Jeg trodde jeg hadde en god ide om hvor det siste knapphullet skulle være, men jeg innså når jeg flere rader forbi at jeg hadde tatt feil. Knapphullet ble lagd for tidlig på halskanten, så jeg har måttet strikke bakover. Bakoverstrikking tar tid, og jeg er ennå ikke helt ferdig. På den lyse siden: nå er jeg ganske sikker på hvor jeg vil at det siste knapphullet skal være.
I mønsteret står det at det skal være åtte knapper, men når jeg la de ut på jakken (ja, jeg tok den med for å se både størrelse og farge) var seks knapper et godt valg. Så knappene er kjøpt, men foreløpig ikke sydd fast. Det jeg har gjort er å strikke ferdig stolpen med knapphull. Etter å ha strikket et par rader forbi knapphullene testet jeg de med knappene – litt trangt, men det gikk helt fint. Dette betyr at begge stolpene er ferdige, og jeg er stadig nærmere en ferdig jakke.
Vel, foreløpig vet jeg ikke. Det jeg vet er at jeg først tenkte jeg ville ha en blå sofa, men nå heller jeg mer mot enten grønn eller mellomgrå. Jeg vil at sofaen min skal ha bein så den er nok opp av gulvet til at jeg enkelt kan støvsuge under. Myk å sitte på, men ikke for myk. Et stoff som er behagelig om sommeren, men ikke føles kjølig om vinteren. Avrundede armleder som er gode å lene seg på. To-seter – for rommet er lite og jeg trenger ikke mer.
Tidligere i år hadde jeg en runde hvor jeg prøvesatt alle sofaene jeg kom over i mange ulike butikker, men ingen føltes helt riktig. Dessuten, hvor dyrt er det ikke med ny sofa? Yikes!
Mon tro hvor lang tid det vil ta før jeg finner “min” sofa. Jeg hadde håpet det skjedde før vinteren satt inn, men hvem vet?
I går gjorde jeg ingenting av håndarbeid. Det føltes litt pussig. Jakken jeg strikker på trenger jeg knapper til før jeg kan fortsette på fordi jeg vil vite størrelsen jeg trenger på knapphullene.
Selv om jeg har garn, er det lite av større kvanta. Det er en rest her og der, kanskje et helt nøste her og der, men i utallige ulike varianter av garn er det vanskelig å sette sammen noe som faktisk passer sammen. Jeg har dermed skikkelig lyst til å kjøpe nytt garn, men så er det økonomien da – garn er ikke billig, og selv om jeg har sittet på et par markeder i år har jeg ikke solgt nok til å tjene penger å bruke på nytt garn. Tidligere i år kjøpte jeg nemlig litt garn som brukte opp alle pengene jeg hadde tjent. Så enten må jeg finne nye markeder å sitte på, eller så må jeg få solgt noe håndarbeid via nettet (tips til gode måter å gjøre det på mottas med takk!).
At jeg også har lyst til å strikke noen større prosjekter – ikke bare sokker og pulsvarmere er også en medvirkende årsak til at det ikke ble håndarbeid i går. Jeg har nok garn til et par sokker i alle fall, men hvor mange par med sokker trenger jeg å ha liggende?
Jeg har knapper jeg tenkte jeg skulle bruke på jakken jeg strikker. Knappene passer godt i fargen, men de blir for små så det vil se pussig ut. Så jeg må få tak i knapper som passer både i størrelse og farge. Flaks for meg så har vi faktisk garnbutikk i bygda. Ulempen er at den kun er åpen en dag i uka, men jeg skal nok klare å treffe i åpningstiden. Nå har jeg ikke sjekket tidligere om de har knapper, men jeg vil tro det er sannsynlig. Om de har knapper jeg faktisk ønsker – se, det er et helt annet spørsmål. Uansett.
Enn så lenge har jeg bare strikket til der knapphullene skal være, for jeg tenker at jeg må vel vite størrelsen på knappene for å være sikker på at knapphullene blir passende størrelse. Så nå blir det pause fra jakken til jeg får tak i knapper jeg liker.
Når jeg først kommer inn i det, går det greit å male. Tid tar det selvfølgelig. Tre vegger til ble malt, så nå er alle veggene malt. Å endre fargen på veggene fra en beige-aktig farge til en lys blåfarge var et riktig valg for meg.
Selv om veggene er malt med to strøk så de er ferdige, er det fremdeles maling igjen å gjøre i rommet. Jeg malte ikke ledningene blå for jeg syns ledninger skal være hvite. Dessuten må jeg male både taklister, gulvlister, dørkarmer og karmen rundt vinduet – for det er sølet beige-maling på alt sammen. Riktignok er det ikke store flekker, men det er veldig synlig – spesielt nå som veggene har fått ny farge. Så det blir neste mål for lillestua. Skjønt, høyre-armen er såpass øm etter malingen at jeg får vente med den pirke-malingen.
Når jeg maler teiper jeg ikke for jeg syns det er såpass kronglete å teipe at jeg like godt bare kan være veldig nøye og forsiktig når jeg maler. Så ting tar tid – og all hvitmalingen tror jeg dermed ikke skjer før til neste år. Det begynner tross alt å bli kjøligere, og siden jeg foretrekker å lufte mens jeg maler sammenfaller det dårlig med at vedfyringssesongen straks begynner. Absolutt fornøyd med det jeg har gjort så langt, for vegg-fargen føles veldig mer meg.
Å plukke opp masker er ikke min sterke side. Høyre forkant var neste prosjekt på jakken. Først plukket jeg opp masker, men det ble to for lite og jeg kunne ikke bare plukke opp to ekstra helt på slutten. Dermed måtte jeg ta det opp og prøve på nytt. Heldigvis klarte jeg å gjøre det riktig på andre forsøk, men det tar lang tid å plukke opp masker. Nå som jeg har riktig maskeantall, blir neste utfordring knapphull (og knapper…).
Jeg leser på boken “Landet som ble for rikt” av Martin Bech Holte, og tenker noen tanker mens jeg leser.
Norge er et land som er rikt på naturressurser – og vi kan fort bli offer for ressursforbannelsen (om vi ikke allerede er der?) – som ødelgger samfunn som har den rikdommen. Mirakelet oljefondet har for eksempel en stor svakhet. Joda, det er en handlingsregel som sier hvor mye som kan brukes av avkastningen fra oljefondet, men svakheten er at det ikke finnes noen begrensninger på hva pengene faktisk kan brukes på. Med tanke på hvor stort oljefondet er, blir det mye penger som kan somles bort på diverse tull – som sikkert virket smart i øyeblikket, men det er ofte lurt å tenke gjennom større kjøp for å si det på den måten.
Hadde jeg hatt like mye penger som det er i oljefondet, hadde sikkert jeg også blitt veldig spandabel. For med så mye penger trenger en ikke tenke gjennom om utgiften faktisk er nødvendig eller om det bare er for gøy eller fordi noen spurte… Så på det området vil jeg tro det er mye å ta tak i – måtehold og noen retningslinjer for hva det faktisk kan brukes på ville vært en god start tror jeg.
På side 18 står det at “Den tradisjonelle fortellingen om det norske mirakelet er bygget på statens gode beslutninger og kollektive løsninger.” – i dette ligger også svakheten til oljefondet, for fortellingen sier jo at staten alltid er klok – noe vi alle vet den ikke alltid er (håper jeg i alle fall at vi alle vet?). Statens og dens utgifter eser ut, men “ingen” tør å ta tak for å begrense at utgiftene løper løpsk. På en måte skjønner jeg det godt – for hvor skal det eventuelt kuttes, og hvem vil være villig til å ta frem sparekniven – tross alt tror jeg de som prøver seg vil bli ekstremt upopulære og det å være politiker er på mange måter en populæritetskonkurranse.
“Det er fastlandets vekstevne som utgjør grunnlaget for velferdsstaten på lang sikt.” står det på side 19. Velferdsstaten er tross alt viktig – å ta vare på alle; både de som fint klarer seg selv, og de som trenger hjelp på ulike vis i ulike sammenhenger i løpet av livet. For å kunne fortsette med den biten, trenger vi de som satser, vi trenger at politikere tar ansvar og faktisk tar ubehagelige avgjørelser fordi de vil være bra i det lange løp, vi trenger at folk bidrar med det de kan på sin måte – og vi trenger at tilliten samfunnet har hatt til de som styrer ikke forvitrer, men fortsetter fordi de beviser at de er tilliten verdig med å ha landet og dets innbyggeres beste som sin ledestjerne i avgjørelser som tas.
Boken er på over 300 sider, og jeg er foreløpig bare kommet til side 31… dette kommer til å ta tid 🤣
Å male et helt rom tar på. Nå som første strøk er malt, er det andre strøk som står for tur. Det blir mer oppstykket selv om jeg gjerne skulle hatt ferdig alt med en gang.
Enn så lenge har jeg klart å få malt andre strøket på kun en av de fire veggene. Å være nøyaktig rundt dørkarm, langs tak og gulvlister, og rundt muren til vedoven – det tar tid og er slitsomt. På den lyse siden – det vil være verdt det når jeg er ferdig, for jeg liker fargen så utrolig mye bedre enn den fargen som var der når jeg flyttet inn for over ett år siden.
Dessuten, andre strøk ble malt kun med pensel og ikke med rull – for den var ikke helt tørr etter at jeg skylte den etter at jeg hadde brukt den. Innser at det kanskje kunne vært lurt å ha to – så jeg kunne brukt en mens den andre tørket. Vel, etterpåklokskap er en greie.
Endelig, etter tre år er det fremgang på jakken jeg strikker. Jeg fikk litt hjelp til å plukke opp masker i starten av venstre forkant, og nå har jeg strikket den ferdig. Den ser ut til å ha passende maskeantall i forhold til lengden. Så den ikke hverken snurper inn eller blir alt for mye.
Venstre forkant var den enkle, det er der knappene skal sys fast. Så det var greit å starte med den letteste biten. Nå er det to ting igjen: høyre forkant med knapphull og halskanten. Så må jeg selvfølgelig sy fast knapper og feste alle trådene – og skylle den opp. Når jeg plukket opp masker ble det litt ujevnheter akkurat i overgangen, så jeg håper det vil jevne seg ut når jeg får skylt den opp – vi får se. Enn så lenge er jeg bare veldig fornøyd med å endelig ha startet opp igjen prosjektet så jeg kanskje faktisk blir ferdig med det en gang.
