Det er viktig med variasjon – det er i alle fall det jeg har hørt?
På den annen side er det noen ganger greit å velge. Utfordringen er når jeg vil strikke noe, men ikke har mønster og kunnskapen heller ikke er helt tilstrekkelig. Derfor blir det å prøve seg fram. Prøve, feile, og prøve igjen. Repetere prosessen til det blir slik en ønsker.
For øyeblikket tester jeg ut luer. Eller, jeg tester ut å lage min egen lue. Den første ble ikke helt som tenkt for å si det sånn, dermed begynte jeg på den andre.
Riktignok har jeg hverken fått jobb eller funnet hus, men jeg har likevel hatt en god start på dagen i dag.
Jeg festet nemlig alle trådene både på ullshortsen, og på lua jeg strikket ferdig allerede i går. Min første lue faktisk.
Selvfølgelig ser jeg noen ting jeg kan forbedre, men det er jo noe av utviklingen med håndarbeid. Å lage noe og være fornøyd med det en har lagd, men også kunne se ting en kan forbedre. På den måten blir jeg litt bedre for hver gang (kanskje).
Med tanke på at det tar tid å feste tråder, kanskje spesielt i mørkt garn (?), er det nå blitt et godt stykke ut på dagen føler jeg. Tross alt var jeg oppe før syv, så jeg har også rukket å spise frokost.
Været er kjølig i dag, men fint (sola tittet frem mens jeg festet tråder) så det blir nok en gåtur ute i dag – og jeg satser på at jeg ikke er like uheldig som jeg var på gårsdagens gåtur.
Riktignok startet jeg på nytt prosjekt i går (ikke i dag), men det er likevel store muligheter for nye ting i dag også.
Jeg har ikke blitt ferdig med å feste trådene på ullshortsen, for trådfesting har jeg en stygg tendens til å utsette… Så i går startet jeg på noe jeg aldri har gjort før: jeg startet å strikke på en lue.
Tross alt har jeg begrensede mengder med likt garn igjen, så her er det om å gjøre å benytte garnet jeg har til mindre ting. På den måten får jeg både lagd ting og brukt opp noe mer av garnet jeg for tiden har tilgang til. (du kan tro jeg gleder meg som en liten unge til når jeg endelig vil ha tilgang til alle tingene mine igjen).
Mønsteret var et av de enkleste mønsterene jeg kunne finne som brukte garn jeg hadde; Eiken fra Drops design. Garnet er Karisma fra Drops som jeg brukte til genseren min jeg nettopp ble ferdig med, men foreløpig ikke har rukket å bruke enda (dessuten er det blitt varmere…).
I går ble jeg ferdig med delen jeg liker best: selve strikkingen. Så nå er det bare å feste alle trådene.
Trådfesting er delen jeg liker minst og som jeg alltid føler tar lengst tid i forhold til hva som er mulig å se av fremgang. På den annen side – det må gjøres.
Så i dag blir det å feste tråder på ullshortsen (jeg håper jeg blir ferdig i dag, men det er noe jeg bruker lang tid på). I tillegg til alle andre ting jeg ønsker å få gjort selvfølgelig… Tross alt er det søndag og da må det bli litt kos. For eksempel startet jeg dagen med en kopp te, så var det å lage eggerøre til frokost, og nå er jeg her 😊
Fester tråder har jeg ikke kommet til enda, men venstre bein derimot. Det fikk god fart på en fredagskveld.
Riktignok ble jeg ikke ferdig, men det er varmere i været nå så jeg trenger den ikke akkurat nå uansett. Ullshortsen altså. Vær trenger vi hele tiden for uten det ville vi ikke eksistert – såpass viktig er det med vær.
Tilbake til strikkingen. Jeg har kommet et godt stykke på venstre bein (høyre bein var jeg ferdig med for flere dager siden). Bare litt igjen før vrangbord og avslutning.
Været er grått og trist i dag også, så gåtur ute er lite sannsynlig – så da blir det nok mye strikking (jeg kan avsløre at jeg allerede har begynt litt, men tok bilde av gårsdagens fremgang før jeg startet i dag).
I går morges hadde jeg kommet langt på første beinet på ullshortsen. Faktisk så langt at jeg tok det litt for gitt at jeg ville bli ferdig med det. Jeg hadde rett.
Å ha rett er ikke noe jeg alltid har, men det er like gøy hver gang det skjer.
Når jeg var ferdig med første bein, begynte jeg selvfølgelig rett på bein nummer to. Jeg tror jeg endelig har begynt å forstå hvordan jeg lettest mulig skal flytte masker fra maskewire tilbake til pinnen, så denne gangen var det ingenting som datt av (selv om det tok litt tid). Plukket opp masker langs kilen, og føler jeg har en god start på bein nummer to.
Tror faktisk jeg nå er kommet såpass langt at jeg kanskje vil klare å bli ferdig med ullshortsen i løpet av uka? Jeg mener, det er tross alt bare fredag…
Noen drømmer er små, andre drømmer er store – jeg har begge variantene (og flere av hver for å si det sånn…).
En drøm kan bli til et mål om en lager seg en plan og faktisk jobber mot det. Sånn sett er det vel mer riktig å si at et mål har blitt fullført? På den annen side er det ikke et “engangsmål” jeg snakker om her, men heller noe jeg håper jeg kan ha som utallige småmål (og store – det er variasjoner her også).
Drømmen har jeg hatt i flere år, men det er ikke før nå jeg virkelig har tatt sats og gjort det om til et delmål. Så til hva drømmen var (denne gangen): designe strikke- og heklemønster for salg. Kan ikke si at jeg er helt i mål, men første delmålet var å designe første produkt – og det har jeg gjort.
Riktignok er det ikke teststrikket, men jeg har strikket 5 par med samme mønster (før jeg skrev det ned) så jeg vet hvordan det skal være i alle fall.
Mønsteret har jeg lagt ut på Ravelry – som er en nettside for ulikt garnarbeid, mønster og det har et sosialt aspekt i tillegg (og sikkert mer til?) – gratis for nedlasting – og jeg har skrevet det både på norsk og på engelsk (det siste var en stor utfordring for å si det sånn).
Linken til mønsteret er her og hva det er mønster til er det bilde av under her 😊
Når det blir færre masker på runden, er det naturlig at det tar kortere tid.
Så i går følte jeg at jeg kom godt i gang på første låret. Riktignok er det en del lengde som gjenstår, men låret tok godt form i går altså.
Glad jeg kjøpte noen flere maskemarkører her om dagen, det gjør det lettere å holde styr på når jeg feller masker og hvor mange ganger jeg har gjort det. Når jeg bare kan la maskemarkørene sitte der de ble brukt, blir det superenkelt å telle.
I forigårs følte jeg ikke det var så mye fremskritt. Gårsdagens strikking derimot, der føles fremgangen ut som mer.
Endelig har jeg kommet forbi punktet hvor det er en del kåling. Så nå er det beinstrikk – en stund i alle fall. Tross alt er det ullshorts jeg strikker, så beina skal jo ikke være for lange.
Det skulle ikke mye strikking til før mønsteret sa at en måtte begynne å felle masker på beinet. Så maskefellingene har allerede startet. Noe som igjen gjør at rundene blir kortere, ikke for hver runde selvsagt, men litt etter litt.
En kortere runde blir enda mindre å strikke, men likevel så tar det jo noe tid.
Om jeg rekker særlig strikking i dag, vel jeg velger å sette av noe tid til strikking (eller hekling om det er det som er fokuset) hver kveld. Det er noe med den mentale avslappingen – og det å kunne se fremgang av noe jeg gjør – som gjør meg fornøyd.
Noe annet som gjorde meg fornøyd i går var jeg gikk en tur i går selv om det var kald vind. Gjorde du noe i går som gjorde deg fornøyd?
Siden jeg var på handletur i går og fikk tak i noe av det jeg ønsket meg (heldigvis liten størrelse i fysisk form…), så har jeg nå endelig startet opp igjen å strikke på ullshortsen.
Å få maskene på maskewire var noe som gikk nogenlunde greit, men det var også et par ups og yikes mens jeg holdt på. Noe sier meg at det er en treningssak. Bare det å få plassert maskewire på strikkepinne og stole på at den holder seg der…med tanke på at jeg fikk dratt den av et par ganger mens jeg flyttet maskene, så har jeg et forbedringspotensiale.
Nå er jeg i gang igjen, så i går var det mye maskeflytting. Fikk strikket kilen i skrittet også, plukket opp masker langs kilen og fortsatt arbeidet. Så nå har jeg et par runder på første bein gjort; bare resten igjen 😛
