Selv om jeg har kjøpt noe garn i det siste, prøver jeg også å bruke det jeg allerede har. Gleder meg til jeg får plass til å ha alt utover så jeg kan se hva jeg faktisk har – for når det ligger i diverse esker føles det umulig å få oversikt.
Noen ganger finner jeg garnet først, mens andre ganger har jeg en ide om hva jeg vil lage og så ser jeg om har garn som passer.
Denne gangen var det ideen. Strikkingen min har vært noe utfordrende i det siste med å lage ting hvor jeg har en ide, men ingen mønster – noe som har fordret at jeg finner ut av mønster selv – og det er ikke bare, bare! Min nye genser som jeg er veldig fornøyd med hadde jeg ikke mønster til, og heller ikke vottene jeg fremdeles jobber med.
Så jeg ville ha noe enkelt og tanketomt. Hvor jeg bare kan sitte og jobbe og ikke bruke hjernen så mye og måtte gjøre det som føles uendelig med matematikk (ja, strikking er matematikk!!). Dermed landet jeg på noe jeg hadde lagd før også; å hekle en løper.
Faktisk en løper jeg har lagd i flere farger tidligere; jeg har solgt en hvit en, men jeg har også heklet en grønn og en lilla. Jeg syns de er supersøte, og jeg fant at jeg hadde hvitt garn som burde være nok. Heldigvis holdt det. Veldig akkurat. Faktisk så akkurat at det ville ikke vært mulig å få en hel rad til, så her snakker vi flaks 😂 Så nå må jeg bare feste trådene, og så er den klar til salg (eller bruk om jeg ønsker det).
En søt hjerteløper i hvitt er dermed nesten klar – så nok en gang må jeg finne noe nytt å lage… 😂
Om du noen gang har holdt på med garn, om det er strikking eller hekling (eller sikkert andre garn-håndarbeid også), vil jeg tippe at du en eller annen gang har kjent på følelsen. At du må strikke så fort du bare kan – ikke fordi noen har bestilt noe av deg eller du må rekke å bli ferdig med en gave (skjønt, det er absolutt en mulighet det også), men fordi du er i ferd med å bli tom for garn.
Å være midt i et prosjekt og gå tom for garn er alltid litt krise. Det kan være ulike grunner til at det blir krisestemning, men det har alltid med garnet å gjøre. Enten så er ikke garnet i salg lenger, eller så har du kjøpt garnet av en liten lokal butikk som ikke sender, eller så har du fått garnet i gave og du aner ikke hvor det er mulig å få tak i det, eller så vet du at innfargingen du har ikke er mulig å få tak i… Poenget er jo at når en starter på et prosjekt er det lurt å være sikker på at du har nok garn av fargene du skal bruke.
Innfarging er for eksempel. Virker kanskje ikke så viktig, men selv om et garn har en fargekode fra fabrikk og dermed skal være lik i fargen, kan det være nyanseforskjeller i ulike innfarginger. Disse nyansene synes kanskje ikke ved første øyekast, men tro du meg – det synes veldig godt når arbeidet er ferdig! Så det er jo noe en prøver å unngå.
Grunnen til at jeg nå må strikke fort, er at vottene jeg jobber på nesten er tom for det røde nøstet – og jeg har en tupp og to tomler igjen å strikke. Så her er det bare å strikke så fort jeg kan så jeg rekker å strikke de siste delen før jeg blir tom for det røde garnet 😂
(Ja, jeg vet at garnet har den lengden det har enten jeg strikker fort eller sakte, men følelsen av at garnet vil rekke bare jeg strikker fort nok…)
Å få penger til jul er ikke det jeg får oftest eller mest av. Så på en måte glemmer jeg litt at det skjer fordi det er så uvant.
Penger en får i gave prøver jeg nemlig å holde unna det vanlige budsjettet som går til regninger, mat, bensin og alle av den typen ting. Gavepenger prøver jeg dermed å være litt mer fri med. At jeg kan bruke de på akkurat hva jeg vil – og det er mye jeg vil, så det å velge er ikke alltid like enkelt.
Denne gangen har jeg endt med å bruke noe av pengene til garn (ja, jeg vet jeg har en del garn, men det er så uoversiktelig – noe som føltes som en perfekt unnskyldning for å kjøpe litt mer garn 😂). Jeg har passet på å ikke bare kjøpe for å kjøpe, men å ha et mål med garnet jeg har kjøpt.
Smart-garnet har jeg kjøpt for å strikke en genser; jeg hadde nemlig igjen en del grått garn fra forrige genser jeg strikket så da tenker jeg å bruke det sammen med det røde jeg nå har kjøpt.
Perfect-garnet var på salg og jeg ville teste å strikke sokker med striper på leggene – noe jeg faktisk aldri har gjort før. Jeg krysser fingrene og håper det er nok til to par sokker
Dermed har jeg nok av prosjekter fremover for jeg har også flere påbegynte prosjekter… Burde virkelig ta et røsk å samle alle uferdige håndarbeid og alle sokker som må stoppes og ha det som et mål å faktisk bli ferdig med det. Noe sier meg at det vil være en stor jobb og ta en del tid…så kanskje jeg må prøve kjøpestopp på garn en stund igjen? (begrenset effekt for jeg finner stadig gode løsninger til å kunne kjøpe garn…)
Å bli kjent med mennesker på et nytt sted er ikke alltid det letteste; mye fordi et lite sted har færre steder å møte folk.
Et sted å møte folk jeg har funnet på mitt nye bosted, er på Frivilligsentralen. Der kan en komme uten at det forventes noe og skravle med hyggelige folk. Når en finner slike steder, er det hyggelig å kunne gi noe tilbake.
Så jeg har strikket sokker; nå er tredje par ferdig og klare for levering. Kanskje noen vil kjøpe sokkene jeg har strikket for Frivilligsentralen? Ikke vet jeg, men jeg håper jo det kommer til nytte i den lille butikken de har (som er full av mange spennende skatter).
Vikinggarn Sportsragg har jeg ikke strikket av før jeg strikket sokker for Frivilligsentralen, men garnet er mykt og godt å strikke med så det virker til å være et bra garn. Det trengs rett under tre nøster for å strikke et par sokker i størrelse 38-39 (så fem nøster burde holde til to par sokker?).
Det blir sikkert mer sokkestrikk fremover, men det er mange andre ting jeg også ønsker å strikke og hekle. Kanskje jeg senere også strikker (eller hekler?) noe mer for Frivilligsentralen – for det føles godt å kunne gi noe tilbake når jeg føler jeg har fått mye 🙂
Når en ikke har et mønster, må en lage et mønster. Sånn tenkte i alle fall jeg når jeg skulle strikke ny genser.
Endelig er den ferdig. Genseren altså, mønster er jeg ikke ferdig med å skrive ned forståelig for andre.
Garnet er Smart fra Sandnes garn, og de to fargene jeg har brukt er blå (5575) og grå (1042). Jeg brukte fire nøster blå og ni nøster grått garn. Selv om jeg er veldig fornøyd med resultatet har jeg to små kommentarer til designet som er enkle å justere. Fordi jeg alltid bruker skjorte under ullgenserne mine kunne armene vært et par centimeter kortere, og bolen kunne gjerne vært et par centimeter lengre.
Siden jeg ikke har strikket mest med å blande to farger, og jeg strikket ovenfra-og-ned, så ser jeg et forbedringspotensiale fordi der har jeg tidvis strammet litt for mye. Heldigvis er det mye bedre på armene, som jeg strikket etter bolen, så det er jo et tegn på at jeg allerede der hadde en forbedring. Tenk så mye bedre det vil bli neste gang!
Allerede har jeg brukt genseren flere dager og den føles bra. Faktisk så bra at jeg gjerne strikker en genser til i samme garnet (enn så lenge har jeg strikket meg fire ullgensere – alle i forskjellige garn; denne og den brune jeg strikket i Vesleull fra Solberg er favorittene) 🧶
Har noe akrylgarn som er så mykt at det må bli noe behagelig og koselig av det. Min første tanke var pledd; noe mykt en kan krølle seg sammen under – så det er det som er planen.
Første starten var bra, men siden jeg har en begrenset mengde med nøster ble første “utkast” for bredt – for lengden ville nok blitt litt kort. Målet er et pledd som har en passende rektangulær form (for kvadratiske pledd ser etter min mening litt pussige ut fordi det er ikke det jeg er vant til).
Om det vil bli såpass varmt jeg håper og ønsker, aner jeg ikke. Akrylgarn har jeg ikke jobbet mest med, og dette er litt kålete å hekle med fordi det deler seg lett når jeg jobber med det. Heldigvis går det greit så lenge jeg passer på å følge med og jobber litt saktere… Jeg tenkte at når jeg første hadde startet på et nøste (og brukt hele nøste), kunne jeg like gjerne bare fortsette fra andre enden siden jeg likevel skulle endre hele greia. Da slapp jeg å ta opp alt og nøste det opp før jeg startet igjen.
Det er ikke første gangen jeg har startet på et prosjekt fra begge endene av et nøste for å si det sånn. En grei måte å gjøre det på når jeg uansett vet jeg kommer til å bruke hele nøstet.
Håndarbeid er arbeid som ofte tar tid. Om en skal selge det, får en ofte ikke akkurat den beste timebetalingen for å si det sånn.
Er det forskjell på kvinnelig og mannlig håndarbeid? Vel, i mitt sinn har jeg delt en del håndarbeid opp på den måten, men det betyr ikke at det kun kan gjøres av en av dem. Som kvinnelig håndarbeid vil jeg ofte kategorisere strikking, hekling og den typen ting. Mannlig håndarbeid tenker jeg på som diverse tre-arbeider som dreiing, treskjæring, knivlaging og lignende.
Sikkert ikke alle som er enige med meg, men i forhold til hva jeg ser rundt omkring stemmer det ganske så godt selv om det selvfølgelig er mannfolk som strikker og kvinnfolk som lager kniver.
Hvorfor påstår jeg at det er kvinnelig håndarbeid som er på billigsalg – hva med det mannfolkene lager?
Vel, nå er jeg riktignok ikke på noen facebook-gruppper hvor det diskuteres priser på knivlaging, dreiing og den typen ting, men jeg er på facebook-grupper hvor det diskuteres priser på strikking og hekling. Trenden der ser ut til å være at du kan ta betalt for garnet, og litt ekstra. Akkurat hvor mye ekstra er det varierte meninger om, men en del går ut fra en “meter-pris”. En må uansett unngå å prise seg for høyt for da er det “ingen” som vil kjøpe det. Helst skal en nesten ta så lav pris som mulig, for “alle” vet jo at det ikke er mulig å tjene penger på å selge strikkingen sin – så det vil uansett bare være en hobby.
Den typen prissetting gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er en trend jeg ser. Når jeg har vært rundt på ulike markeder og sett priser der, så er det tydelig at det jeg refererer til som mannlig håndarbeid selges for en høyere pris. Riktignok har jeg ikke spurt hvordan de priser varene sine, men jeg vet at om ikke alle – så i alle fall de fleste typer håndarbeid – tar mye tid.
For strikking ser det heller ikke ut til at verken tidsbruk eller vanskelighetsgrad spiller inn i størst grad på prissettingen, noe som egentlig forundrer meg litt. Kan det ha noe å gjøre med at vi ikke tar oss tid til å fortelle folk om hvor mye tid det faktisk tar, eller hvor innviklet enkelte ting faktisk er?
Ta et helt enkelt par sokker som eksempel. (om jeg priser meg dyrt eller billig kommer sikkert også ann på øyet som ser) På sokkene på bildet over brukte jeg tre nøster Drops Fabel; ett nøste koster 20 kroner, så garnet til disse sokkene kostet meg totalt kr 60. Farten på strikkingen min vil jeg tro er ganske gjennomsnittlig, og dette er ikke innviklede sokker å strikke (garnet er flerfarget). Likevel tror jeg at jeg brukte omtrent 20 timer på de. Så “timebetalingen” min for å strikke de sokkene er (140/20=7) kroner 7,- Dette er selvfølgelig noe som vil variere ut fra garnpris, arbeidstimer, og type gjenstand – og hvor rask den som lager gjenstanden er.
Nei, jeg forventer ikke minimumslønn i timebetaling når det kommer til håndarbeidet mitt, men jeg skulle ønske flere visste hvor dårlig betalt det faktisk er, og jeg skulle ønske at vi sluttet å undervurdere kanskje spesielt kvinnelig håndarbeid.
Kanskje vi burde være mer åpne om hvor mye vi faktisk “tjener” på det vi lager i form av å sette en timepris på arbeidet vårt?
(om du lurer på hva jeg har til salgs og hvordan mine priser er – så kan du se det her)
Det er utrolig hva en kan finne av ting selv om en ikke leter. Jeg har jo kjøpt et gammelt hus med låve og garasje. Funnet ting diverse steder har jeg også gjort (stuemøbler på låven, to bord og et oppheng i garasjen).
Grunnen (unnskyldningen?) til at jeg trenger en sau fant jeg på loftet – der var det et par karder. Så jeg trenger en sau så jeg kan få ull. Etter det vil jeg (selvfølgelig) trenge en rokk så jeg kan spinne garnet.
Skjønt, før jeg får meg en sau burde jeg uansett ha et sted den kan bo for selv om noen typer sauer fint kan klare seg ute i kulda er de nødt til å ha et sted hvor de kan gå inn om de ønsker.
Enn så lenge får jeg dermed holde meg til å drømme; om sau, karding av ull, spinning av ull og alt annet som følger med frem til jeg kan strikke votter av ull fra egne sauer 🐑
Her om dagen ble jeg ferdig med å strikke (og feste trådene) på det første sokkeparet jeg har strikket til Frivilligsentralen. Siden jeg ikke helt klarer å begrense meg, hadde jeg tatt med meg garn til tre par. Trodde jeg.
Par nummer to er i Vikinggarn Sportsragg i en dyp lillafarge. Et garn jeg ikke har strikket med før, men som jeg innser at jeg liker godt. Myke og gode vil de i alle fall bli. Alle nøstene hadde magebånd så jeg vet at de er like – så det er jo en fordel.
Garnet jeg tok med til par nummer tre fikk jeg nemlig en liten utfordring med. Der hadde ikke alle nøstene magebånd, og selv om jeg trodde de var like – så var de ikke det. Enten må jeg dermed levere de tilbake ustrikket, eller så får jeg se om det er så jeg kan bytte inn så jeg får like sokker. (satser på det siste)
Endelig er jeg ferdig med å feste alle trådene på min nye genser!
Mønsteret er ganske enkelt, men jeg er ikke vant til å strikke med flere farger så der fargene mikses er det blitt litt bulkete. Selv om jeg gjorde så godt jeg kunne med å ikke stramme tråden, var det veldig uvant å bytte på hvilken tråd jeg brukte. Dermed er det i alle fall foreløpig en ganske bulkete genser.
Forhåpentligvis vil garnet “roe” seg litt når jeg får kjørt den en runde i vaskemaskinen. Spent på det for å si det sånn. Akkurat hvordan resultatet av det blir, om det blir mindre bulkete, vil jeg jo ikke vite før genseren er tørr igjen.
Garnet jeg har brukt er Smart fra Sandnes garn. Totalt brukte jeg fire nøster av blåfargen (5575) og ni nøster av gråfargen (1042).
Nesten “som vanlig” hadde jeg ikke et mønster, så jeg gjorde så godt jeg kunne. Når jeg prøvde den på første gangen hadde jeg noen kommentarer, men jeg har også en tro på at en del av tingene vil gå seg til etter vask og litt bruk. Halsen var noe trang, men jeg tipper den vil vide seg ut litt ved bruk. Ermene kunne kanskje vært en cm kortere, mens bolen kunne kanskje vært en cm eller to lengre.
Heldigvis kan jeg alltids strikke en genser til som er ganske lik hvor jeg kan gjøre eventuelle endringer jeg ønsker. Det er en av de store fordelen med å strikke sine egne klær – en kan tilpasse de (om en vet hvordan en endrer mønster og gjør mye matematikk…).
