Nok en gang er jeg blitt påminnet at håndarbeid (i alle fall strikking og hekling) er overraskende mye matematikk. Skjønt, det burde ikke lenger være en overraskelse – og det er egentlig ikke det, men det blir det når jeg innser at jeg har glemt å tenke gjennom alle detaljene.
For ikke bare må mønsteret passe i bredden, det må jo også passe i lengden. Bredden var enkel nok etter en liten omtur, lengden tenkte jeg ikke på et øyeblikk før jeg var kommet ganske mange rader inn i mønsteret. Det kunne fort gått galt. Tanken min var at jeg skulle hekle enten tre eller fem mønster i lengden; av en eller annen grunn ønsket jeg oddetall denne gangen. Det kommer ikke til å skje fordi det ikke vil fungere med matematikken. Jeg har testet ut små endringer i matematikken, og ingen av de vil fungere. Dermed blir det partall på mønstrene i denne løperen også – fordi det er det eneste som vil fungere.
