Noen ganger tenker jeg at jeg vet jo egentlig bedre, men så glemmer jeg hva jeg vet. Dette er et sånt tilfelle. Løperen jeg har jobbet på i flere dager – jeg vurderer å gjøre noe drastisk med den. Jeg liker endringen jeg gjorde med kanten rundt, og jeg liker mønsteret veldig godt, men jeg vurderer å rekke opp hele.
Grunnen er enkel. Selv om jeg hekler ganske så jevnt, er starten alltid løsere enn fortsettelsen. Dermed er det nesten to cm (!) forskjell i bredden fra første kanten og til der mønsteret er jevnt. To centimeter høres kanskje ikke så mye ut, men når bredden hovedsakelig er rett over 31 cm så er det plutselig en ganske så stor del. Jeg vet bedre. Jeg vet jeg burde starte med en heklenål som er litt mindre enn størrelsen jeg tenker å hekle resten av løperen i. Denne gangen glemte jeg det, og nå ser jeg resultatet. Til en viss grad vil det være mulig å justere det når den strykes, men det blir aldri like bra.
Dermed vurderer jeg å rekke opp hele og starte på nytt. På den lyse siden – det er ingen som venter på at den skal bli ferdig; jeg vet hvor langt jeg må hekle med en tynnere nål for å få det jevnere; og det gjør at jeg kan bruke det samme garnet lenger.
