Når jeg for en tid tilbake fikk hengt opp en takrenne på garasjen, var ikke tønnen jeg hadde til å fange vann den største tønna. Usikker på om det egentlig kunne kalles en tønne. På den lyse siden fungerte det, og jeg fanget noe vann jeg brukte i grønnsakshagen. Så selv om jeg måtte bruke en melkekartong for å få vannet fra lilletønna over i vannkannen, var det funksjonabelt.
En større tønne var dermed en stor glede. Det tok litt tid å få den på plass, for underlaget er ikke akkurat rett. Så jeg har bygd opp så godt jeg har kunnet med stein under. Tok dessuten litt vann å testet for å se om det traff tønna. En skulle kanskje tro det var enklere nå som tønna er mye større, men å få riktig vinkel var utfordrende. At takrenna mangler litt bue så vannet ikke rennet så godt som det burde, er også en utfordring. På den lyse siden – når tønna fylles med vann vil jeg herved kunne bare senke vannkanna ned i tønna for å fylle den – tønna er nemlig stor nok. Så nå trenger jeg bare at det regner nok til å fylle tønna!
Gårsdagens strikking gjorde at jeg ble ferdig med den nest siste lille ballen med garn. Dermed er det nå kun et delvis påbegynt nøste igjen. Siste del av sokk nummer to henger nå sammen med sokk nummer en. Å strikke fra begge ender av et nøste kan være lurt for å være sikker på at sokkene blir like, men det er fort gjort å tvinne garnet. Nå henger alt sammen til det er ferdig.
For øyeblikket har sokk en 57 runder etter hælen, mens sokk to har bare såvidt har begynt på runde 24. Med andre ord: jeg må strikke en god del runder til på skaftet til sokk to før jeg har lik lengde på sokkene.
Det begynner å bli i seneste laget for å kunne plukke blåbær. At jeg i tillegg ikke helt vet hvor det er gode blåbærsteder her jeg bor, er en ekstra utfordring. Jeg fant noe i fjor, men det ene lille stedet var det enten allerede plukket i år – eller så var det ikke særlig der.
Heldigvis fant jeg et lite felt hvor jeg fant noe blåbær i år, men jeg er lovlig sent ute til å plukke. Så det var ikke mye å skryte av. Skulle veldig gjerne hatt mer, men sånn blir det noen ganger. Litt blåbær er bedre enn ingen blåbær. Må bare få omgjort det til syltetøy, men for øyeblikket går det rett i fryseren.
Gårsdagens strikking ble nok litt fremgang. Jeg klarte å få ferdig hælen på sokk nummer to. Selv om jeg strikker en enkel hæl, tar den lenger tid enn når jeg bare strikker rundt på foten eller skaftet. Skaftet fikk jeg også strikket et par runder på i går. Hvem skulle trodd at det ville ta så lang tid å strikke et par sokker?
Allerede har jeg brukt åtte dager på disse sokkene og jeg er ikke ferdig enda. På den annen side, vi nærmer oss. Tross alt er det bare skaftene igjen. Sånn blir det når det er andre ting også å gjøre enn bare å sitte og strikke.
Jeg har ikke mange maisplanter, kun syv overlevde. På den annen side – jeg sådde ti frø, åtte av de kom opp, og syv av de er fremdeles i live og vokser ute på åkeren.
Høyden er ikke mye å skryte av, de rekker meg omtrent rett over kneet. Målet ville jo vært å få de like høye som meg, og det vil de definitivt ikke rekke. Nå har riktignok to av de startet å få noe mer buskete aktig i midten, men noe sier meg at det ikke vil være nok. Dessuten, hvor skal kolbene klare å gro når de ikke har nok høyde? Vel, jeg har lært mye i hagen i år, og mais var nok kanskje ikke det som passet best. Likvel er det gøy å gro ting, og det er sånn jeg lærer en del – prøve og se hva som skjer.
Enn så lenge så vokser og gror de, selv om det går tregt. Dessuten – selv om plantene er små, så er de sunne og robuste. Det hjalp nok også på at jeg hauget opp litt mer jord rundt bunnen av stengelen en stund siden for en centimeter opp hadde noen av de begynt å få nye røtter stikkende ut – de søkte sikkert etter mer vann.
Mye av hagen min er blitt spist – en del av rådyr, men kålplantene er spist av de som liker kålplanter…for det ser så stusselig ut at det er nesten litt trist. Til neste år er jeg nødt til å skaffe meg duk til å ha over så jeg får smake på noen av mine egne kålplanter.
Løvemunnene derimot, ser ut til å greie seg bra. De kommer i varierende farger, og noen har innimellom edderkopper tuslende rundt. For eksempel den ene rosa løvemunnen hvor den hvite edderkoppen var veldig tydelig. Det finnes mange ulike edderkopper og jeg er ikke særlig glad i noen av dem. Jeg tipper edderkoppene har en viktig oppgave i naturen – de fleste dyr, insekter og planter har det (bortsett fra en spesifikk snegle for eksempel). At jeg kan sitte stille og ta et bilde av noe som trer så tydelig frem, men likevel kan være vanskelig å fange på kamera (jeg er tross alt ikke fotograf) er en av naturens mange under.
Jeg trodde jeg skulle rekke noe mer strikking i går, men så besøkte jeg naboen istedefor. Det gjorde at jeg ikke rakk å strikke hælen på sokk nummer to, men jeg fikk strikket ferdig resten av foten på sokk nummer to.
Faktisk så kom jeg langt nok til å få hælen over på rundpinnen jeg strikker den på, så alt er klart. Sokk en ligger som sagt foreløpig på vent for jeg blir stadig mer usikker på om det vil være nok garn.
Jeg jobber fremdeles med å dekke hullet etter den gamle varmepumpa. Eller, hullet er plugget. Så var det å få grunnet veggen, to strøk måtte til der.
Nå har jeg endelig kommet til malingen. Første strøk er malt. Det står på boksen at to strøk burde være nok, men etter første strøket tror jeg kanskje jeg må ha tre totalt. Om jeg gjør noe feil er jeg ikke sikker på, men jeg foretrekker å ha tynne strøk med maling. Er det noe jeg ikke kan fordra, så er det striper med rennende maling – jeg syns ikke det er pent, så da velger jeg å heller male med tynne strøk og male flere strøk.
Så selv om jeg tenkte at to strøk ville være nok; er det mulig jeg allerede revurderer. Vi får se hvordan det blir seende ut etterhvert.
Det ble overraskende mye strikking i går med tanke på alt det andre jeg også gjorde.
Sokk nummer to er ikke bare såvidt påbegynt, men tåen er ferdig og over halve foten også. Jeg har såvidt startet på radd 32 på foten og hælen starter jeg med på runde 50, så sånn sett er jeg lagt over halvveis på foten. Det jeg fremdeles er litt usikker på, er om jeg har nok garn. Noe jeg nok vil fortsette å være usikker på frem til jeg omtrent er ferdig med sokkene.
Målet nå er å komme like langt på sokk nummer to som jeg er på sokk nummer en. Etter det får vi se hvor langt skaftet blir på sokkene.
Det ble noe strikking i går også. Noe jeg nå funderer på, er lengden på skaftet på sokken. Jeg har nemlig bare en viss mengde garn, og det skal jo helst holde så sokkene blir like. Å bare ta et annet tilfeldig garn for å strikke skaftene lengre er ikke et alternativ for jeg aner ikke hvilket garn jeg i utgangspunktet strikker med.
Så nå som jeg har kommet såpass langt på skaftet på første sokk, er det mulig neste steg blir å starte på og strikke sokk to like langt – og så får jeg se hvordan jeg ligger ann med garnet. Noe sier meg at det kan være en lur ide.
