Det er godt å ha muligheter når smerten melder seg. Så selv om det ikke ser så mye ut, ble det litt strikking i går på resteteppet. Lengden er nå oppe i 51 cm, noe som er omtrent halvveis tror jeg. Selv om jeg ikke aner hvor langt jeg vil komme med det ekstra restegarnet jeg fikk – både fra min mor og fra min søster, så håper jeg det vil rekke. Faktisk så kan det være at det er mer enn nok. Mitt eget restegarn var bare små rester, mens restene jeg har fått er generelt større rester.
Med en rask pause fra heklingen, ble det bare en kort pause. Armen fikk den hvilen den trengte, så jeg heklet litt i går likevel. Prøvde å ikke holde på for mye, for vil ikke risikere mer vondt. Ble rundt et halvt mønster, så er nå halvveis på miniløperen. Innveiing var spennende, men lovende – begge deler veier 19 gram hver – så akkurat der det burde være for at det skal fungere! Tror dette er de absolutt søteste løperne jeg har heklet – og de vil bli et par!
