Nok en vår hvor en time forsvinner – ikke fordi vi surrer rundt på internett, sover lenger enn tenkt om morgenen, stirrer ut i lufta mens tiden går, neida, vi bare stilte klokka… Jeg har i mange år (eller, muligens hele livet?) vært motstander av å skulle stille klokka to ganger i året. Grunnen er enkel – å tilpasse seg nye klokkeslett to ganger i året tar meg omtrent to uker hver gang. Med andre ord: totalt en måned av hvert år går jeg delvis rundt i ørska fordi vi alle er så bundet til klokkeslettene som forskyves en time to ganger hvert år.
En måned med ekstremt dårlig effektivitet hvert år er faktisk ganske mye – og jeg vet jeg ikke er alene om å bli litt ødelagt av det at vi må stille klokka. Så hvor kan jeg skrive under på at det tullet burde slutte – og ikke bare skrive under på noe hvor det aldri skjer noe, men at det faktisk tas en avgjørelse på at tullet med å stille klokka blir slutt??
Uansett. Noe sier meg at jeg ikke har det som trengs for å komme langt nok med det målet. Så det er godt jeg har mål jeg faktisk kan gjennomføre. Strikking for eksempel. Riktignok strikket jeg ikke mye i går, men det ble jo litt i alle fall. Det er vanskelig å se merket på bildet, men jeg strikket fra merket jeg har satt – og gjorde andre ting også i går så jeg er fornøyd med fremgangen 🙂
Nytt prosjekt på pinnene. Utrolig nok var jeg en hel dag uten håndarbeidsprosjekt. Eller, egentlig ikke, men jeg må rekke opp noe jeg har lagd og siden jeg ikke følte for det puslet jeg i stede på mitt nye puslespill jeg gav meg selv i bursdagsgave.
Det nye prosjektet skal bli et pannebånd. Tror jeg. Garnet er såpass tynt at det kunne vært lurt å strikket med dobbelt garn, men det er jeg ikke noe glad i. Dermed tenker jeg heller at jeg strikker det langt nok til at det kan brettes dobbelt.
Garnet (Superba Footballs) er noe jeg kjøpte for lenge siden, og som jeg allerede har strikket et par sokker av. Siden jeg vet at det ikke ville være nok til enda et par sokker, måtte jeg finne noe annet å lage av det. Et enkelt pannebånd med vrangbord tenkte jeg ville være et godt prosjekt. Kanskje spesielt siden garnet er flerfarget – det ville ikke være noe poeng å prøve seg med mønster for det ville bare forsvunnet uansett.
Omkretsen ser ganske liten ut, men det er veldig tøyelig. Satser på at det vil være tøyelig nok til å passe et voksent hode (eller kanskje et barn?); jeg syns det er vanskelig å avgjøre sånne størrelseting noen ganger. Uansett, jeg liker den typen strikking 😊
Strikking i selv selv er ganske enkelt. Rettmasker og vrangmasker er alt en trenger. Alt annet er bare ulike variasjoner av disse to – og det er mange variasjoner!
Mønster finnes det utallige av for å strikke uendelig mange ting. Luer for eksempel. Det har jeg hatt litt dilla på i det siste, men jeg har ikke brukt så mange ferdige mønster (kun ett fra Drops Design for å forstå grunnoppskriften). Etter det har jeg strikket flere med bare egne ideer.
De to siste luene jeg har strikket er nesten like, men med en liten forskjell. Den første jeg strikket ble litt kort, men den ser i det minste mer normal ut på toppen.
Den andre jeg strikket, strikket jeg litt lenger. Noe jeg ikke skjønte før den ble prøvd på, var pussigheten som ble på toppen fordi mønsteret ble avsluttet et litt annet sted.
Lue nummer to fikk dermed en artig topp jeg vil bli nødt til å endre – det ser såpass snålt ut at jeg i det minste fikk meg en god latter! Etter å ha studert begge toppene nøye forstod jeg hvorfor det ble som det ble og det har med mønsteret å gjøre. Så her har jeg en jobb å gjøre. Kanskje like greit, for jeg har stort sett sluppet opp for garn jeg har tilgang til som jeg kan lage fornuftige ting av.
Må virkelig finne hus å kjøpe så jeg får tilgang til alle tingene mine igjen…
Siden det er påske har det vært litt familietid allerede, og mer blir det senere i uka. For min del var det mest hodepine når familien var her (ikke på grunn av familien altså).
Når det blir flere folk i huset, blir det endringer i hvem som sover hvor – så i et par netter måtte jeg sove på et annet rom i en annen seng. Den andre sengen er alt for myk for min del, så jeg ble stiv i kroppen og fikk vondt i hodet. Kjedelig bi-effekt av familiebesøk?
Uansett, nå er jeg tilbake i den sengen jeg vanligvis sover i på pikerommet hos foreldrene mine og hodepinen er borte så nå fungerer jeg igjen.
Det har selvfølgelig blitt litt håndarbeid i løpet av disse dagene også, for hva skal en ellers gjøre med hendene når en sitter inne?
Dette var et prosjekt som ble litt for lite, så her blir jeg nødt til å rekke opp og gjøre alt på nytt – bare lenger. Fikk sett mønsteret ordentlig i alle fall og funnet ut av jeg var fornøyd med den biten selv om lua ble for liten.
Bursdag er det også i påsken. Mer presist så har jeg bursdag i dag – så hipp hurra for meg! Derfor kjøpte jeg bursdagsgave til meg selv – et puslespill. 1.000 brikker på Europris til bare hundre kroner – med en type bilde jeg ikke har testet før, så her var det bare å slå til. Det var ikke så store utvalget i andre bilder, men jeg er uansett fornøyd med valget mitt av bursdagsgave til meg selv (siden jeg ikke har fått kjøpt hus til meg selv i bursdagsgave…)
Jeg så puslespillet her om dagen, men tenkte jeg burde la være. Etter det har jeg tenkt på det i mange dager og innså at jeg ville gi meg selv en bursdagsgave som et plaster på såret at jeg fremdeles ikke har fått kjøpt hus…🤣
Når det gjelder om noe er pent eller ei, kommer det helt ann på hva det er snakk om og hvem du spør. Mange har ulike meninger, og det burde være helt greit.
Lua jeg strikker på nå går seint. Ikke fordi den er så veldig vanskelig, men jeg syns det er utfordrende å strikke med såpass tjukke pinner som passer til garnet. Pinnestørrelse 4,5 mm er (tydeligvis) ikke for meg).
Heldigvis syns jeg at mønsteret jeg har valgt meg er pent, så det veier litt opp for at det både er litt kålete og tar lenger tid enn jeg er vant til. Det må bli sånn når jeg jobber med å bruke garnet jeg har – da er det å prøve å finne noe som passer til garnet, heller enn å velge objekt og mønster og så finne garn. To ganske motsatte måter å tenke på. Fordelen akkurat nå er at jeg ikke har betalt for garnet – det var noe moren min hadde i sitt lager. Så da fikk jeg testet ut såpass tykt garn og pinner og innsett at jeg nok ikke vil kjøpe sånt selv – noe jeg setter pris på. Ting er dyrt om dagen, og jeg jobber med å finne hus å kjøpe så her er det om å gjøre å holde på mest mulig penger så jeg har til hus…
For tynt er heller ikke min greie, men tjukkas-pinner er mer utforende enn jeg innså.
Når garnet står at det er tilpasset pinner på 4,5-5 mm, så pleier jeg å tilpasse meg det. På den annen side så pleier jeg ikke å ha så tykt garn. Til mesteparten av garnet jeg strikker med er det behov for pinner på 2,5-4 mm.
Innser at min ideelle pinnestørrelse, den tykkelsen jeg finner mest behagelig å strikke med, er 3-3,5 mm.
Likevel, enn så lenge er jeg fornøyd med hvordan mønsteret tar form på den nye lua, selv om jeg bruker lenger tid enn jeg ville brukt med en pinnestørrelse som er mer behagelig for meg. At jeg dessuten utrolig nok ikke har liten rundpinne på 4,5 mm heller, gjør ikke den biten enklere heller. For nå må jeg strikke med strømpepinner hele veien istedefor å kunne kose meg på en liten rundpinne…
Tross alt er det en greie med strikking – pinnestørrelse og garn har stor betydning. Vi har alle ulike varianter for hva vi foretrekker, og jeg har funnet favorittstørrelsen på pinner i alle fall. Garn derimot, der er det så mye å velge mellom og så mye jeg aldri har testet at der er det vanskelig å være så definitiv.
Siden jeg ble ferdig med nok en lue, med en teknikk som var ny for meg, måtte jeg finne på noe annet.
Å hele tiden ha prosjekter gående er noe jeg er avhengig av – og det er helt greit. Riktignok tar det noen ganger litt tid å finne ut av hva det neste prosjektet skal være, men jeg kommer alltid opp med noe.
Så det nystartede prosjektet er allerede på andre starten sin. Sånn går det nemlig når en har en ide til et mønster, men glemmer å ta med noen masker i prosessen fordi en ser seg blind på tall fra en bok og glemmer å tenke selv.
Heldigvis kom jeg ikke så langt før jeg innså problemet. Så da føltes det ikke så ille å rekke det opp for å tenke gjennom mønsteret en gang til, gjøre matten og så legge opp på nytt med noen flere masker.
Dermed kom jeg ikke så langt i går kveld. Tross alt må logikken stemme for at mønsteret skal kunne fungere.
Jeg startet å strikke på et pannebånd. Grunnen var fordi jeg hadde ikke mest garn igjen, og tenkte at det er garantert nok til et pannebånd i det minste.
Når jeg kom et stykke på vei, innså jeg at garnet nok ville rekke lenger enn jeg først trodde.
Dermed fortsatte jeg. Tenkte det kanskje kunne bli et litt bredt pannebånd…men siden jeg begynte å innse at jeg hadde nok garn så det kanskje kunne bli en lue..fortsatte jeg litt til.
Passet greit, for jeg fikk strikket det til en lue. Riktignok var det litt utfordrende på slutten fordi jeg ville fortsette stripene hele veien, men det gikk på et vis. Dermed ble pannebåndet til en lue istedefor.
Kan innrømme at om jeg hadde visst at det skulle bli en lue, så ville nok den ensfargede vrangborden vært et par flere runder. At jeg likevel nå sitter igjen med små rester, får heller bare være. Jeg fikk strikket et teknikk jeg ikke har testet før og som jeg ikke vet hva heter på norsk (om du vet, kan du gjerne fortelle det til meg) – på engelsk heter det i alle fall “helical knitting”.
I mange år nå har jeg brukt en liten bolle jeg arvet fra min farmor til å ha småsaker i når det kommer til håndarbeid. Den har vært for liten en stund nå, eller, egentlig i flere år… så jeg har vurdert å finne en erstatter.
Jeg kommer aldri til å kvitte meg med den lille bollen, men den får nok en endret bruk.
For i går fikk jeg årets bursdagsgave litt tidlig (har bursdag i påsken). En større bolle til strikketingene, så nå får jeg godt plass til alt i en bolle. Så praktisk når jeg tar den med fra rommet til stua og tilbake igjen. Mesteparten av tingene ble flyttet over til ny bolle, men noe er igjen i gammel bolle fordi det ikke brukes så mye.
Den nye bollen har min far lagd, og jeg er allerede veldig fornøyd med den 🥰
Krysser fingrene for at jeg snart finner hus å kjøpe, for jeg har fått et problem…
Nettopp blitt ferdig med to nye luer; strikket motsatt vei av hverandre fordi jeg ville teste (og få skrevet ned et enkelt mønster til de begge). Gøy å lage ting, bli ferdig med å lage ting, men så blir jo spørsmålet: hva nå?
Problemet er nemlig at jeg fremdeles har en god del garn, men mesteparten er pakket i esker og jeg vet ikke helt hvilke esker og hva som er hvor. Så nå har jeg begynt å slippe opp for “logisk” garn. Det vil si store nok mengder av likt garn til at jeg kan lage noe fornuftig av det.
Joda, jeg kunne sikkert enkelt løst problemet ved å bare kjøpe mer garn, men poenget er jo at jeg må jo ha penger, plass og mulighet til å flytte det med meg… Så hva gjør jeg med håndarbeid akkurat nå?
Det letteste ville vært å kjøpe garn, men det betyr jo at jeg får enda flere ting som må flyttes når jeg flytter. Dessuten, hvor lang tid skal det egentlig ta før jeg klarer å finne et hus jeg har råd til å kjøpe (og ikke penger til å fikse det med en gang for å si det sånn…)?
Uansett, i dag er det nydelig sol ute men foreløpig sitter jeg inne med vått, nyvasket hår – og jeg har ingen planer om å gå ut i kulda med vått hår…
