Jeg har ikke tall på hvor mange masker det er hver runde nå, men det føles uendelig. Det høres litt negativt ut, men det er ikke det. For det er uendelig fascinerende å se mønsteret som trer frem bedre og mer for hver runde jeg strikker. Å få et fullt bilde av duken vil nå ikke lenger være mulig fordi det er såpass mange masker og pinnen bare er så lang som den er – kanskje 80 cm? Så å få det hele og fulle bildet vil jeg ikke klare før jeg er ferdig. Omgangene blir fremdeles lengre hver andre omgang – så de tar lengre og lengre tid. Nå er jeg kommet til 100. omgang, og det blir stadig færre igjen. I starten trodde jeg at det ville være en god del garn igjen, men nå tror jeg ikke det lengre. Garnnøstet blir stadig mindre, så jeg er spent på hvor stor eller liten rest jeg vil ha igjen på slutten av denne duken.
Gjorde en feil, så to av omgangene ennå strikket to ganger. Sånt skjer noen ganger. Feilen var liten, men viktig å fikse for den ville blitt veldig synlig. Nå er jeg kommet til omgang 92, og detaljene på det som blir kanten er begynt å dukke opp. Jeg kan jo se på bildet på mønsteret hvordan det blir seendes ut, men det er noe annet å se det jeg lager selv.
Alle planer går ikke helt som planlagt. Planen for i fjor høst var å ta jord fra jordet mitt og lagre i plastbokser som jeg så kunne forkultivere i nå. Planen ble ikke gjennomført, men jeg hadde litt jord igjen i en sekk. Sekken lå på låven og var bunnfrossen, så den har nå ligget inne i gangen for å tine i flere dager. Nå nærmer jeg meg dermed å kunne starte forkultivering av noen frø. Det kan ikke bli for mange for jeg har ikke mest jord, så jeg må velge hva som er viktigst og/eller tar lengst tid og trenger det mest.
Jeg ble ferdig med å nøste opp resten av garnet. Det viste seg å ikke være noen knute i midten heldigvis, men et sammensurium – så det var i det minste enkelt å nøste opp helt til slutten. Så var det å fortsette strikking der jeg slapp – midt i en runde. Annenhver runde blir åtte masker lenger, så det tar lengre og lengre tid. Nå er jeg kommet til 78 omgang. Selv om jeg har en lang rundpinne, er den nå ikke lenger lang nok til at jeg kan legge duken flatt.
Genseren har tydeligvis blitt satt på pause disse dager, da jeg er fullstendig opphengt i duken – sikkert fordi jeg aldri har strikket noe som den før. Gøy med nye ting. (ikke det at genseren ikke er gøy, for den har et mønster jeg ikke har prøvd før, men jeg har strikket gensere før)
Grunnen til at jeg generelt alltid begynner fra utsiden av et garnnøste, er etter min mening ren fornuft og logikk. Dette nøstet var påbegynt fra midten og det ble dermed naturlig å fortsette derfra fordi hvis ikke måtte jeg hatt to nøster fra samme garn. I går kveld ble jeg sittende over en time!! for å først prøve å løse floken, så begynne å nøste opp fra utsiden. Det var ikke mulig å få dratt ut mer garn og det var heller ikke mulig å få dratt ut “innmaten”. Eneste mulig løsning var å nøste opp hele nøstet – og med såpass tynt garn er det mye å nøste og dermed tar det lang tid. Sånn endte kvelden, men før det fikk jeg i det minste strikket en del. Jeg strikket helt til omgang 61, men måtte stoppe midt i omgangen – noe jeg ikke liker å gjøre, men jeg hadde ikke noe valg.
Før jeg kan fortsette å strikke må jeg dermed bruke enda mer tid for å nøste ferdig for å løse opp knuten i midten – og håpe den ikke ble for stram av at jeg prøvde å dra den ut før jeg begynte med nøstingen…
Siden jeg var usikker på strikkefastheten på bolen, begynte jeg på en arm i går. Jeg gikk en pinnestørrelse opp, men har også innsett at jeg nok en gang mangler en rundpinne. Jeg har tydeligvis ikke kort rundpinne på 4,5mm. Kom godt igang på armen, og såvidt jeg klarer å måle passer dette bedre med strikkefastheten i mønsteret. Burde jeg da rekke opp og strikke bolen på nytt med tykkere pinner?
Uansett har jeg begynt å lure på om jeg skal sjekke alt av pinner, for jeg innser at selv om jeg har mange pinner så er det en del hvor jeg bare har flere av samme tykkelse og størrelse. Dette gjør at variasjonen ikke er så stor som jeg har trodd.
Duken fikk masse fremgang i går. Faktisk var det så mye fremgang at jeg måtte bytte vekk fra strømpepinnene for det ble såpass mange masker at jeg begynte å lure på om noen av dem ville forsvinne av pinnen på den andre siden mens jeg strikket på den ene siden. Da oppdaget jeg en utfordring (når jeg gjør ikke det?). Jeg har strømpepinner i 2,5 mm – mange par. Jeg har rundpinne i 2,5 mm – den er 80 cm lang. Overgangen mellom strømpepinner til 80 cm rundpinne er ikke ideell, så jeg burde hatt en 60 cm rundpinne i 2,5 mm – noe jeg tydeligvis ikke har… Kanskje jeg må ønske meg det?
Så nå har jeg vondt i venstre skulder fordi jeg har holdt pinnene som jeg har gjort. Ups! (en annen medvirkende grunn kan være snømåking…) Jeg vet ikke om jeg kommer til å strikke denne typen ting flere ganger, men om jeg får solgt denne når jeg er ferdig vil jeg absolutt gjøre det. Mye telling hvor jeg ikke kan gjøre andre ting, men mye kos. Veldig uvant å strikke med så tynt bomullsgarn, men en utfordring jeg liker. Mye strikking ble det uansett i går for det var så gøy, så nå er jeg på omgang 48 – noe som er mye lenger enn jeg var dagen før.
Genseren har jeg ikke kommet noe lenger på, for jeg målte litt. Jeg treffer ikke helt på strikkefastheten – jeg strikker strammere enn mønsteret tilsier. Litt usikker på hva jeg skal gjøre, men kanskje jeg må starte på en arm med en pinnestørrelse opp og se om det passer da? Jeg har aldri strikket etter strikkefasthet og er helt ærlig litt usikker på hvordan en fikser sånt for jeg har aldri tenkt over det. Nå tenker jeg at jeg må følge med på det siden jeg strikker for noen andre. Mønsteret sier strikkefasthet på 19 masker på 10 cm, og jeg har 22 masker på 10 cm – jeg tror det betyr at jeg trenger større pinner…? Her er forresten link til garnbutikken som har vært med å lagd mønsteret: https://brommeland.com/butikk/nissedal-toppturgenser-2023
Duken har fremgang. Jeg måtte rekke opp alt og starte på nytt, og nå er jeg kommet til omgang 32. Ganske utrolig. Eneste minuset er at jeg hele tiden må telle, så jeg kan ikke gjøre dette mens jeg er sosial og heller ikke mens jeg ser på YouTube. Men, milde himmel, så søt den blir!
Genseren fikk dermed ikke like mye oppmerksomhet i går fordi jeg ble så opphengt i duken. Noe strikking på den ble det, for jeg hadde litt underholdning jeg ville ha. Fordelen med denne genseren er at jeg kan se og følge med på andre ting mens jeg strikker på den.
Flettene på genseren har stadig mer fremgang. I går strikket jeg ikke noe på duken fordi jeg hadde et lite uhell med en vedkubbe. Det er viktig å følge med på når du skal legge vedkubber i ovnen, spesielt om noen av de har litt spisse kanter. Jeg spiddet tommelen min litt, så da ble det plaster og en litt pussig måte å holde strikketøyet på – noe som gjorde at å strikke på en helt hvit duk med mye greier ikke var noen god ide.
En genser tar lang tid å strikke, og foreløpig holder jeg på med bolen. Genseren strikkes nedenfra og opp så jeg tenker jeg strikker ferdig bolen før jeg begynner på armene.
Genseren jeg strikke på, har hatt litt fremgang og flettene kommer tydelig fram. Å få tatt et godt bilde av dem derimot, mye vanskeligere. Nå har jeg endelig fått hovedflettene i midten lagret i hodet, men har fremdeles litt utfordringer med å huske når de på kantene skal være. Heldigvis er det enkelt å følge mønsteret.
Mysteriet av kunststrikk som jeg nevnte her om dagen, har jeg tatt av pinnene. Jeg strikket bakover og telte så godt jeg kunne og fant ut av det sannsynligvis var på omgang 23. Problemet var bare at der det på hver rapport skulle vært 3 kast for å lage nye masker og et sted hvor tre masker ble til to, så totalen ville være +1 maske – var det ikke gjort reduseringen. Så det var +3 masker på hver rapport – ikke rart det var alt for mange masker. Målet er jo at det skal bli en rund duk som skal kunne ligge flatt… Jeg testet ikke hvor mange ganger jeg ville måtte brette den for at den skulle bli flat, ei heller telte jeg alle maskene for å finne ut av hvor mange ganger for mange masker det egentlig var. Jeg rakk det opp. Feilen så nemlig ut til å starte rundt omgang 7…
Så da gjorde jeg kort prosess og satse på en ny start. Jeg har aldri strikket kunststrikk før, så det er et spennende prosjekt. For å unngå for mange feil, har jeg en markør for hver rapport – så nå i starten er det litt kronglete 😂 Forhåpentligvis vil den biten bli lettere når jeg kommer litt lenger. Å strikke med så tynt bomullsgarn er også en greie jeg må venne meg til. Bomull er det tross alt lite strekk i…
