For åtte år siden flyttet jeg inn i min nåværende bolig. Utrolig at det har blitt så lenge. Så mye har endret seg i løpet av de årene.
15. mai fikk jeg nøklene. Jeg jobbet den dagen, men hadde pakket en eske jeg hadde med meg i bilen som skulle være det første jeg flyttet inn i huset. I dag husker jeg ikke hva som var i den esken og det var heller ikke poenget. Poenget var at noe skulle inn.
Dagen etter, så for akkurat åtte år siden, var den store flyttedagen. Jeg hadde tatt meg fri fra jobb og fikk hjelp fra mine foreldre. Det meste var pakket, men jeg var tidlig oppe den dagen for å pakke sammen de siste tingene. Foreldrene mine kom med hver sin bil og pappa hadde henger. Vi lempet ting i bilene og pakket de så fulle vi bare kunne. Mens min far og jeg kjørte til huset mitt og lempet alt inn midt på stuegulvet (det ble en ganske så stor haug…), var min mor igjen i leiligheten jeg hadde bodd i. Innsatsen hun gjorde for å vaske ut av den leiligheten var fantastisk!
Første runde min far og jeg hadde til ny bolig var da jeg møtte min første nabo. Det var litt kronglete å rygge med henger, så vi hektet den av bilen for å trille den inn. Siden jeg ikke er så fysisk sterk, innså vi raskt at det kunne være lurt med et ekstra sett hender. Heldigvis var naboen hyggelig og behjelpelig og alt ordnet seg.
Flyttedagen var lang. Jeg hadde startet den dagen før klokka syv om morgenen, men var ikke ferdig før langt over midnatt. Så 17. mai for åtte år siden var det lite feiring for min del, utpakking derimot – gjorde jeg hele dagen.
Selv om jeg har ønsket meg småbruk i mange år, er jeg takknemlig for huset jeg bor i og alt jeg har lært mens jeg har bodd her. Jeg har et håp om at det ikke tar åtte nye år før jeg kommer meg nærmere drømmen, men jeg vet også at jeg fremdeles har mye jeg kan lære her.
Jeg håper du bor på en måte du trives med og takk for at du leser.
