Lite strikking på bloggen i det siste, men det betyr ikke at jeg ikke har strikket – for det har jeg gjort en del av.
I dag for eksempel, så var jeg på strikkekafe med hyggelige damer. Vi strikket alle på ulike ting; genser, sjal, pledd, ullbukse – og jeg som strikket på nok et par med pulsvarmere. Et par julerøde pulsvarmere denne gangen – jeg skal tross alt snart sitte på julemarked. Det vil være mitt andre marked jeg noen gang sitter på, så krysser fingrene at folk vil like varene mine og kjøpe noe.
Pulsvarmere blir jeg nok aldri ferdig med å strikke – det er nemlig ganske så perfekt når du har bare ett nøste av et garn.
Joda, jeg vet at restestrikk kan foregå med ulike garn, men jeg syns det er begrenset med hvor mange ulike typer garn det er lurt å mikse. Dessuten – om det skal være mulig å vaske noe av det…Ulikt garn oppfører seg ulikt i vask, så jeg foretrekker at når jeg lager noe så skal det bare være en type garn i den tingen. Så når jeg bare har enten ett nøste, eller en rest, så blir det ofte pulsvarmere jeg lager. At jeg dermed sikkert har tredve par med pulsvarmere eller noe å selge får heller være – de er jo absolutt brukbare
Mitt første marked skjedde etter at jeg flyttet til mitt nye hjem.
Nå skal jeg snart stå på mitt andre marked; en julesalgsmesse denne gangen. Kanskje noen vil kjøpe julegaver av meg? Har lite som er spesifikt “julete”, men jeg har i det minste en del for folk å velge mellom…
Heklede julehjerter, snøstjerner, grytekluter og løpere. Strikkede babytepper, pulsvarmere, sokker, luer, kluter og leggvarmere. Det er mer enn nok til å fylle en liten koffert, så jeg har nok absolutt nok varer å selge i alle fall.
Om det vil komme mange, og om jeg vil få solgt noe – det vil tiden vise. Jeg håper at jeg i alle fall får solgt noe, for det ville vært kjedelig å ta med seg alt sammen hjem igjen. Både fordi jeg har mye, og fordi det ville vært kjekt å få inn litt penger før jul
Egentlig skulle jeg bli ringt fra NAV i går, men fordi veilederen hadde glemt å endre avtalen i kalenderen sin så ble jeg sittende på vent. Vi har alle ulike utfordringer. En av mine er at om jeg har en avtale så er jeg ofte klar før avtalen er og så venter jeg, for jeg er (tydeligvis) ikke i stand til å gjøre andre ting mens jeg venter – jeg bare sitter og venter…
Så i går formiddag satt jeg og ventet. De skulle ringe meg klokka ti. Greit nok. Klokka ble kvart over ti og siden NAV fremdeles ikke hadde ringt meg, så sendte jeg en melding. Når telefonen da ringte litt over tolv var ikke jeg i nærheten av den. Så da fikk jeg beskjed om at forhåpentligvis var det greit at de ringte meg i dag istedefor. Flaks for begge parter – det fungert – og NAV ringte meg.
Hvorfor NAV skulle ringe? Vel, jeg fikk meg en liten jobb like etter at jeg flyttet, og rakk bare å jobbe bittelitt før jeg ble sykemeldt – og når en er sykemeldt i og i NAV-systemet vil de noen ganger snakke med en. Spørsmålet var i det store og hele hvor veien går videre – og det vet jeg foreløpig ikke. Kan vel si at vi alle venter i spenning på hva som skjer?
Nå som det har vært ganske mange netter med kuldegrader (men også en del som er rett over frysepunktet), var det noe som trengte seg frem. Jeg hater nemlig å fryse, spesielt på tærne (noe som gjør det ekstra irriterende at de omtrent alltid er kalde).
Så selv om jeg liker å ha det kjølig på soverommet for jeg føler at jeg sover bedre da, må jeg likevel ha det varmt i senga. Så i flere uker nå har jeg hatt et ekstra teppe over føttene. Dermed skulle en kanskje tro at jeg allerede hadde byttet fra vanlig dyne til en varmere en – jeg har nemlig en god og varm dundyne, men nei, det hadde jeg ikke gjort.
Faktisk hadde jeg nesten glemt at jeg kunne det – selv om den ligger på toppen av klesskapet mitt og er godt synlig… jaja, kan ikke huske på alt?
Uansett, i går kom jeg på det når jeg faktisk hadde mulighet til å gjøre noe med det med en gang (om jeg ikke gjør det med en gang er det så fort gjort å glemme det…). Så da var det bare å ta av dynetrekket på den vanlige dyna, dra fram dundyna og legge trekket på den istedefor.
Så nå har jeg endelig foretatt dynebyttet (som burde vært gjort for en måned siden eller noe?). Hvor gammel dyna er, vet jeg ikke, men jeg merker jo at den har vært mye i bruk. Den er nemlig ikke lenger så tykk som den var når jeg fikk den. Mon tro hvor lenge en kan bruke en dundyne før den blir så tynn at den burde byttes ut?
Etter fire måneder skulle en kanskje tro at jeg var helt ferdig flyttet inn med alt på plass av møbler og utpakking. Absolutt ikke!
Møbler mangler jeg fremdeles en god del av, og utpakkingen er dermed heller ikke ferdig. Så noe av det jeg har gjort i dag er å flytte enda flere ting til enten riktig sted, eller i det minste til rommet som er mest logisk at det er.
Eskene langs veggen er diverse barne- og ungdomsbøker jeg ikke har hjerte til å kvitte meg med, men ikke har noen hylle til. Nå er det i det minste plass til et spisestuebord og stoler – jeg må bare finne noe jeg vil ha (og som jeg har råd til…).
Lys er det dessuten ikke mest av heller, så det trenger jeg. Nok en gang har jeg hatt flaks med at mine foreldre har mye i sitt hus, og det er ikke alt de innser at de har behov for. Dermed har jeg nå noen lampetter jeg kan henge opp, men hvordan jeg skal klare å få de til å bli helt rette når jeg henger de opp er jeg ikke sikker på foreløpig. Heldigvis har jeg tid til å tenke, men også bli helt sikker på akkurat hvor jeg ønsker de skal være.
Tross alt er det allerede en del hull rundt på veggen der forrige eier hadde ting hengende, men det er ikke nødvendigvis samme sted jeg vil ha ting. Jeg trenger ikke enda flere hull i veggene for å si det sånn, så jeg vil gjerne forsikre meg om at første hullet jeg lager også vil være siste hullet til det jeg vil henge opp – og det inkluderer lampetter.
Søndag morgen og hva gjør jeg? Kuldeforberedelser…
Når en har vedovn og fyrer med ved (ja, jeg har varmepumpe også) – er det greit å fyre på en god måte: tørr ved, god trekk. En annen ting som er viktig er å ha en god måte å tenne opp på. Ja, jeg bruker sånne opptenningsposer jeg får kjøpt på butikken, men jeg vil helst slippe (men du så enkelt det er). For å få fortgang på opptenning bruker jeg også tørkede kongler – og flis.
Flis er ganske så enkelt å lage, men det tar litt tid (ikke mye, bare litt). Jeg bruker kniven og deler opp biter av en passende kubbe. Så gjør jeg det frem til bøtta er full og da vet jeg det blir en stund til neste gang jeg trenger å gjøre det.
Bøtta er jeg forresten ganske stolt av – den har min far lagd – og det uten bruk av noe annet enn tre. Det finnes ikke en spiker i den! Et av mine mange ønsker og mål er at jeg også en dag skal kunne klare å lage noe lignende. Jeg har en lang liste over ting jeg ønsker å lære meg, en veldig lang liste (så om jeg noen gang vil rekke/klare å lære alt – det er det ingen som vet…). Enn så lenge får jeg nyte synet av bøtta jeg har, som nå er full av opptenningsflis. (og nei, bøtta står aldri så nærme ovnen når det er fyr i den – bortsett fra akkurat når jeg tok bilde)
Har puslet litt rundt i huset i dag; klesvask og litt opprydding (tar det aldri slutt?). Fikk også suset meg til biblioteket og levert noen bøker. Biblioteket her jeg bor har ikke mange åpningsdager, men noen lørdager er det også åpent – og i dag var en av de åpne lørdagene. Med tanke på at jeg har hatt bøkene jeg leverte i dag i omtrent tre måneder – og fremdeles har et par igjen jeg vil lese…så var jeg raskt inn og ut. På den måten ble jeg ikke fristet til å låne med meg bøker jeg ikke rekker å lese før jeg må levere de igjen.
Dessuten har jeg uleste bøker i bokhyllene mine… Noe som føles nesten litt som et pussig mirakel med tanke på at jeg kvittet meg sikkert med godt over halvparten av bøkene jeg hadde…
Måtte innom butikken også en tur. Sånn er det noen ganger – mat må en ha. Der oppdaget jeg noe jeg ikke hadde tenkt på i det hele tatt: det er tydeligvis farsdag i morgen?
Nå bor jeg såpass langt unna mine foreldre at jeg ikke kommer til å se dem i morgen; så dermed blir det ikke til at jeg bruker penger på det i alle fall. Mat er dyrt nok om dagen – og dessuten aner jeg ikke hva jeg skulle gitt til min far som gave på farsdagen. Den er ikke den typen dager vi har feiret mest i min familie, så det er nok ikke så rart at den dagen var gått lagt utenfor min radar.
Pleier du å gjøre noe spesielt for din far på farsdagen? Eller tenker du kun over den dagen om handelsstanden klarer å minne deg på den?
Blomkarsen min ser ikke sånn ut lenger, den har fryst for en stund siden. Til neste år satser jeg på mer blomster!
Nå som vi nærmer oss midten av november, har mørket kommet krypende mer og mer.
Faktisk så mye at det både er mørkt når en står opp om morgenen og mørkt når en legger seg om kvelden. Med andre ord: det spiller mindre rolle når en står opp og når en legger seg. Så om du er vant til å legge deg sent og dermed være skikkelig trøtt om morgenen – nå har du en god mulighet til å endre det litt – det er tross alt mørkt uansett
Sånn tenker i alle fall jeg. Joda, en kan tenne alt av lys inne så det er lys inne uansett, men så er det noe med det at kroppen faktisk trenger dagslys. Med tanke på hvor mange som har jobber som er inne og dermed er inne uansett når det er dagslys om vinteren er ikke det alltid det beste. Så om du har mulighet til å komme deg ut – om det så bare er ti minutter – i dagslys midt på dagen, kan det være en god ide.
Riktignok en ide jeg aldri benyttet selv, selv når jeg jobbet litt på kontor. Grunnen var enkel: jeg spiser sakte, og trengte hele lunsjpausen til å spise (og skravle med kollegaer) så jeg fikk aldri suset meg ut (selv om jeg visste godt at det ville vært lurt).
Derfor tenker jeg det er viktig å være våken når det er dagslys; for tidlig morgen og tidlig kveld er mørk uansett…Her jeg nå sitter rett over halv åtte på en lørdag morgen og ser at det begynner å lysne litt, tenker jeg mest på hvor mye tåke det blir i dag. Det har nemlig vært tåke halve uka – så mye enkelte tider at jeg ikke engang nesten har sett huset til naboen!
Den ytre gangen min har steingulv. Greit å sope om sommeren, men nå som kulden har kommet…blir det kaldt!
Siden jeg ikke er glad i kulde i huset, er steingulvet en smule uheldig. Steingulv i seg selv er ganske kald, og når kulden siger inn utenfra blir det enda kaldere. Kulden fra steingulvet sprer seg oppover og utover hele rommet. Heldigvis har jeg dører jeg kan lukke, men steingulvet holder rommet, om ikke iskaldt, så mye kaldere enn alle andre steder i huset.
Løsningen var ganske så enkel – og gammeldags: fillerye! Flaks for meg at min mor ikke hadde kvittet seg med filleryer, og at den ene jeg har fått låne passet ganske så bra i den ytre gangen. Joda, den ligger under andre ting, passer ikke helt og den kommer til å bli søplete og møkkete – og det er helt greit.
Nå demper den kulden fra steingulvet ved at kulden ikke sprer seg særlig videre i rommet, men holder seg under fillerya. Har innsett at jeg ikke liker steingulv – men at jeg elsker filleryer. Så selv om filleryen ikke gir varme, så passer den på at kulden ikke sprer seg – og det er jo en form for “oppvarming” det også – eller jeg kanskje heller burde kalle det for “kuldedemping”? Uansett, den er gammel, litt slitt og tynn – men den fungerer!
Å klare seg selv. Å være uavhengig. Å fikse ting selv. Å være økonomisk uavhengig. Å kunne si ifra og stå støtt på egne ben med egne meninger. Kjært barn har mange navn, men poenget ligger hele tiden i bunnen – å ikke være avhengig av andre til enhver tid.
Det betyr ikke at vi ikke trenger hverandre – mennesker er tross alt flokkdyr.
I Norge har vi mange systemer som skal fange opp folk på diverse måter om de har ulike utfordringer – noe som er helt fantastisk. Stort sett.
Et annet uttrykk føler jeg er en viss grad en motsetning mot det norske systemet; hard times creates strong men, easy times create weak men.
NAV-systemet er på en måte en miks føler jeg. Det er vanskelig å navigere og forstå, men om en passer inn i det så er det ganske greit. Mange blir passive – for noen deler av systemet virker nesten til å passivisere folk – noe som ikke er bra. Folk burde ta aktiv del i sitt eget liv; hvordan de former det, hva de gjør, hvordan de gjør ting – og hva mulig utfall vil være.
Å sette seg ned på sofaen og forvente at systemet ordner opp og ikke gjøre noe selv – en form for “easy times” kanskje?
Uansett, å stå på egne ben – uavhengig hvordan en ser det – kan fremkalle mange tanker. Hva ville du tenkt var viktige ting ved å stå på egne ben?
