Jeg har ikke tall på hvor mange masker det er hver runde nå, men det føles uendelig. Det høres litt negativt ut, men det er ikke det. For det er uendelig fascinerende å se mønsteret som trer frem bedre og mer for hver runde jeg strikker. Å få et fullt bilde av duken vil nå ikke lenger være mulig fordi det er såpass mange masker og pinnen bare er så lang som den er – kanskje 80 cm? Så å få det hele og fulle bildet vil jeg ikke klare før jeg er ferdig. Omgangene blir fremdeles lengre hver andre omgang – så de tar lengre og lengre tid. Nå er jeg kommet til 100. omgang, og det blir stadig færre igjen. I starten trodde jeg at det ville være en god del garn igjen, men nå tror jeg ikke det lengre. Garnnøstet blir stadig mindre, så jeg er spent på hvor stor eller liten rest jeg vil ha igjen på slutten av denne duken.
