Jeg har lest veldig lite de siste par årene, men her om dagen var jeg på biblioteket og fant meg hele fem bøker å lese. Forrige gang jeg lånte bøker, fikk jeg bare lest en av sikkert fem-seks stykker. Så denne gangen tenkte jeg at jeg skulle prøve noe nytt for meg. Det ville nok ikke fungert like bra med en roman, men alle bøkene jeg lånte på biblioteket denne gangen var faglitteratur. Å få med seg det en leser, og huske noe av det, er ikke alltid like lett. Hvor interessant det vil være – vel, det finner vi ut av mens jeg prøver det ut.

Målet er å skrive noe om det jeg har fått lest hver dag – om jeg leser i en bok hver dag.

Første bok ut er “Landet som ble for rikt” av Martin Bech Holte. En bok som ble mye omtalt når den kom ut tidligere i år, og som de hadde på biblioteket så jeg kunne låne og lese den.

Innledningen påstår at Norge var på topp i verden i 2013 – Norge var et økonomisk mirakel da kjøpte jeg mitt første hus (tydeligvis). Jeg kan ikke huske at jeg visste vi var på topp, men jeg husker at jeg bandt renta på lånet på 4,8% – og så gikk rentene nedover etter det. Ups? Vel, jeg visste i alle fall hva jeg skulle betale på huslånet hver måned, men jeg visste ikke at rentene gikk nedover fordi det gikk dårligere for landet.

Videre står det i boken at historien viser “at de aller fleste vellykkede samfunn forvitrer”. Kreativ energi strupes, og motsetningene mellom interessegrupper gjør at samfunnet går saktere eller til og med stopper opp. Det høres jo vitterlig ikke bra ut. Mennesker, skapende energi og kapital – det er vinnertallene, men om en av disse tingene forsvinner (les: for eksempel rikingen som flytter ut av landet og tar med seg kapitalen) sitter vi ikke lenger med vinnerloddet for da mangler vi plutselig et av vinnertallene.

Så hva er mine tanker om starten på innledningen i boken? Vel, ingen kapital – ingen risiko, ingen risiko – inget liv. Det hørtes brutalt ut, men sannheten er ofte brutal. Vi kan ikke leve på staten alene, vi trenger de som er villig til å være kreative og har (eller låner) kapital til å starte noe. Mennesker har vi, det er de to andre vinnertallene som er vanskeligere å treffe riktig på. Gründere og bedriftseiere av diverse slag er skapende energi, og de må stort sett også ha en form for kapital når de starter noe (eller fortsetter å utvikle). Så vi må beholde den skapende energien her i landet, og der er det uenigheter om hvordan vi skal få det til. Eller, noen mener at det er helt greit at de rike flytter ut, men jeg tror de glemmer økonomien i det bildet? Eller er det jeg som misforstår? Det vil aldri være mulig med full likhet; noen vil være rikere og andre vil være fattigere, og noen forskjeller vil alltid være større enn andre. Så i stedefor å prøve å gjøre alle like fattige, hva med å hjelpe hverandre opp så vi alle kan bli rikere? Jeg har stor tro for at vi vil komme lengre på det viset – og i det tilfellet vil vi “automatisk” ha skapende energi…

Lurer du på hva annet jeg holder på med om dagen, kan du se her: hage, hus og håndarbeid!