Grunnen til at jeg generelt alltid begynner fra utsiden av et garnnøste, er etter min mening ren fornuft og logikk. Dette nøstet var påbegynt fra midten og det ble dermed naturlig å fortsette derfra fordi hvis ikke måtte jeg hatt to nøster fra samme garn. I går kveld ble jeg sittende over en time!! for å først prøve å løse floken, så begynne å nøste opp fra utsiden. Det var ikke mulig å få dratt ut mer garn og det var heller ikke mulig å få dratt ut “innmaten”. Eneste mulig løsning var å nøste opp hele nøstet – og med såpass tynt garn er det mye å nøste og dermed tar det lang tid. Sånn endte kvelden, men før det fikk jeg i det minste strikket en del. Jeg strikket helt til omgang 61, men måtte stoppe midt i omgangen – noe jeg ikke liker å gjøre, men jeg hadde ikke noe valg.
Før jeg kan fortsette å strikke må jeg dermed bruke enda mer tid for å nøste ferdig for å løse opp knuten i midten – og håpe den ikke ble for stram av at jeg prøvde å dra den ut før jeg begynte med nøstingen…
