I går ble det endelig litt mer strikking igjen. Det var grått og tidvis vått vær, besøket jeg hadde hatt noen dager var dratt og jeg var sliten – hva er ikke bedre enn å sitte med en tekopp (eller flere) å slappe av med strikketøyet?
Så sokken kom et godt stykke på vei i går. Jeg fullførte resten av foten, raste forbi hælen og kom sikkert omtrent halvveis opp på skaftet. Nå er det store spørsmålet hvor langt skaft jeg kan ha på sokkene, for jeg har en begrenset mengde med garn. Mulig jeg dermed snart burde begynne på sokk to og så strikke litt av gangen på hver av de. enn så lenge er jeg fornøyd med at det ble såpass mye strikking i går.
Hælen jeg bruker kalles (i alle fall av noen) “shadow short row heel”, og nå har jeg strikket den såpass mange ganger at jeg har fått god teknikk på å ikke lage småhull der hælen og resten av foten kommer sammen igjen.
I går ble det nok en gang såpass lite strikking at jeg burde virkelig satt en markør for å “bevise” at jeg faktisk har strikket. Er det egentlig så nøye? Nei, men det er jo gøy med fremgang – syns i alle fall jeg.
Så det ble ikke mange runder strikket på sokken, men det er ingen hast. Det er ingen som venter på at sokkene skal bli ferdige, ei heller jeg. Faktisk så er det sånn at jeg burde bruke lang tid, for da blir det lenger til jeg trenger mer garn.
Med tanke på hvor lite strikking det ble i går, er det nesten rart at jeg kom så “langt” som jeg gjorde. Jeg ble ferdig med tåen på sokken og fikk strikket et par runder. Mer enn det ble det ikke, men målet er alltid å gjøre noe håndarbeid hver dag.
Jeg har hørt at rutiner er viktig, men håndarbeid er mindre for rutinens skyld og mer for kosen og avslapningen. Selvfølgelig er det viktig å ikke stille stille hele dagen om en har noe valg, selv om det noen ganger er fristende. Litt sitting med håndarbeid hver dag skader meg dermed ikke, og blir heller en glede i hverdagen.
Andre strøk med grunning er på etter at den gamle varmepumpa ble fjernet i fjor høst. Nå må det tørke, og så blir det maling.
Tenk at jeg har ventet så lenge, og så tar hvert strøk så kort tid. Ganske utrolig, kanskje spesielt siden jeg kjøpte grunning og maling i mai. Liker uansett at jeg kan lufte godt ut både mens jeg holder på, og etter jeg er ferdig med et strøk så ikke lukten blir hengende igjen i huset.
Etter å ha blitt ferdig med et broderi for første gang på vet ikke hvor lenge, har jeg nå startet på nok et par sokker. Med tanke på at jeg nettopp ble ferdig å fikse hele fem par sokker på en dag, følte jeg meg egentlig litt ferdig med sokker.
Så er det sånn at noen ganger blir det til at en velger å lage det en har garn til. Vi har riktignok garnbutikk i bygda, men den er hovedsakelig åpen på lørdager. Dessuten, jeg prøver å ikke kjøpe for mye garn (i det minste ikke før jeg har solgt noe av håndarbeidet jeg allerede har laget). I går var det såpass mye annet som ble gjort at jeg bare såvidt fikk startet på en tå – en tå som ikke engang ble ferdig før det var leggetid.
Mye av kålplantene mine har blitt spist av insekter. Jeg hadde nemlig ikke duk å dekke de med. Så de er litt sørgelig, men det er fremdeles liv i flesteparten av dem. En utfordring er at jeg ikke har markert hvilke de er, men jeg vet jeg plantet blomkål, brokkoli og rosenkål.
Nå har jeg funnet en som er nødt til å være rosenkål, og jeg krysser fingrene for at den fortsetter å overleve og å vokse. For nå ser jeg nemlig små utvekster som jeg er ganske så sikker på at er rosenkål. Siden jeg vet at rosenkål ikke er den raskeste planten til å vokse, og de foreløpig er såpass små, vil det ta lang tid før de vil være spiseklare uansett. Jeg krysser dermed fingrene og håper at de vil vokse nok så kanskje det blir rosenkål til jul?
Brodering er ikke håndarbeidet jeg gjør mest av. Det til tross for at jeg trives godt med det håndarbeidet også, som jeg gjør med de fleste andre håndarbeid.
Dette lille broderiet har ligget blandt håndarbeidet mitt i årevis uten at det skjedde noe. Rundt juletider fant jeg det igjen og tenkte at det er noe jeg kan kose meg med. Som sagt, så gjort. Jeg startet rundt juletider, men så endte jeg med å legge det fra meg. Lenge. Faktisk helt til nå, så det har ligget på vent i over et halvt år. Rett ved siden av der jeg vanligvis sitter, så har det ligget og følt seg ensomt og forlatt selv om det var så nært at jeg ikke engang trang å strekke meg for å nå det.
Mon tro om broderier har følelser? For i så fall er det sikkert endelig godt fornøyd med at jeg gav det litt oppmerksomhet og omsorg og faktisk gjorde det ferdig. Det var nemlig bare de to siste fargene, som det var minst av, som var igjen å gjøre.
En ting er at jeg innså (for sent?) at jeg burde kuttet tøystykket før jeg satte på rammen. Så nå er jeg usikker, skal jeg prøve å få det ut av rammen og så klippe av stoffet, eller skal jeg klippe av stoffet mens det fremdeles er i rammen?
I fjor høst fikk jeg fjernet den gamle varmepumpa som var i huset, og satte inn en ny som fungerte. Når den gamle pumpa ble fjernet var det tydelig at ingen hadde tatt den av når veggene ble malt.
Egentlig var målet å få ordnet det i mai – når jeg kjøpte grunning og maling. Det skjedde ikke, men nå skjer det endelig noe. Jeg har grunnet med første strøk. Det tok ikke lange tiden, men de som sier at sånt ikke lukter – de lyver. Satte opp verandadøra, men fordi jeg ikke ville ha regn inn måtte den lukkes når det begynte å regne. Å sette opp stuevinduet hadde ikke like mye effekt, men bedre å ha vinduet oppe for å lufte ut enn å ikke åpne det. Første strøket må selvfølgelig tørke før jeg kan fortsette, men nå har jeg i det minste startet!
Her om dagen ble tomatavlingen min halvvert – fra et allerede veldig lite utgangspunkt.
Så tror du ikke at den nå er blitt enda mindre? Nesten så jeg føler meg motarbeidet. Hva skal jeg gjøre med en liten, umoden grønn tomat lissom? Den hadde nemlig falt av og lå på bakken når jeg sjekket grønnsakshagen. Hvorfor den var falt av aner jeg ikke, men jeg tror heller ikke det spiller den største rollen. Poenget var at fra først å ha en potensiell avling på seks tomater, ble den først halvvert til tre, og nå er det bare to igjen. Om de faktisk får bli til modne røde tomater vet jeg jo heller ikke, men hva skal jeg gjøre med to røde tomater? Det blir ikke nok til å lage tomatsaus til å ha på pizzaen.
Når noe ligger veldig lenge, blir det et ekstra ork å gjøre noe med det noen ganger. Akkurat hvor lenge disse sokkene har ligget på vent for at jeg skal fikse de, er jeg ærlig talt ikke sikker på (men godt over to år i alle fall).
Så i går gjorde jeg det. Alle fem parene med sokker hadde minst ett hull, noen av parene hadde hull i begge sokkene (eller var så tynnslitte at det ville tatt å bruke de en gang eller to før de faktisk fikk hull). Det er grunnen til at jeg ikke har brukt de, men har lagt de til side for å fikse de. Selvfølgelig tok det noe tid, men det tok overraskende kort tid med tanke på hvor lenge jeg har utsatt det.
Dermed har jeg nå fem sokkepar til jeg igjen kan bruke. Utrolig, men sant.
