Løperen jeg hekler på, er på god vei. Innså nettopp at jeg må ha fire mønster, selv om jeg kanskje kunne ønske meg tre eller fem. Sånn er det i håndarbeid – matematikken må stemme – noe som ikke alltid er like enkelt. Det begynner å bli mange år siden jeg hadde matte på skolen, men jeg kan fremdeles noe (men skulle ønske jeg kunne mer for da ville en del av håndarbeidet blitt lettere).
En trenger ikke alltid bruke mønster om en kan bruke hodet, men et utgangspunkt er uansett en fordel. En trenger heller ikke nødvendigvis å bruke et mønster til akkurat det som det er laget til, men en kan ta et mønster å bruke det til noe annet. Det er så mange ulike varianter og alternativer at bare fantasien setter grenser (og matematikken da…den kommer en ikke utenom i håndarbeidet).
Etter at jeg tok den drastiske avgjørelsen med å rekke opp alt jeg hadde gjort på løperen, er jeg nå snart tilbake til der jeg var. Jeg hekler stort sett ganske jevnt, men sliter ofte med at starten blir mye løsere. Så trikset er å bruke en mindre nål i starten og etter noen rader bruke nålen jeg tenker å bruke på resten. Det fungerer veldig bra – så lenge jeg husker å gjøre det.
Så starten og fortsettelsen ser nå ganske så lik ut. Ja, det er håndlagd så det vil alltid være noen små forskjeller, men målet er jo å få det så jevnt som mulig. Med å rekke opp “mistet jeg” dager med arbeid, men igjen venter og jeg bruker garn jeg allerede har så det er helt greit. Jeg koser meg med å hekle denne løperen med et mønster som egentlig skal være på et sengeteppe.
I går nevnte jeg at jeg kanskje kom til å gjøre noe drastisk: rekke opp løperen jeg hadde heklet på i flere dager fordi det ikke var jevnt nok fra starten. Så gjorde jeg det. Jeg gjennomførte den drastiske tanken jeg hadde.
Heldigvis er jeg fornøyd med det jeg gjorde. For jeg fikk også startet på nytt. Denne gangen heklet jeg første borden med en litt mindre nål, og byttet så til nålen jeg tenker å hekle resten av løperen med. Så nå er ikke første del av kanten flere centimeter bredere enn resten.
Noen ganger tenker jeg at jeg vet jo egentlig bedre, men så glemmer jeg hva jeg vet. Dette er et sånt tilfelle. Løperen jeg har jobbet på i flere dager – jeg vurderer å gjøre noe drastisk med den. Jeg liker endringen jeg gjorde med kanten rundt, og jeg liker mønsteret veldig godt, men jeg vurderer å rekke opp hele.
Grunnen er enkel. Selv om jeg hekler ganske så jevnt, er starten alltid løsere enn fortsettelsen. Dermed er det nesten to cm (!) forskjell i bredden fra første kanten og til der mønsteret er jevnt. To centimeter høres kanskje ikke så mye ut, men når bredden hovedsakelig er rett over 31 cm så er det plutselig en ganske så stor del. Jeg vet bedre. Jeg vet jeg burde starte med en heklenål som er litt mindre enn størrelsen jeg tenker å hekle resten av løperen i. Denne gangen glemte jeg det, og nå ser jeg resultatet. Til en viss grad vil det være mulig å justere det når den strykes, men det blir aldri like bra.
Dermed vurderer jeg å rekke opp hele og starte på nytt. På den lyse siden – det er ingen som venter på at den skal bli ferdig; jeg vet hvor langt jeg må hekle med en tynnere nål for å få det jevnere; og det gjør at jeg kan bruke det samme garnet lenger.
Nok en gang er jeg blitt påminnet at håndarbeid (i alle fall strikking og hekling) er overraskende mye matematikk. Skjønt, det burde ikke lenger være en overraskelse – og det er egentlig ikke det, men det blir det når jeg innser at jeg har glemt å tenke gjennom alle detaljene.
For ikke bare må mønsteret passe i bredden, det må jo også passe i lengden. Bredden var enkel nok etter en liten omtur, lengden tenkte jeg ikke på et øyeblikk før jeg var kommet ganske mange rader inn i mønsteret. Det kunne fort gått galt. Tanken min var at jeg skulle hekle enten tre eller fem mønster i lengden; av en eller annen grunn ønsket jeg oddetall denne gangen. Det kommer ikke til å skje fordi det ikke vil fungere med matematikken. Jeg har testet ut små endringer i matematikken, og ingen av de vil fungere. Dermed blir det partall på mønstrene i denne løperen også – fordi det er det eneste som vil fungere.
Jeg ble ferdig med løperen med stjerner i går. Totalt ble det fire stjerner. Nei, jeg har ikke festet trådene enda, men det skjer snart. Ferdig mål på løperen ble 29 x 96 cm. Har ikke bildet hvor en får se full lengde for har ikke noe passende bord å vise den fram på for øyeblikket.
Ny start ble det også. Litt mattefeil i starten fordi jeg endrer kanten rundt fra hva som er i mønsteret. Grunnen er enkel – jeg var ikke så glad i kanten som var i mønsteret. Dessuten er mønsteret egentlig til et sengeteppe og jeg har ikke nok garn til det, så det blir nok en løper. Heldigvis var denne matematikken ganske enkel. Eneste utfordringen var at jeg glemte en liten detalj – som at det er en fordel om kanten stemmer ut så det blir likt på begge sider. Med en gang jeg innså det, var resten av matematikken grei.
Jeg nærmer meg slutten på et nøste, og lurer veldig på om det vil være nok til å fullføre den fjerde stjernen. Gårsdagens hekling gjorde at jeg nå er tre fjerdedeler på vei med fjerde stjerne. Løperen begynner å bli ganske så lang. Den dekker ikke over hele kjøkkenbordet mitt (enda), men det nærmer seg.
En skulle kanskje tro at jeg snart ville bli lei av de samme maskene og mønsteret, men det er noe behagelig med begge deler. Nesten litt som en voksen “sutteklut” – trygg, behagelig og velkjent. Håndarbeid generelt er nok det for meg, men med et såpass enkelt mønster trenger jeg nesten ikke tenke engang. Bortsett fra de gangene jeg må rekke opp fordi jeg har glemt en maske (eller plutselig har en for mye, men det er mye mer sjeldent).
I går fikk jeg endelig kokt tyttebærsyltetøy av resten av tyttebærene jeg puttet i fryseren tidligere i høst. Nesten fem glass med syltetøy ble det. Denne gangen brukte jeg bare gamle Nora syltetøyglass. Jeg tror dessuten jeg er blitt noe bedre på å koke syltetøy. Denne gangen ble fire av fem glass forseglet – og jeg har ikke alltid vært like heldig tidligere for å si det sånn.
Glasset som ikke ble forseglet var det siste, som ikke ble helt fullt. Fulle glass har lettere å bli forseglet enn de som ikke er det. Jeg tipper det har med luft og temperatur å gjøre, men jeg vet ikke sikkert. Det jeg vet, er at jeg nå ikke har mer tyttebær i fryseren. Andre ting har jeg, noe av det fra høsten i fjor faktisk – burde virkelig få gjort noe med det også… Vel, en ting av gangen!
Når jeg satt å heklet i går, tenkte jeg hardt når jeg kom til slutten av tredje stjerne. For å hekle en løper tar tid, så sånn sett har jeg god tid til å tenke mens jeg sitter og jobber.
Med tanke på at jeg har mer garn igjen, tenkte jeg “hvorfor ikke”. Så det blir en lengre løper. Jeg er allerde kommer rett over 1/4 på fjerde stjerne. Nok en gang stiller spørsmålet seg – hvor lang skal løperen bli? Vel, i alle fall fire stjerner lang er det foreløpige svaret.
Første november, ingen frost i natt, men du som det regner. Kulden har vært og kommer tilbake, men det store spørsmålet (for min del) er om hagesesongen er over. En ting er sikkert, tiden for å sitte ute og nyte sola – den tiden er omme for denne sesongen. Tiden for å jobbe i hagen derimot, der vil jeg tro det fremdeles er noen muligheter. En ting jeg uansett er ferdig med for denne gang er å plukke stein fra potetåkeren. Joda, det vil bli mer steinplukking der, men nå har jeg raket meg gjennom det øverste laget og fjerne de største (og en del mindre) steiner.
Steinsamlingen vokser greit med andre ord. Etterhvert vil den bli større, for hver gang jeg graver i jorda dukker det opp flere steiner. Enn så lenge har jeg lagt de i en haug rett ved siden av åkeren, men målet er å ha de andre, forhåpentligvis mer nyttige steder. Akkurat hvor er foreløpig noe usikkert, men de aller minste kan kanskje hjelpe meg med innkjørselen min for den er ikke helt jevn. Kanskje også fjerne litt grass langs husveggen og heller ha litt stein der. De største steinene kan kanskje brukes som kant rundt blomsterbed jeg ønsker å anlegge. Har du andre ideer, tar jeg gjerne imot!
