Den lille løperen jeg hekler på, er ikke firkantet. Endene er buet, og jeg er allerede kommet til den første buen. Siden den hekles fra midten og ut, betyr det at jeg ikke er halvveis. Likevel, jeg er kommet mye lenger mye raskere enn jeg forventet. At jeg holder nålen på en bedre måte enn jeg har gjort tidligere har sikkert også sitt å si. Et løsere grep på heklenålen gjør at jeg ikke blir så sliten i hånda og kan dermed sitte noe lenger av gangen. En annen fordel med denne heklingen er at den er lett å ta opp og hekle noen masker på og legge ned igjen. Minipauser i løpet av gårsdagen gjorde sitt til at jeg kom nok et stykke på løperen.