Feil med tellingen

I hekling er det fort gjort å telle feil, i alle fall helt i starten. Det syns i alle fall jeg. Når alle rutene blir riktig, går det generelt veldig bra. Eller, det pleier å gå bra. Denne gangen bommet jeg.

Rutene stemte ut med staver og luftmasker. Mønsteret jeg har er 15 ruter bredt. Det jeg bommet på var at rute 1 og rute 15 er den samme, men den skal ikke to ganger etter hverandre. Så i bredden skal jeg telle til 14, ikke femten, før jeg starter på neste mønster, og kun siste mønsteret i bredden skal telles til 15. Jeg telte til 15 hver gang… Dessuten ble det for bredt med fire mønster, så tre mønster i bredden var nok. Alt dette for å si at det jeg gjorde dagen før, måtte jeg rekke opp igjen og starte på nytt. Får håpe det blir riktig nå – det ser sånn ut, så kryss fingrene for meg 🤞

Knappene er jeg ikke kommet lengre med, så fremdeles kun en knapp (av seks) som er sydd fast.

Utfordrende knapp

Dette har ventet på meg lenge. Cardiganen startet jeg på for tre og et halvt år siden. Da kom jeg veldig langt, for det jeg hadde igjen å strikke i fjor høst var stolpene og halskanten. Så selve strikkingen har vært ferdig en stund. I romjulen (tror jeg det var) fikk jeg endelig kjøpt knapper, hele seks stykker skal det være. I går sydde jeg fast den første. Jeg har knapt sydd fast særlig knapper før, så det var en utfordring – noe som ante meg før jeg startet, så kanskje jeg tenkte meg til at det ble vanskeligere?

Uansett, jeg har sydd fast den første. Jeg tror det heter skråbånd det jeg har på baksiden, for det har med vekt å gjøre så ikke knappen skal strekke seg for mye fremover. Dessuten skal den jo ikke syes for stramt fast for den skal helst ikke klemme for mye på stolpen med knapphull når den kneppes. Så den må syes fast uten å være fast, og vekten må matche på innsiden med knappen på utsiden. Det holdt med å sy fast en knapp i går, men jeg har fem til å feste. Kanskje jeg burde gjøre en hver dag? For dette var ikke noe jeg likte – jeg fester heller tråder… Mulig dette er et tegn til at jeg ikke burde strikke flere cardiganer, eller engang prøve meg på kofter (som jeg har skikkelig lyst til). Mon tro om noen ville vært villige til å sy fast knappene for meg om jeg strikker meg en kofte? For betaling selvfølgelig, for det ville jeg vært villig til å betale for!

Litt avveksling er viktig. Etter en utfordrende knapp, ble det hekling. Riktignok ikke mye hekling, for det var litt oppholdsvær så jeg fikk satt noen flere poteter – må virkelig bli ferdig med det! Det skal bli en liten løper til å ha på den ene kjøkkenbenken min. Kjøkkenbenken min er mørk og når sola skinner blir den veldig varm, noe jeg tenker er upraktisk når jeg skal ta ut kalde ting av kjøleskapet…Så da blir løsningen å lage en liten buffer mellom det varme og kalde. Garnet er hvitt, og gardinkappene er i ubleket garn, men mønsteret vil være det samme. Da blir det litt matching 🙂

En rest og to ferdige

Når en strikker sokker kan det være på sin plass med en liten rest av garnet. Hjemmestrikkede sokker er gull, men de blir slitt og vil trenge reparasjon. I alle fall de sokkene som jeg bruker. Så at det ble en rest av dette garnet er helt greit. Sokkene ble ferdige på bare fem dager!

Vanligvis er jeg ikke så glad i at det blir restegarn for jeg syns det er vanskelig å finne ut av hva jeg skal lage av det. Denne gangen er ikke det en utfordring, jeg bare sparer på det til jeg må fikse sokkene fordi jeg har slitt de ut. Så noen ganger er restegarn veldig enkelt.

En fuktig dag

Masse regn medfører fuktige dager. Selv om det var behov for regn, føler jeg at det kom litt mer på en gang enn nødvendig. Hos meg har jeg nå målt 62 mm på tre dager, så nå kan godt sola komme litt igjen.

Uansett, med så mye regn blir det mest innetid – og dermed litt håndarbeid. Jobber fremdeles med sokkene, men det er ikke lenge igjen nå. Andre sokken har fått hæl og de første radene på skaftet. Så nå må jeg snart finne nytt prosjekt. Igjen…

Jeg skylder på regnværet

Regnværet var det behov for fordi det var så tørt, men det holder nå for en stund syns jeg. I løpet av de siste dagene er det kommet godt over 50mm regn, så jeg føler meg innestengt da jeg foretrekker å holde meg inne mens det regner. Litt rydding, vasking og småfiksing – og masse håndarbeid. Det har gjort at i går ble jeg ferdig med første sokk, begynte på sokk nummer to og kom omtrentlig en tredel av foten på den. Så jeg skylder på regnværet for at det blir så mye strikking – det gjør at jeg holder meg inne.

Det går unna

I går startet jeg på nok et par med sokker, for det var det garnet som var enklest å få tak i. Med tykke pinner og regnvær går det unna med strikkingen. Så allerede er jeg ferdig med resten av foten, hælen og er kommet omtrent 5 cm oppover skaftet. Med tanke på at det skal regne enda mer i dag, kan det virke som det ikke vil ta lengst tid før jeg må finne enda et nytt prosjekt. Jeg har på en måte nok garn å ta av, men mye av det er bare ett nøste og det er begrenset med hva en kan lage av så lite. Å kombinere noe av garnet høres ut som en god ide, men mesteparten er ulikt garn og er derfor tidvis utfordrende å kombinere – ulik tykkelse og ulikt innhold…

Tilbake til det grunnleggende

Lua var ferdig, men jeg har ikke ryddet nok i garnet mitt til å ha oversikt. Dermed ble det en enkel løsning: sokker. Med tanke på hvor mange sokker jeg har reparert flere ganger i år, er det på tide med noen nye som er hele. Spesielt av tykt garn, for jeg har flere par av tynnere garn. Et nøste med vikinggarn raggen er stort nok til ett par sokker – og det er et tykkere garn. Eneste minuset er at jeg er mindre glad i å strikke med så tykke pinner (4,5mm), men siden jeg elsker resultatet, kan jeg overleve med de tykke pinnene.

Et annet mål er å få oversikt over garnet mitt igjen, og jeg jobber med saken! 🧶

Strikket fort nok

Jeg var en stund usikker på om jeg hadde nok garn. Så jeg endte med å strikke fortere og fortere jo nærmere slutten jeg kom for jeg ville rekke å strikke ferdig lua før jeg gikk tom for garn. Å strikke fort når det blir stadig færre masker på pinnene er ikke enkelt, men jeg rakk det. (Jeg vet at det ikke egentlig er sånn det fungerer, men det føltes litt sånn…)

En bitteliten rest med garn ble det, men det er så lite at det ikke ville vært nok til en runde til på det største. Dermed tenker jeg at lua ble akkurat passe i størrelse. Garnet jeg har brukt er Baby ull Dalegarn; 100% ull, maskinvask.

Litt usikker på hvilken pris jeg skal sette på denne lua, for den tok ekstra lang tid å lage siden jeg slet med å finne ut av hvordan jeg skulle gjøre den best mulig. Fra jeg startet med garnet til lua til ferdig produkt, har det tatt 19 dager. De fire første dagene ble brukt til noe jeg rakte helt opp igjen, så de teller sånn sett ikke. På lua som ble sluttresultat har jeg brukt 15 dager. Garntypen ser ut til å fremdeles være i salg til en pris av kr 38 per nøste, og jeg brukte tre nøster. Dermed blir total garnkostnad kr 114. Lua i seg selv er ganske enkel, så mulig jeg setter prisen til kr 350. Da vil arbeidspengene mine være kr 236. Fordelt på antall dager vil jeg da “tjene” kr 15,7 per dag – og jeg har generelt strikket sikkert et par timer hver dag. Så regnestykket kan fortsette – om jeg får solgt lua til kr 350 vil jeg ha “tjent” kr 7,85 kr per time sånn omtrentlig. Jeg skriver “tjent” med hermetegn for jeg vil ikke påstå at det er å tjene penger når det er så lite penger for så mye jobb… Nå som du har sett regnestykket for prisen – ville du betalt kr 350 for denne lua?

Nå blir den mindre

I går be jeg ferdig med å strikke hodet, og jeg er på kronen. De første rundene med felling er startet, så nå vil den bli stadig mindre. Annenhver runde vil dermed gå stadig fortere siden det vil være færre masker. Spørsmålet om jeg har nok garn står seg fremdeles, og tiden vil vise hva resultatet er.

Halveis i andre perlestrikk

Nok en gang funderer jeg på om det vil være nok garn. Jeg vet hva jeg kunne (og burde) gjort, men det er litt seint å tenke på det nå. Det smarte ville vært å veie garnet når jeg tenkte jeg var halvveis, for det ville vært en god måte å sjekke på. Tanken på å veie garnet streifet meg ikke, og skjedde dermed ikke. Sånn er det noen ganger, at en tenker på noe litt i seneste laget.

Uansett. Jeg tror jeg er omtrent halvveis i perlestrikken, og krysser fingrene for at jeg har nok garn igjen til å fullføre lua.