere å se når det er litt mer av løperen…
Den lille resten er brukt opp, og nå er det slutt på det andre mindre nøstet allerede. Kun et større nøste igjen, men første mønsterrapport på løperen er ikke ferdig. Totalt mangler det seks rader før første mønster er ferdig. Jeg begynner å ha en synkende følelse av å ikke ha nok garn. Følelsen hadde jeg i starten også, men det er viktig å være positiv – det kan jo være det fungerer. Likevel, jeg tror garnmengden kan bli en utfordring…
Vottene er endelig helt ferdige. De er strikket i Sterk, et garn som består av 40% alpakka, 40% merinoull og 20% nylon – dette gjør de både varme og slitesterke. Fargekombinasjonen er mørk og lys blå, og vottene er i damestørrelse. Prisen er kr 400.
Det røde vindunderet som trer frem er en heklet løper i en ganske så julerød farge. Selv om den er rød kan den brukes året rundt for en dæsj farge, men først må den bli ferdig (om det er nok garn).
