Om en bare ser på bildet fra i går, og sammenligner det med dagens bilde (over) – ser en forskjellen, men det ser også nesten likt ut. Jeg sier ikke at bildene lyver, men det er noe med det når det tar litt tid før mønsteret trer virkelig frem. Tross alt heklet jeg hele 13 rader i går. Tror jeg i alle fall – om jeg har telt riktig. Jeg setter nemlig ikke markører om dagen, så det blir å se på forrige bilde og sammenligne med nytatt bilde.
Fremgang er det uansett hver dag nå om dagen. Bortsett fra på forrige løper jeg heklet, hvor jeg fremdeles ikke har festet trådene. Ups? Jaja, det skjer nok en gang det også.
Det er mye som kan skje i et hus, og noen ganger har jeg veldig flaks – og føler meg ekstremt heldig som har gode naboer som er villige til å hjelpe.
Etter å ha holdt på litt ute i hagen her om dagen, tenkte jeg det var på tide å komme seg inn og ta en tekopp for kvelden. Tross alt var klokken blitt omtrent halv åtte på kvelden og mørket kommer tidligere nå. En plutselig innskytelse fikk meg til å gå og sjekke kjelleren før jeg gikk inn. Det var noe som ikke stemte, og etter å ha stoppet og lyttet litt fant jeg ut av det: jeg hørte drypp.
Vannrørene mine er i kjelleren, og å høre drypping føltes ikke akkurat beroligende. Siden det ikke er like mye lys i hele kjelleren min, gikk jeg inn i huset for å hente lommelykt, tilbake til kjelleren for å se om jeg kunne lokalisere lyden. Det var forholdsvis enkelt for det drypte fra en kobling (om det er det det heter). Mine foreldre, som jeg vanligvis ville ringt i en sånn situasjon, bor såpass langt unna at det ville ikke vært noe poeng. Heldigvis for meg er den ene naboen min rørlegger, så her var det bare å hente mobilen også så jeg kunne ringe om hjelp. Naboen tok telefonen og kom en stund senere.
Han så på problemet, fikset det og var sikkert hjemme hos seg selv igjen omtrent et kvarter etter at han dro hjemmefra. For han var det en enkel jobb, for meg var det lykke over gode og hjelpsomme naboer og en bekymring mindre. Moralen blir vel dermed at det er viktig å ta vare på sine gode naboer – du vet aldri når du vil trenge deres hjelp.
Hekling tar tid, og noen dager blir det (dessverre) lite av det. Lite håndarbeid betyr ofte mye andre ting, så det er ikke så verst. Omtrent 12 rader heklet jeg i går på den lille myke løperen. Sitter fremdeles med tanke om at jeg burde bruke garnet til noe å ha rett på huden fordi det er så mykt, men tenker at løperen vil bli nydelig når den er ferdig.
Tenk så herlig den vil være når den ligger midt på et bord, på en mørk duk, så mønsteret skikkelig trer frem. Det er bra dekor det!
Det er nesten så jeg skulle ønske at jeg hadde mer av garnet jeg nå bruker, og i en annen farge, for da ville jeg strikket genser, t-skjorte, skjerft, lue – alt mulig jeg kunne hatt på meg for det er så utrolig mykt. Skulle ønske jeg i det minste viste hva slags garn det var… Sånn er livet noen ganger – jeg vet ikke hvor jeg har fått tak i garnet fra, og det finnes ingen lapp på det, så det får forbli et mysterie.
Uansett, jeg har kommet litt på vei med ny løper i samme mønster som forrige. Med større heklenål skulle en kanskje tro at det ville gå raskere, men fordi garnet er helt ulikt går det saktere. Følelsen av garnet i hendene er så god at jeg godt kan bruke lang tid på denne løperen!
Det må ha regnet veldig mye siden i går ettermiddag – for jeg var nettopp ute og tømte ut det som hadde samlet seg i vannmåleren min. Vannmåleren måler til 40mm – og det var omtrent 41 mm i den når jeg tømte nå… Så jeg burde sikkert tømt den i går kveld, men det regnet så jeg lot være. Jeg tenkte jo ikke at den ville bli så full at jeg måtte gjette på mm over målingen.
Bakken er myk å gå på, eller, burde kanskje heller si surklete? Kommer nok ikke til å gå ute i sko i dag – det er kun støvler som gjelder! På den annen side, mulig det ikke blir mest ute i dag siden det er såpass vått. Det er nok å ta seg til inne uansett. Faktisk tror jeg at jeg nærmer meg tiden hvor jeg endelig får suset meg til å male lillestua. Når jeg maler vil jeg nemlig tømme rommet fordi jeg syns det blir enklere (mindre sannsynlighet for å søle på møbler…), men foreløpig er det fremdeles mange ting der jeg må flytte alle tingene. Det hele er et puslespill som må tas i riktig rekkefølge. Med tanke på været og at det er høst er jeg uansett nødt til å raske på. Jeg vil nemlig ha mulighet til å lufte godt ut, men det føles også som det nærmer seg tiden med vedfyring igjen – så den balansen blir nok hårfin tror jeg.
Skulle gjerne også vært å plukket tyttebær før det blir for sent, men jeg har ingen intensjon om å plukke tyttebær når det bøtter ned med regn.
Ellers har jeg bestemt meg for hva jeg skal stemme (det har jeg visst en god stund), og til mandagen skjer det – valgdagen! Har du stemt? Skal du stemme? Vet du hva du skal stemme?
I går ble jeg ferdig med å hekle løperen med klokker i ubleket garn. Det eneste som er igjen å gjøre er å feste trådene og å stryke den. Ifølge oppskriften ville jeg trenge omtrent 300 g garn. Med tanke på at jeg brukte et helt annet garn var det å forvente at jeg ikke ville trenge samme mengde. At jeg brukte kun 78 g var likevel en overraskelse – jeg forventet å i det minste bruke opp nøstet. Dermed har jeg nok en gang en rest – som jeg ikke aner hva jeg skal bruke på.
Rakk bare såvidt å starte på et nytt prosjekt. Likte nemlig så godt å hekle for øyeblikket at når jeg fant et hvitt og nesten litt skinnende garn tenkte jeg at jeg kunne hekle en liten løper til. Garnet er helt ulikt det forrige, og det er tykkere. Så nå er jeg veldig spent på om jeg vil ha nok for jeg bruker også en mye større heklenål (2,5mm). Starten gikk ikke helt som planlagt, for telte feil i starten. Med andre ord: jeg har allerede startet to ganger – og jeg merker at garnet er vanskeligere å hekle med så denne løperen burde ta lengre tid å lage.
Det går stadig fremover med heklingen av en liten løper. Gårsdagens hekling var bra. Sløyfen er ferdig, og klokkene er på vei til å dukke klart fram på arbeidet. Jeg liker dette mønsteret – det er enkelt, men også veldig dekorativt. Selvfølgelig vil det tre frem bedre om det har et ensfarget mørkt underlag siden garnet jeg bruker er ubleket bomullsgarn. Hvor mange dager til jeg bruker på å bli ferdig er jeg ikke sikker på – kanskje bare en dag eller to, så det har definitivt gått raskere enn jeg forventet.
Gårsdagens hekling, vel, jeg er nå kortere enn jeg var dagen før. Jeg endte nemlig med å rekke opp til der det var jevnt. En liten stund hadde jeg (tydeligvis) heklet løsere så løperen plutselig ble nesten en cm bredere – noe som har stor betydning når utgangspunktet er omtrent 28 cm bredt. Dermed endte jeg med å rekke opp til der utvidingen startet, så jeg kunne gjøre det ordentlig.
Så gårsdagens hekling gjorde at jeg for øyeblikket er kortere enn da jeg startet i går. Heldigvis er det lett å rekke opp siden det er bare en maske å følge med på, og jeg vil heller ha det pent og jevnt enn raskt ferdig. På den annen side, jeg føler likevel at denne løperen går fort å lage denne gangen. Så får vi se hvor mange dager jeg totalt vil komme til å bruke på den; for øyeblikket er tallet seks dager.
Jeg klarte ikke å holde meg unna nyhetene, men jeg skulle ønske jeg hadde gjort det. For det er så fort gjort at når jeg først har begynt å scrolle på nyheter at jeg scroller andre steder også – og det gir meg stort sett ingenting bortsett fra mindre tid til å gjøre ting jeg ønsker og må.
Høstens grå regnvær har kommet, så hagen er sikkert glad for vannet, men føler seg nok også ganske så forsømt. Regnvær er bra for håndarbeidet i alle fall, for jeg har stadig noe i hendene.
På lørdagen satt jeg på et lite minimarked – fikk solgt to katter, men skulle (selvfølgelig) gjerne solgt mer. Møtte på hyggelige folk i alle fall, så det var godt for noe.
Tenk, i dag er det allerede første september. Hva skjedde med tiden – hvor ble sommeren av? Det var så mye jeg tenkte jeg skulle gjøre, og jeg har gjort noe av det, men ikke på langt nær så mye jeg ønsket. Sånn er det vel kanskje alltid føles det som for jeg tenker ofte at jeg skal rekke å få gjort mer enn det jeg faktisk får gjort. Listen over ting jeg ønsker å gjøre ser sjeldent ut til å minke, for når noen ting blir gjort hender det at jeg blir oppmerksom på nye ting. Med september i startgropen er det utrolig nok bare fire måneder igjen av året – blir nesten litt slått ut av den tanken. Hvordan skal jeg rekke alt? Hm, det jeg ikke får gjort i år, får jeg vel heller ta til neste år?
Noe som burde være enkelt er å få stemt til valget – jeg tenker å gjøre det på valgdagen som er om akkurat en uke – mandag 8 september. Jeg har bestemt meg for hva jeg skal stemme selv om jeg innrømmer at jeg ikke har nilest alle partiprogrammene. Jeg vet hvilken retning jeg har tro på, og håper selvfølgelig at mange nok stemmer likt eller lignende som meg så jeg får det som jeg vil. Med såpass mange partier, spesielt småpartier, som kan komme til å ha innflytelse, blir det spennende å se hva folk faktisk stemmer på og hva de neste fire år med politikk vil bringe.
Noen ganger er det vanskelig å holde samme fasthet gjennom et helt prosjekt. Kanskje spesielt om tankene ikke er helt med på prosjektet til enhver tid.
Gårsdagens hekling var litt sånn. Dessverre la jeg ikke merke til det i går, men når jeg skulle ta bildet var det tydelig. Siden jeg sjeldent legger arbeidet ned og passer på at det blir jevnt, hender det at sånt skjer med heklingen min. Jeg er godt på vei på andre halvdel, men det blir bredere og bredere – og det er jo ikke meningen. Målet er jo at det skal være jevnt hele veien over. Så nå er jeg litt usikker, vil jeg klare å jevne det ut når den strykes, eller burde jeg rekke opp til der det fremdeles var ganske jevnt? Det er et spørsmål jeg absolutt må ta stilling til før jeg fortsetter å hekle i dag i alle fall.
