Når jeg for en tid tilbake fikk hengt opp en takrenne på garasjen, var ikke tønnen jeg hadde til å fange vann den største tønna. Usikker på om det egentlig kunne kalles en tønne. På den lyse siden fungerte det, og jeg fanget noe vann jeg brukte i grønnsakshagen. Så selv om jeg måtte bruke en melkekartong for å få vannet fra lilletønna over i vannkannen, var det funksjonabelt.
En større tønne var dermed en stor glede. Det tok litt tid å få den på plass, for underlaget er ikke akkurat rett. Så jeg har bygd opp så godt jeg har kunnet med stein under. Tok dessuten litt vann å testet for å se om det traff tønna. En skulle kanskje tro det var enklere nå som tønna er mye større, men å få riktig vinkel var utfordrende. At takrenna mangler litt bue så vannet ikke rennet så godt som det burde, er også en utfordring. På den lyse siden – når tønna fylles med vann vil jeg herved kunne bare senke vannkanna ned i tønna for å fylle den – tønna er nemlig stor nok. Så nå trenger jeg bare at det regner nok til å fylle tønna!
