Når jeg begynte å ha klokke på armen er jeg litt usikker på, men tror jeg var sånn 5-6 år. Etter det har jeg alltid hatt klokke på armen – praktisk å alltid ha mulighet til å sjekke hvor mye klokka er. Ulempen er at den føles som en integrert del av meg – så når den stopper fordi batteriet må byttes vet jeg aldri helt hvor jeg skal gjøre av meg.
Jeg klarer ikke å gå uten klokke fordi det rett og slett føles som en del av meg mangler. Jeg kan ikke ha klokka på armen fordi da blir det konstant forvirring fordi den har stoppet – så jeg ikke har den fjerneste anelse om hva klokka er. Den midlertidige løsningen blir dermed å snu klokka så jeg ser låsen på klokka istedefor å kunne umiddelbart se hva klokka er (som jo er feil uansett…).
Ofte så får en beskjed hos urmakeren at det tar så og så lang tid før de er ferdige når batteriet skal skiftes, men jeg venter alltid. Så avhengig er jeg tydeligvis. Noe annet jeg alltid gjør er at jeg går til en urmaker for å bytte batteri – det er sikkert mange flinke folk som jobber i klokkebutikker, men jeg har vært litt uheldig. Batteribytte i klokkebutikk har resultert for meg at klokka ble ødelagt, så jeg er glad det fremdeles er urmakere som virkelig vet hva de holder på med.
Har du klokke på armen eller bruker du bare mobilen?
Tall er noe som alltid har fascinert meg, og topplisten på blogg kan være interessant til tider den også (selv om favoritten av tall å studere er personlig økonomi). Så takk til de som hjalp meg å komme dit!
I går la jeg ut et innlegg som på mange måter har mye med personlig økonomi å gjøre uten at jeg nevnte det spesifikt. For hele åtte år siden i går flyttet jeg nemlig inn i min første bolig (jeg skriver første fordi jeg har et mål om å etterhvert ha et småbruk, men må nok ha en enebolig med stor hage først så jeg bare tar ett steg av gangen opp læringskurven).
Utrolig nok havnet jeg helt oppe på 80. plass! Absolutt gøy, men heldigvis er det ikke derfor jeg blogger. Jeg blogger fordi jeg liker å skrive og ta bilder – å ha et sted å uttrykke meg er noe jeg trives med. Totalt sett har jeg blogget siden 2011 (!), men denne bloggen startet jeg i 2016 om jeg ikke husker feil.
Har du noen typer tall du er mer fascinert av enn andre?
17. mai. Norges nasjonaldag. Dagen som har mange tradisjoner for de fleste av oss. Dagen som i fjor ble litt mindre enn vi er vant med. Dagen som i dag også blir litt mindre enn vi er vant med. Det er likevel fullt mulig å feire.
Ta på deg fintøyet. Ha sosial avstand, men kos deg likevel sammen med folk du setter pris på. La det norske flagget vaie og rop HURRA så høyt du bare kan. Spis litt ekstra god mat og la dagen være en spesiell dag. Vi feirer tross alt landet vårt.
For åtte år siden flyttet jeg inn i min nåværende bolig. Utrolig at det har blitt så lenge. Så mye har endret seg i løpet av de årene.
15. mai fikk jeg nøklene. Jeg jobbet den dagen, men hadde pakket en eske jeg hadde med meg i bilen som skulle være det første jeg flyttet inn i huset. I dag husker jeg ikke hva som var i den esken og det var heller ikke poenget. Poenget var at noe skulle inn.
Dagen etter, så for akkurat åtte år siden, var den store flyttedagen. Jeg hadde tatt meg fri fra jobb og fikk hjelp fra mine foreldre. Det meste var pakket, men jeg var tidlig oppe den dagen for å pakke sammen de siste tingene. Foreldrene mine kom med hver sin bil og pappa hadde henger. Vi lempet ting i bilene og pakket de så fulle vi bare kunne. Mens min far og jeg kjørte til huset mitt og lempet alt inn midt på stuegulvet (det ble en ganske så stor haug…), var min mor igjen i leiligheten jeg hadde bodd i. Innsatsen hun gjorde for å vaske ut av den leiligheten var fantastisk!
Første runde min far og jeg hadde til ny bolig var da jeg møtte min første nabo. Det var litt kronglete å rygge med henger, så vi hektet den av bilen for å trille den inn. Siden jeg ikke er så fysisk sterk, innså vi raskt at det kunne være lurt med et ekstra sett hender. Heldigvis var naboen hyggelig og behjelpelig og alt ordnet seg.
Flyttedagen var lang. Jeg hadde startet den dagen før klokka syv om morgenen, men var ikke ferdig før langt over midnatt. Så 17. mai for åtte år siden var det lite feiring for min del, utpakking derimot – gjorde jeg hele dagen.
Selv om jeg har ønsket meg småbruk i mange år, er jeg takknemlig for huset jeg bor i og alt jeg har lært mens jeg har bodd her. Jeg har et håp om at det ikke tar åtte nye år før jeg kommer meg nærmere drømmen, men jeg vet også at jeg fremdeles har mye jeg kan lære her.
Jeg håper du bor på en måte du trives med og takk for at du leser.
24 snegler så langt i dag. Det er “fordelen” med en våt tidlig morgen – sneglene er ute og dermed lettere å se.
Krigen startet her om dagen – jeg tittet ut av vinduet på kvelden og så en snegle i blomsterbedet. De spiser blomstene mine – jeg dreper dem. Kanskje ikke helt rettferdig, men så er det mye her i livet som ikke er rettferdig. Noen år er jeg ikke like flink til å holde krigslysten på topp og det har ofte endt med at sneglene vinner både alle slagene og den totale krigen.
Om jeg startet tidlig nok i år til å vinne mange slag tror jeg nok, men om jeg vinner krigen er jeg mer usikker på. Uansett så blir jeg kvitt mange av krigerne deres. Tross alt er det ikke en rettferdig krig – jeg er en og de er ??? utallige…
Likevel, jeg har ikke tenkt til å gi meg. Jeg vil beskytte plantene mine så godt det lar seg gjøre, men jeg holder meg unna gift – hvem vet hva det kan påføre andre jeg ønsker å beholde?
Sloss du mot snegler i din hage?
Takk for at du leser, og så håper jeg at du har en fin helg!
For tiden jobber jeg noe mindre, og siden det var Kristi Himmelfartsdag i går og jeg ikke har vært på jobb i dag, så føles det som om det er søndag i dag. Bortsett fra at jeg startet dagen med en liten tur på butikken (manglet hvetemel for å få bakt – som jeg har endt opp med å ikke gjøre i dag likevel), har jeg hatt en rolig dag.
I går startet jeg prosessen med å tilvenne tomatplantene mine et liv ute i friskluft.
Noen av dem ser dessverre litt triste ut, men kanskje de blir gladere når de endelig får flytte ut om noen dager?
Jeg har ryddet i et blomsterbed og plantet de siste stemorsblomstene jeg hadde kjøpt. Fant ut at jeg ikke fikk klipt grasset i dag (etter noen dager med regn er det et stort behov…) fordi det var tomt for bensin til gressklipperen. Så får fylle kanna neste gang jeg er i nærheten av en bensinstasjon. Dårlig planlegging, men det er jo bare å ta det senere.
Det har vært overraskende varmt ute i dag, så jeg tror klesvasken klarer å tørke helt på snora ute før jeg tar den inn. Elsker utetørk av klesvask!
Takk for at du leser. Har du hatt fri i dag så du også har søndagsfølelsen?
Frem til i fjor høst har jeg skiftet dekk på bilen selv (nesten i alle fall; alltid med assistanse av min far). Da gikk jeg nemlig til det skrittet å betale noen andre for å gjøre det for meg. Det føltes ganske merkelig. Lenge har jeg tenkt: hvorfor betale noen for å skifte dekk når jeg like godt kan gjøre det selv?
Tankegangen endre seg litt. For to år siden knakk min far en bolt når vi byttet dekk – den satt litt godt fast og ting skjer når en må ta i litt… Gangen etter ville jeg gjøre tilnærmet alt selv fordi det ble litt mye styr for å få ut en knekt bolt (og jeg likte ikke følelsen av å kjøre med et dekk hvor bare tre av fire bolter ble brukt). Faren min stod og kun var konsulent – og tror du ikke at jeg (!!!!) klarte å knekke en bolt… Selv om jeg ble fortvilet hadde jeg også full forståelse for at min far begynte å le 😂
Da fant jeg ut at jeg ikke ville risikere det enda en gang (kunne jo fått min mor til også å knekke en bolt så vi alle hadde prøvd…). Så fra i fjor høst bestemte jeg meg for at å betale noen for å skifte mellom sommer- og vinterdekk på bilen er helt greit. Det koster ikke SÅ mye, så den kostnaden blir uansett mindre enn frustrasjonen ved å knekke en bolt…
Har du skiftet dekk på bilen (om du har bil) – og gjør du det selv eller betaler du noen for å gjøre det?
Både vår og høst både gruer og gleder jeg meg til årstidene som skifter. At det blir kaldere så jeg kan fyre opp i vedovnen. At det blir varmere og jeg lurer på om jeg vil fyre opp i ovnen eller om jeg kan la være.
I løpet av sommeren pleier jeg å gå turer hvor jeg samler kongler som jeg bruker som opptenningsmateriale. Aller best er selvfølgelig kongler som har tørket lenge og blitt skikkelig knusktørre før jeg bruker dem. Det er to ulike ulemper med konglene – den første er om de ikke er tørre nok, den andre er at om de er tørre nok har de en tendens til å drysse frø…
Å ha en pappeske med kongler i stua syns jeg ikke ser så pent ut, så jeg er heldig nok til å ha en far som liker å lage ting. Så for flere år siden lagde han en bøtte til meg som jeg har konglene i. Den både holder frøene så de ikke forsvinner overalt, men den ser også fin ut.
Fordi jeg liker at å fyre opp er så enkelt som mulig bruker jeg alltid et ark med avispapir. Derav bunken med aviser under bøtta. Avishaugen fjerner jeg når fyringstiden er over for våren, men bøtta står alltid og viser seg fram.
Gåturer er noe jeg liker, og mulighetene er uendelige. Kan innrømme at jeg foretrekker oppholdsvær – kan jeg få sol som på bildet over er det noe jeg setter pris på.
Denne blodripsen (jeg tror i alle fall det er det) er alltid den første til å blomstre, og det så til de grader. Et rosa hjørne som lyser opp hele hagen føles det som.
Det lille kirsebærtreet (som nesten alltid står i skyggen så det er ikke rart det ikke vokser så fort) jobber også med saken. En liten stund var jeg redd at det hadde tatt kvelden, men det nekter heldigvis å gi seg.
Stemorsblomstene i blomsterbedet står foreløpig i ganske ensom majestet, men de skal få selskap veldig snart.
Lenge ville jeg ikke ha løvetann i gressplenen, men jeg har innsett at jeg liker å tenke at sola er på besøk i hagen min. De ser jo litt ut som det – en liten sol som står og skinner så gult den bare kan. Ikke sånn å forstå at jeg har tenkt å la dem ta over, men en liten her og der er godt for bier og andre som har lyst på nektar i starten av sesongen.
