Jeg har lest veldig lite de siste par årene, men her om dagen var jeg på biblioteket og fant meg hele fem bøker å lese. Forrige gang jeg lånte bøker, fikk jeg bare lest en av sikkert fem-seks stykker. Så denne gangen tenkte jeg at jeg skulle prøve noe nytt for meg. Det ville nok ikke fungert like bra med en roman, men alle bøkene jeg lånte på biblioteket denne gangen var faglitteratur. Å få med seg det en leser, og huske noe av det, er ikke alltid like lett. Hvor interessant det vil være – vel, det finner vi ut av mens jeg prøver det ut.

Målet er å skrive noe om det jeg har fått lest hver dag – om jeg leser i en bok hver dag.

Første bok ut er “Landet som ble for rikt” av Martin Bech Holte. En bok som ble mye omtalt når den kom ut tidligere i år, og som de hadde på biblioteket så jeg kunne låne og lese den.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Innledningen påstår at Norge var på topp i verden i 2013 – Norge var et økonomisk mirakel da kjøpte jeg mitt første hus (tydeligvis). Jeg kan ikke huske at jeg visste vi var på topp, men jeg husker at jeg bandt renta på lånet på 4,8% – og så gikk rentene nedover etter det. Ups? Vel, jeg visste i alle fall hva jeg skulle betale på huslånet hver måned, men jeg visste ikke at rentene gikk nedover fordi det gikk dårligere for landet.

Videre står det i boken at historien viser “at de aller fleste vellykkede samfunn forvitrer”. Kreativ energi strupes, og motsetningene mellom interessegrupper gjør at samfunnet går saktere eller til og med stopper opp. Det høres jo vitterlig ikke bra ut. Mennesker, skapende energi og kapital – det er vinnertallene, men om en av disse tingene forsvinner (les: for eksempel rikingen som flytter ut av landet og tar med seg kapitalen) sitter vi ikke lenger med vinnerloddet for da mangler vi plutselig et av vinnertallene.

Så hva er mine tanker om starten på innledningen i boken? Vel, ingen kapital – ingen risiko, ingen risiko – inget liv. Det hørtes brutalt ut, men sannheten er ofte brutal. Vi kan ikke leve på staten alene, vi trenger de som er villig til å være kreative og har (eller låner) kapital til å starte noe. Mennesker har vi, det er de to andre vinnertallene som er vanskeligere å treffe riktig på. Gründere og bedriftseiere av diverse slag er skapende energi, og de må stort sett også ha en form for kapital når de starter noe (eller fortsetter å utvikle). Så vi må beholde den skapende energien her i landet, og der er det uenigheter om hvordan vi skal få det til. Eller, noen mener at det er helt greit at de rike flytter ut, men jeg tror de glemmer økonomien i det bildet? Eller er det jeg som misforstår? Det vil aldri være mulig med full likhet; noen vil være rikere og andre vil være fattigere, og noen forskjeller vil alltid være større enn andre. Så i stedefor å prøve å gjøre alle like fattige, hva med å hjelpe hverandre opp så vi alle kan bli rikere? Jeg har stor tro for at vi vil komme lengre på det viset – og i det tilfellet vil vi “automatisk” ha skapende energi…

Nå har jeg begynt på male-prosjektet. Ett av de i alle fall. Lillestua er første ut i denne omgangen. Rommet er ikke det største, men det har tre dører, ett vindu og en vedovn, så det er mange ting å male rundt for å si det sånn.

Først malte jeg rundt alt – det tok sin tid. Jeg teiper nemlig ikke, ei heller dekker jeg til noe annet. Til en viss grad burde jeg sikkert, men det ville tatt lang tid og jeg ville likevel vært nøye når jeg malte. Dermed ender jeg opp med å ikke teipe – for teipen ville jo måtte tas av etterpå igjen, og da er det fort gjort at det blir noen småfeil som uansett må rettes på. “Kantmalingen” tok flere timer.

De store veggflatene var selvfølgelig det neste jeg malte, og det tok sin tid det også. Over dørene, mellom dør og mur til vedovn, over og under vindu – alle steder jeg brukte pensel. På de aller største flatene brukte jeg rull, men jeg og rull er ikke helt enige i hvordan det egentlig burde skje så det tar sin tid. Rullen er nemlig ikke så god på å rulle, så det føltes til en viss grad at jeg bare dyttet malingen rundt. Heldigvis fungerte det likevel, så jeg ble ferdig med første strøk på en dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Læringen er at jeg ikke skal male andre strøket i rommet på kun en dag – det tar på for mye. Kun ren stahet og viljestyrke gjorde at jeg klarte å gjennomføre første strøk på en dag. Det andre strøket vil deles opp på flere dager.

Det var en gang jeg hadde lyst til å strikke en jakke, så jeg kjøpte garn. Jeg strikket for- og bakstykke. Jeg strikket armer. Jeg strikket delene sammen. To ganger prøvde jeg å starte på stolpene der knapper og knapphull skal være. Første gangen ble det alt for mange masker. Andre gangen ble det alt for få masker. Så jeg la fra meg prosjektet fordi jeg var frustrert og tenkte at jeg skulle bare lage ett eller to mindre prosjekter før jeg prøvde igjen.

Vel, det er omtrent tre år siden og utallige prosjekter har blitt ferdig siden den gang. Nå var det på tide å gjøre jakken ferdig. Tross alt har jeg lyst til å ha mulighet til å bruke den en gang – jeg kjøpte garnet og strikket for å kunne bruke jakken. Denne gangen gjorde jeg det litt annerledes. Jeg tok med meg prosjektet til en strikkekafe og spurte om hjelp. Å spørre om hjelp er ikke noe jeg alltid syns er lett, faktisk syns jeg det kan være veldig vanskelig, men det pleier å lønne seg. Nå som jeg strikker på den første stolpen ser det faktisk ut som om maskeantallet kan passe. Dermed er jeg spent på om jeg får til fortsettelsen med like stolper, knapphull (som jeg aldri før har strikket) og en halskant.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Såvidt værmeldingene forteller meg, så skal det ikke regne noe særlig i dag. Riktignok er det noe kjøligere enn jeg kunne ønske meg, men i dag skjer det. Burde gjort det noe tidligere, for det hadde vært bedre når jeg må lufte. For når jeg maler, foretrekker jeg å lufte godt. Selv om dagens maling stort sett ikke lukter like mye som maling gjorde for mange år siden, syns jeg det er en god ide å lufte godt etter å ha malt. For i dag satser jeg på at det skjer. Jeg kjøpte maling her om dagen, og i dag er målet å få malt første strøk i lillestua. Fra en beigeaktig farge til en svak grønnaktig blåtone.

Aller først må jeg tømme rommet og gjøre det klart til maling, og så blir det maling 🖌️

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen ganger tar det litt tid før jeg får suset meg til å feste tråder, men denne gangen gjorde jeg det dagen etter at jeg var ferdig med å hekle løperen. Totalt tok det meg 12 dager å hekle en nydelig løper. Jeg fant ikke noe nytt å starte på i går, men vet at jeg har lyst til å strikke.

En tynn genser jeg har, hadde fått en løs tråd ved den ene armen. Så jeg brukte litt tid på å feste tråder og fikse så godt jeg kunne. Noe sier meg at det kanskje ikke er bra nok, men den får ta seg en tur i vaskemaskinen og så får jeg se hvordan resultatet blir etter det.

Siste tingen jeg gjorde i går, som jeg også hadde utsatt noen dager, var å fikse et par sokker. Eller, egentlig fikset jeg bare en sokk. Den ene sokken hadde et lite felt midt under foran som var slitt, så der sydde jeg inn ny tråd. Så slang jeg de også til vask. Får krysse fingrene på at det ikke var mer som måtte fikses på de.

Utfordringen ble da at jeg var ferdig med alt som var enkelt å få gjort, så neste punkt blir å bestemme hva neste prosjekt skal få være.

I over ett år nå har jeg ikke vært så glad i fargen i lillestua. Jeg visste når jeg flyttet inn at jeg ville male rommet, men brukte litt tid på å finne ut av hvilken farge jeg ønsket meg på veggene. Da jeg endelig fikk bestemt meg, var det sommer og masse ute-tid fordi det var så mye å gjøre ute. Målet var dermed å vente til det ble noe mindre jeg fikk gjort ute, men fremdeles var varmt nok til å lufte godt når jeg malte.

Nå begynner det å bli kjølig og jeg burde malt tidligere. På den lyse siden, jeg har endelig fått kjøpt maling. Så andre steg i prosessen har skjedd. Nå må jeg tømme rommet, tørke av vegger, ta ned gardiner og gardinstang, finne aviser og legge på gulvet, finne klut jeg kan bruke om jeg søler, og så tror jeg at jeg vil være klar til å male. Med tanke på hvor mye regn og kjølig vær det er om dagen, vil jeg også gjerne prøve å få malt de dagene det er litt bedre vær så jeg mer behagelig kan lufte masse. Skal tydeligvis ikke være så enkelt, men vi nærmer oss!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går ble jeg ferdig med å hekle nok en løper. Festing av tråder vil skje det også, etterhvert i alle fall. Denne løperen tok meg 12 dager å hekle, så noen ting tar tid for å si det sånn. Heldigvis koser jeg meg mens jeg holder på. Likevel er jeg overrasket over at det tok nesten to uker.

At jeg også gjør andre ting, gjør jo at jeg ikke sitter hele dagen lang med håndarbeid – da ville det blitt lagd mye mer mye raskere. Siden livet er sånn at en ikke kan sitter og gjøre kun ting hele dagen hver eneste dag, er det kjekt å ha variasjon. Akkurat hva jeg skal ha som neste prosjekt er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg håper jeg raskt finner ut av det siden jeg liker å sitte med noe i hendene.

I sommer jobbet jeg hardt for å få vannet frøene og småplantene jeg hadde sådd i jorda fordi det var så tørt. Nå som jeg ikke trenger så mye av det fordi vekstsesongen absolutt er på hell, da kommer alt regnet. Regn tilnærmet hver dag. Bakken er så våt at den ikke klarer å ta til seg alt vannet, så med mindre jeg skal bort til låven eller sette meg i bilen og kjøre noe sted, så må jeg bruke gummistøvler.

Sånn er været noen ganger, men jeg skulle ønske det kunne tørke opp litt nå. Dessuten, jeg har fremdeles noen ting jeg gjerne skulle gjort ute som jeg ikke har lyst til å gjøre i regnet. Å sage en del plankebiter fordi jeg bygger trekasser til lagring av både poteter, georgineknoller og jordskokk, og det å ta opp poteter… Det er en fordel om jorda ikke er søkkvåt når jeg skal ta opp poteter, for om den er det blir det både veldig klinete og jeg tror ikke potetene vil lagres like godt.

For et par dager siden tok jeg opp de første potetene, og det ser lovende ut! Godt smakte de også. En gulrot tok jeg også nesten opp. Jeg sier nesten, for den knakk da jeg dro for hardt. Dermed vet jeg ikke hvor lang den egentlig var. Jeg gav den en liten skyll og gnafsen den i meg. Når jeg kom til gulrotgrasset kastet jeg det, men jeg kan ikke huske forrige gang jeg spiste en så søt og smakfull gulrot. Vanligvis kutter jeg av toppen for jeg syns det som blir grønt i toppen av gulroten alltid er litt bittert, på den egengrodde gulroten derimot – var den nesten så jeg lurte på om jeg skulle smake på grasset bare fordi gulroten var så utrolig god (mulig jeg ble litt småforelsket i smaken på den gulroten?).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Som vanlig ble det hekling i går også. Løperen nærmer seg ferdig, og den ser bra ut. Det kritthvite garnet kommer til å gjøre det ekstra bra med en mørkere duk som bakgrunn – da vil mønsteret tre godt frem. Dagens bilde er tatt mens den ligger på teppet på gulvet, så effekten blir ikke helt lik for å si det sånn. Jeg har for øyeblikket ikke et spisestuebord hvor jeg kan ha en mørk duk, så gulvet var beste sted for godt lys på bildet. Pussig greie egentlig, hvor mye godt lys og passende underlag har å si for hvordan ting trer frem på et bilde.

Forrige gang mine foreldre var på besøk, var vi på tur i skogen og plukket tyttebær. Mye skravling og mye plukking. Totalt plukket vi over tre kg. Siden jeg ikke liker stilker i syltetøyet mitt, tok det mye lenger tid å rense tyttebærene enn det tok å plukke dem. At vi var tre som plukket gjorde også sitt for å få ned plukketiden.

Når jeg endelig ble ferdig med å rense bærene, la jeg de først i fryseren. Eller, jeg la de i fryseren etterhvert som jeg fyllte de boksene jeg hadde (mulig jeg burde spise is fra en boks eller to for å få mer å fryse i…). Med tanke på at det var grått og vått ute i går, var den en super dag for å holde på inne. Dermed ble det syltetøy av en del av bærene. Kjelen min hadde ikke plass til særlig mer, men jeg fikk syltet over to kg – noe som resulterte i åtte glass med syltetøy. Når jeg får syltet resten av bærene burde jeg ha omtrent tolv glass – noe som gir meg mulighet til å spise ett glass i måneden. Det får holde frem til neste høst, men jeg håper jeg da får plukket noe mer så jeg får litt mer syltetøy da. Enn så lenge er jeg veldig fornøyd med at det ble så mye som det ble i år.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå