Å bli kjent med mennesker på et nytt sted er ikke alltid det letteste; mye fordi et lite sted har færre steder å møte folk.
Et sted å møte folk jeg har funnet på mitt nye bosted, er på Frivilligsentralen. Der kan en komme uten at det forventes noe og skravle med hyggelige folk. Når en finner slike steder, er det hyggelig å kunne gi noe tilbake.
Så jeg har strikket sokker; nå er tredje par ferdig og klare for levering. Kanskje noen vil kjøpe sokkene jeg har strikket for Frivilligsentralen? Ikke vet jeg, men jeg håper jo det kommer til nytte i den lille butikken de har (som er full av mange spennende skatter).
Vikinggarn Sportsragg har jeg ikke strikket av før jeg strikket sokker for Frivilligsentralen, men garnet er mykt og godt å strikke med så det virker til å være et bra garn. Det trengs rett under tre nøster for å strikke et par sokker i størrelse 38-39 (så fem nøster burde holde til to par sokker?).
Det blir sikkert mer sokkestrikk fremover, men det er mange andre ting jeg også ønsker å strikke og hekle. Kanskje jeg senere også strikker (eller hekler?) noe mer for Frivilligsentralen – for det føles godt å kunne gi noe tilbake når jeg føler jeg har fått mye
Når en ikke har et mønster, må en lage et mønster. Sånn tenkte i alle fall jeg når jeg skulle strikke ny genser.
Endelig er den ferdig. Genseren altså, mønster er jeg ikke ferdig med å skrive ned forståelig for andre.
Garnet er Smart fra Sandnes garn, og de to fargene jeg har brukt er blå (5575) og grå (1042). Jeg brukte fire nøster blå og ni nøster grått garn. Selv om jeg er veldig fornøyd med resultatet har jeg to små kommentarer til designet som er enkle å justere. Fordi jeg alltid bruker skjorte under ullgenserne mine kunne armene vært et par centimeter kortere, og bolen kunne gjerne vært et par centimeter lengre.
Siden jeg ikke har strikket mest med å blande to farger, og jeg strikket ovenfra-og-ned, så ser jeg et forbedringspotensiale fordi der har jeg tidvis strammet litt for mye. Heldigvis er det mye bedre på armene, som jeg strikket etter bolen, så det er jo et tegn på at jeg allerede der hadde en forbedring. Tenk så mye bedre det vil bli neste gang!
Allerede har jeg brukt genseren flere dager og den føles bra. Faktisk så bra at jeg gjerne strikker en genser til i samme garnet (enn så lenge har jeg strikket meg fire ullgensere – alle i forskjellige garn; denne og den brune jeg strikket i Vesleull fra Solberg er favorittene)
Har noe akrylgarn som er så mykt at det må bli noe behagelig og koselig av det. Min første tanke var pledd; noe mykt en kan krølle seg sammen under – så det er det som er planen.
Første starten var bra, men siden jeg har en begrenset mengde med nøster ble første “utkast” for bredt – for lengden ville nok blitt litt kort. Målet er et pledd som har en passende rektangulær form (for kvadratiske pledd ser etter min mening litt pussige ut fordi det er ikke det jeg er vant til).
Om det vil bli såpass varmt jeg håper og ønsker, aner jeg ikke. Akrylgarn har jeg ikke jobbet mest med, og dette er litt kålete å hekle med fordi det deler seg lett når jeg jobber med det. Heldigvis går det greit så lenge jeg passer på å følge med og jobber litt saktere… Jeg tenkte at når jeg første hadde startet på et nøste (og brukt hele nøste), kunne jeg like gjerne bare fortsette fra andre enden siden jeg likevel skulle endre hele greia. Da slapp jeg å ta opp alt og nøste det opp før jeg startet igjen.
Det er ikke første gangen jeg har startet på et prosjekt fra begge endene av et nøste for å si det sånn. En grei måte å gjøre det på når jeg uansett vet jeg kommer til å bruke hele nøstet.
Håndarbeid er arbeid som ofte tar tid. Om en skal selge det, får en ofte ikke akkurat den beste timebetalingen for å si det sånn.
Er det forskjell på kvinnelig og mannlig håndarbeid? Vel, i mitt sinn har jeg delt en del håndarbeid opp på den måten, men det betyr ikke at det kun kan gjøres av en av dem. Som kvinnelig håndarbeid vil jeg ofte kategorisere strikking, hekling og den typen ting. Mannlig håndarbeid tenker jeg på som diverse tre-arbeider som dreiing, treskjæring, knivlaging og lignende.
Sikkert ikke alle som er enige med meg, men i forhold til hva jeg ser rundt omkring stemmer det ganske så godt selv om det selvfølgelig er mannfolk som strikker og kvinnfolk som lager kniver.
Hvorfor påstår jeg at det er kvinnelig håndarbeid som er på billigsalg – hva med det mannfolkene lager?
Vel, nå er jeg riktignok ikke på noen facebook-gruppper hvor det diskuteres priser på knivlaging, dreiing og den typen ting, men jeg er på facebook-grupper hvor det diskuteres priser på strikking og hekling. Trenden der ser ut til å være at du kan ta betalt for garnet, og litt ekstra. Akkurat hvor mye ekstra er det varierte meninger om, men en del går ut fra en “meter-pris”. En må uansett unngå å prise seg for høyt for da er det “ingen” som vil kjøpe det. Helst skal en nesten ta så lav pris som mulig, for “alle” vet jo at det ikke er mulig å tjene penger på å selge strikkingen sin – så det vil uansett bare være en hobby.
Den typen prissetting gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er en trend jeg ser. Når jeg har vært rundt på ulike markeder og sett priser der, så er det tydelig at det jeg refererer til som mannlig håndarbeid selges for en høyere pris. Riktignok har jeg ikke spurt hvordan de priser varene sine, men jeg vet at om ikke alle – så i alle fall de fleste typer håndarbeid – tar mye tid.
For strikking ser det heller ikke ut til at verken tidsbruk eller vanskelighetsgrad spiller inn i størst grad på prissettingen, noe som egentlig forundrer meg litt. Kan det ha noe å gjøre med at vi ikke tar oss tid til å fortelle folk om hvor mye tid det faktisk tar, eller hvor innviklet enkelte ting faktisk er?
Ta et helt enkelt par sokker som eksempel. (om jeg priser meg dyrt eller billig kommer sikkert også ann på øyet som ser) På sokkene på bildet over brukte jeg tre nøster Drops Fabel; ett nøste koster 20 kroner, så garnet til disse sokkene kostet meg totalt kr 60. Farten på strikkingen min vil jeg tro er ganske gjennomsnittlig, og dette er ikke innviklede sokker å strikke (garnet er flerfarget). Likevel tror jeg at jeg brukte omtrent 20 timer på de. Så “timebetalingen” min for å strikke de sokkene er (140/20=7) kroner 7,- Dette er selvfølgelig noe som vil variere ut fra garnpris, arbeidstimer, og type gjenstand – og hvor rask den som lager gjenstanden er.
Nei, jeg forventer ikke minimumslønn i timebetaling når det kommer til håndarbeidet mitt, men jeg skulle ønske flere visste hvor dårlig betalt det faktisk er, og jeg skulle ønske at vi sluttet å undervurdere kanskje spesielt kvinnelig håndarbeid.
Kanskje vi burde være mer åpne om hvor mye vi faktisk “tjener” på det vi lager i form av å sette en timepris på arbeidet vårt?
(om du lurer på hva jeg har til salgs og hvordan mine priser er – så kan du se det her)
Det er utrolig hva en kan finne av ting selv om en ikke leter. Jeg har jo kjøpt et gammelt hus med låve og garasje. Funnet ting diverse steder har jeg også gjort (stuemøbler på låven, to bord og et oppheng i garasjen).
Grunnen (unnskyldningen?) til at jeg trenger en sau fant jeg på loftet – der var det et par karder. Så jeg trenger en sau så jeg kan få ull. Etter det vil jeg (selvfølgelig) trenge en rokk så jeg kan spinne garnet.
Skjønt, før jeg får meg en sau burde jeg uansett ha et sted den kan bo for selv om noen typer sauer fint kan klare seg ute i kulda er de nødt til å ha et sted hvor de kan gå inn om de ønsker.
Enn så lenge får jeg dermed holde meg til å drømme; om sau, karding av ull, spinning av ull og alt annet som følger med frem til jeg kan strikke votter av ull fra egne sauer
Her om dagen ble jeg ferdig med å strikke (og feste trådene) på det første sokkeparet jeg har strikket til Frivilligsentralen. Siden jeg ikke helt klarer å begrense meg, hadde jeg tatt med meg garn til tre par. Trodde jeg.
Par nummer to er i Vikinggarn Sportsragg i en dyp lillafarge. Et garn jeg ikke har strikket med før, men som jeg innser at jeg liker godt. Myke og gode vil de i alle fall bli. Alle nøstene hadde magebånd så jeg vet at de er like – så det er jo en fordel.
Garnet jeg tok med til par nummer tre fikk jeg nemlig en liten utfordring med. Der hadde ikke alle nøstene magebånd, og selv om jeg trodde de var like – så var de ikke det. Enten må jeg dermed levere de tilbake ustrikket, eller så får jeg se om det er så jeg kan bytte inn så jeg får like sokker. (satser på det siste)
Endelig er jeg ferdig med å feste alle trådene på min nye genser!
Mønsteret er ganske enkelt, men jeg er ikke vant til å strikke med flere farger så der fargene mikses er det blitt litt bulkete. Selv om jeg gjorde så godt jeg kunne med å ikke stramme tråden, var det veldig uvant å bytte på hvilken tråd jeg brukte. Dermed er det i alle fall foreløpig en ganske bulkete genser.
Forhåpentligvis vil garnet “roe” seg litt når jeg får kjørt den en runde i vaskemaskinen. Spent på det for å si det sånn. Akkurat hvordan resultatet av det blir, om det blir mindre bulkete, vil jeg jo ikke vite før genseren er tørr igjen.
Garnet jeg har brukt er Smart fra Sandnes garn. Totalt brukte jeg fire nøster av blåfargen (5575) og ni nøster av gråfargen (1042).
Nesten “som vanlig” hadde jeg ikke et mønster, så jeg gjorde så godt jeg kunne. Når jeg prøvde den på første gangen hadde jeg noen kommentarer, men jeg har også en tro på at en del av tingene vil gå seg til etter vask og litt bruk. Halsen var noe trang, men jeg tipper den vil vide seg ut litt ved bruk. Ermene kunne kanskje vært en cm kortere, mens bolen kunne kanskje vært en cm eller to lengre.
Heldigvis kan jeg alltids strikke en genser til som er ganske lik hvor jeg kan gjøre eventuelle endringer jeg ønsker. Det er en av de store fordelen med å strikke sine egne klær – en kan tilpasse de (om en vet hvordan en endrer mønster og gjør mye matematikk…).
Ja, jeg har testet symaskinen min og den fungerte og jeg klarte å sy rett frem.
Det betyr ikke at det er jeg som har sydd det jeg nå tester ut. Min søster har nemlig også en symaskin – og hun er definitivt bedre til å sy enn det jeg er (hun har sydd i mange år). Vi var alle samlet i jula og da kom det opp at jeg har alle de små ting jeg bruker når jeg holder på med håndarbeid samlet i en liten plastpose – noe som til en viss grad er praktisk, men pent kan jeg ikke påstå at det er. Så jeg har ønsket meg noe annet; noe som er penere enn en plastpose, men også praktisk.
Heldigvis for meg liker min søster å finne ut av ting og å sy. Hun målte litt, vi snakket litt og her om dagen kom resultatet. Tre små mapper med glidelåser. Den minste blir til de minste tingene; synåler, maskemarkører, pinnestopper og lignende. Av de to større kommer jeg nok bare til å bruke en av gangen. Siden den ene er lagd av en gammel paraply er den faktisk vanntett! (ja, min søster har fantasien i behold!)
Den største vil bli brukt til de større tingene; saks, blyant, målebånd, diverse andre mindre ting og den lille mappen. Flaks for meg at min søster kan sy (du vet, før jeg lærer selv – og det vil nok ta en del år fordi det er ikke det jeg fokuserer på…) (og at hun tar vare på gamle olabukser – for jeg tror det er det de to blå er lagd av )
Problemet er at jeg ikke har nok garn. Hadde jeg strikket kunne det nok kanskje vært nok garn, men hekling ser ut til å bruke mer garn. Om jeg bare kunne bestilt et nøste til av hver farge på nett, ville det vært et lite irritasjonsmoment jeg kunne levd greit med. Problemet er at de to fargene ikke lenger finnes i salg – i alle fall ikke som jeg kan se.
Så da har jeg en utfordring – vil jeg aldri bli ferdig eller vil jeg klare å få tak i garnet noe annet sted på ett eller annet vis? Noe av grunnen er ganske enkel – jeg ante ikke hvor mye garn jeg ville bruke – og jeg hadde bare to nøster av hver farge. Garnet i seg selv er godt å jobbe med, men det er bittelitt pusete så å rekke opp igjen er ikke et alternativ. Så da satt jeg her da, med to uferdige prosjekt jeg mangler garn til 🥹
I høst heklet jeg gardinkapper til kjøkkenet som jeg ble veldig fornøyd med. At det trekker fra vinduer er kanskje ikke så rart når de ikke akkurat er nye for å si det sånn, så jeg tenkte at jeg burde finne en løsning.
Så nå tetter det seg til ved at jeg har heklet litt mer. Jeg liker tanken, men utførelsen har noen forbedringsmuligheter. Ved å hekle en bredde som dekket hele vinduet og bittelitt på utsiden på kantene, får jeg dempet noe av den kjølige luften. Mønsteret liker jeg også.
Noe jeg ikke tenkte over var at ved å lage en horisontal bredde ble det veldig tett. Så en forbedring vil være å heller hekle to horisontale som jeg kan trekke fra hverandre når sola skinner – da vil det heller ikke føles så tett som denne gjør. Dessuten tror jeg at det vil se bedre ut for nå ser det nesten litt strengt ut.
Fordelen med denne nedre vinduskappen er at jeg ikke har festet trådene – ei heller strøket den før jeg hang den opp. Så det vil ikke være noe problem å rekke den opp og gjøre om på den så den blir mer optimal i forhold til det jeg ønsker. Det er en annen fordel med håndarbeid – om en ikke er fornøyd med resultatet er det bare å ta det opp igjen og gjøre det på nytt
(du vet, før jeg lærer selv – og det vil nok ta en del år fordi det er ikke det jeg fokuserer på…) (og at hun tar vare på gamle olabukser – for jeg tror det er det de to blå er lagd av 
