Å klare seg selv. Å være uavhengig. Å fikse ting selv. Å være økonomisk uavhengig. Å kunne si ifra og stå støtt på egne ben med egne meninger. Kjært barn har mange navn, men poenget ligger hele tiden i bunnen – å ikke være avhengig av andre til enhver tid.
Det betyr ikke at vi ikke trenger hverandre – mennesker er tross alt flokkdyr.
I Norge har vi mange systemer som skal fange opp folk på diverse måter om de har ulike utfordringer – noe som er helt fantastisk. Stort sett.
Et annet uttrykk føler jeg er en viss grad en motsetning mot det norske systemet; hard times creates strong men, easy times create weak men.
NAV-systemet er på en måte en miks føler jeg. Det er vanskelig å navigere og forstå, men om en passer inn i det så er det ganske greit. Mange blir passive – for noen deler av systemet virker nesten til å passivisere folk – noe som ikke er bra. Folk burde ta aktiv del i sitt eget liv; hvordan de former det, hva de gjør, hvordan de gjør ting – og hva mulig utfall vil være.
Å sette seg ned på sofaen og forvente at systemet ordner opp og ikke gjøre noe selv – en form for “easy times” kanskje?
Uansett, å stå på egne ben – uavhengig hvordan en ser det – kan fremkalle mange tanker. Hva ville du tenkt var viktige ting ved å stå på egne ben?
Jeg tror, eller erfarer er vel mer riktig begrep, at selv i NAV-systemet er det greit å ha en hånd ed på rattet.
Jeg er enig at for enkelte kan det være lett å la “systemet” være en sovepute. Altså at en ikke trenger gjøre noe selv bare forvente at systemet fikser livet ens. Og hvis livet ikke blir bra. ja da er det selvsagt systemet sin feil.
Jeg liker å stå på egne bein, ikke være avhengig av andre. I de siste årene har jeg innsett at jeg er avhengig av hjelp av systemet. Det var et nederlag jeg langsomt har godtatt. Men jeg vil fremdeles ha en hånd på rattet og være med på å bestemme både retning og fart.
Ja, for de som må ha hjelp av systemet er det lurt å beholde en hånd (eller to) på rattet.