Et rom uten gardinstang, har nå fått gardinstang og gardiner. Mangler en krok for å kunne henge på bånd til gardinene.
Jeg vet det er mange som virker til å like når gardinene henger rett ned, men jeg er ikke en av dem. For min del foretrekker jeg når gardinene har bånd som gjør det til mer som en myk ramme rundt vinduet. Det føles mer riktig og hjemmekoselig. Hvor jeg får tak i kroker jeg liker, vet jeg foreløpig ikke, men det kommer nok en gang det også.
I går strikket jeg ikke mest, men jeg strikket noen runder. Noen runder til å bli ferdig med foten. Frem og tilbake for å strikke hælen. Dessuten rakk jeg ni runder på skaftet også. Så det var ikke bare bare.
Med tanke på finværet, tror jeg ikke det blir mest strikking i dag. Skaftet vil dermed ta noen dager – og på den måten er jeg sikret håndarbeid noen dager til. For nå som det nærmer seg slutten på sokkene må jeg jo finne nytt prosjekt.
Når selve hyllene er solide nok, men litt slitt nederst. Sett på en planke for ekstra stabilitet og fiksen var enklere enn jeg så for meg.
Så lett, men så vanskelig. Jeg trodde nemlig at hyllene måtte tas ned og bygges nye. Det var målet mitt, og planen – men siden jeg (foreløpig) ikke helt har nok kunnskap til å gjøre alt, spør jeg min far om den typen ting. Hans løsning var enkel og den jeg nevnte over her. Som sagt, så gjort. Dermed skal hyllene nå være stabile nok til å lagre ting på når jeg kommer så langt.
“Det enkle er ofte det beste” er det noen som har som slagord (eller i alle fall hadde?), og i mange tilfeller stemmer det.
Jeg klarte det!
Det er lett å bli avhengig av ting, og noen ganger er ikke alt like lett å slutte med. Nå var ikke denne avhengigheten min den farligste, men den var tidvis irriterende og gav meg ofte lite eller frustrasjon. Min første dag uten å sjekke nyheter er overstått, men hvor lenge jeg vil klare å holde på det er usikkert.
Joda, det er sikkert lurt å ha en ide om hva som skjer rundt omkring i verden, eller er det egentlig det?
Mesteparten av nyhetene går ut på at det er krig, død og elendighet og alle de andre triste og kjipe tingene i verden, og så valget da – som snart er. Jeg forstår at det påstås at det er viktig å holde seg oppdatert, men noen ganger lurer jeg på hvorfor det er så viktig? Veldig lite av det som foregår i det store globale bildet har lite med meg å gjøre.
Nå er ikke poenget å tulle meg inn i min egen lille boble og bli der for alltid, men jeg tror ikke alltid det er lurt å ha alle de negative inntrykkene fra hele verden rett i fleisen flere ganger om dagen. Jeg tror rett og slett ikke det er sunt for helsa. Så i går jobbet jeg blant annet med å bygge en trekasse hvor jeg skal lage poteter, vannet litt i hagen, strikket litt, plukket litt overmodne blåbær og puslet litt på et stort puslespill jeg holder på med. Jeg fokuserte på å gjøre ting jeg liker, jeg beveget meg og var ute i frisk luft.
Mon tro hvor mange dager jeg klarer før jeg går på smellen og ser innom ulike nettaviser flere ganger om dagen (ja, jeg ser på flere av de flere ganger om dagen – sikkert en medvirkende årsak til at jeg tenker det ikke er sunt)… Kryss fingrene for at jeg holder meg unna – og fortell meg om det er noe superviktig som skjer jeg burde få med meg?
Tå og hæl tar lengst tid å strikke, mens fot og skaft tar kortere tid. Eller, sånn føles det i alle fall. Så i går ble det mye fot. Faktisk så ble det så mye strikking på foten at jeg bare skal ha syv runder til før jeg starter på hælen.
Rundt og rundt gikk det med strikkingen, mens jeg også tenker på hva jeg har av diverse ting som etterhvert skal organiseres på rommet jeg har døpt “vevrommet”. Siden alt er i esker, har jeg ikke oversikt. Dermed aner jeg ikke helt hva jeg vil ha behov for å organisere. Jeg har nå begynt på en liste og er veldig spent på hva annet vil dukke opp.
Listen er som følger:
Så jeg tenker det er godt at jeg har et helt rom til dette, for selv om ikke alt vil ta like stor plass er det et godt utvalg av ting.
Et monsterskap (også kalt stort garderobeskap med skyvedører) er fjernet fra det jeg kaller “vevrommet”. Skulle gjerne hatt et før-bilde så dere kunne se hvor stort det var og hvor mye plass det faktisk tok. Det bildet hadde jeg en gang, men jeg virker til å ha slettet det? Uansett, nå står det i oppdelte faktorier på låven – og det tar så liten plass!
Med såpass mye ting i esker føles det umulig å ha oversikt. Hva trenger jeg egentlig av hyller og skap for å lagre og organisere det jeg har der? Vil det være enklest å lete etter de møblene jeg tror vil passe, eller vil jeg endelig få til å gjøre noe jeg har hatt lyst til en stund – å bygge mine egne spesialtilpassede møbler? Burde jeg finne ut av hva jeg har før jeg tenker for mye på hva slags møbler jeg trenger? Tross alt henger det til en viss grad sammen – hva jeg har av ting og hva jeg trenger av møbler.
Så hva har jeg egentlig? Vel, listen er nok ikke fullstendig, men noen av de første tingene som slår meg: garn i ulike varianter (ull, bomull, syntetisk, vevgarn, broderigarn), diverse stæsj (sakser, nåler, pinner og lignende), uferdige og ferdige prosjekter, bøker og oppskrifter og diverse vevutstyr (skytler og lignende).
En annen utfordring er at jeg vil gjerne kunne se alt så jeg får oversikt over alt mens det ligger i hyller og skap, men jeg vil også gjerne at det ligger litt beskyttet fra støv og sånt. Mange tanker en søndags morgen mens jeg drømmer meg bort.
Gårsdagens strikking var å strikke ferdig første sokken i paret. Nøstet holdt mer enn til en sokk, så resten av første nøste blir starten på neste sokk. Eller, ble starten på sokk to – for jeg har startet, men ikke blitt ferdig med tå-en.
Garnet er Alpakka Forte fra Dale garn – muligens noe av det mykeste garnet jeg har strikket med. Jeg har tidligere strikket noen pulsvarmere i garn som var en miks av alpakka og silke, og det hadde samme mykheten. Bortsett fra det, tror jeg ikke jeg har vært borti mykere garn. Sånn sett er jeg veldig spent på hvordan det vil oppføre seg ved å bli brukt som sokker, og i vask.
Beskjæring av trær kan være farlig. Spesielt når en står i toppen av en høy gardintrapp og klipper store grener med grensaks. Det er alltid en fare for å få greinene i hodet. Litt svinn må en regne med?
Greinene på plommettreet mitt har lange, spisse torner (det er ikke egentlig torner, men det forklarer det best).
Når jeg klippet en gren høyt oppe – som jeg trodde kanskje kom til å komme fort nedover, passet jeg på å dukke. Det var ikke nok å dukke. Grenen, som hadde litt størrelse, kom fort og en av tornen traff meg brutalt i hodet. Faktisk så brutalt at jeg fikk et lite hull og en kul. Hodet verket resten av dagen, så fikk ikke gjort så mye mer den dagen for å si det sånn. Heldigvis går sånt over, men det er jo en påminnelse om at det er viktig å være forsiktig…
Gårsdagens strikking var (selvfølgelig) skaftet på sokken jeg holder på med. Jeg ble ikke ferdig, men jeg er på god vei. Faktisk på så god vei at jeg lurer på om jeg blir ferdig med skaftet eller nøstet først. Vil jeg få rester eller vil det passe perfekt så det er slutt på nøstet når jeg avslutter skaftet og sokken er lang nok – det er nå det store spørsmålet.
Et annet spørsmål er om jeg burde strikke meg en genser av dette garnet fordi det er så utrolig mykt og godt. Riktignok litt dyrt garn, så det ville blitt en dyr genser. Dessuten klør jeg stort sett av alpakka. Noe som kanskje virker pussig siden jeg nå strikker av det, men hendene mine er ikke så nøye på det (så lenge jeg ikke har garnet mot håndleddene kan jeg strikke av det meste). Tenk så myk genser det ville vært!
