Det er helg, det er sol og hagen blomstrer.
Denne blodripsen (jeg tror i alle fall det er det) er alltid den første til å blomstre, og det så til de grader. Et rosa hjørne som lyser opp hele hagen føles det som.
Det lille kirsebærtreet (som nesten alltid står i skyggen så det er ikke rart det ikke vokser så fort) jobber også med saken. En liten stund var jeg redd at det hadde tatt kvelden, men det nekter heldigvis å gi seg.
Stemorsblomstene i blomsterbedet står foreløpig i ganske ensom majestet, men de skal få selskap veldig snart.
Lenge ville jeg ikke ha løvetann i gressplenen, men jeg har innsett at jeg liker å tenke at sola er på besøk i hagen min. De ser jo litt ut som det – en liten sol som står og skinner så gult den bare kan. Ikke sånn å forstå at jeg har tenkt å la dem ta over, men en liten her og der er godt for bier og andre som har lyst på nektar i starten av sesongen.
Takk for at du leser.
nydelige bilder:-)
Takk