Trodde de skulle bli røde?

Jeg liker hjemmegrodd paprika – den smaker bedre enn den en kjøper i butikken etter min mening. Så jeg har ventet og ventet og ventet fordi det tar utrolig lang tid før paprikaen skifter farge fra grønn (som er kart) til rød (som er ferdig). Frøene tok jeg fra en paprika som var rød, så overraskelsen var ganske stor når det viser seg at noen av de blir oransje? Hva skjedde der lissom?

Paprikaene som var på naboplanten ble røde og jeg har ikke hatt noe andre i nærheten som skulle tilsi at de helt plutselig skulle endre farge til oransje. Vel, da får jeg to oransje paprikaer denne gangen – og jeg blir også nysgjerrig på hvilke farge de andre vil endres til. Det er nemlig en god del paprika som har vært grønne en stund nå og hvor jeg venter på fargeskiftingsmirakelet (det virker i alle fall som et lite mirakel).

Noe annet jeg lurer på om dagen er når jeg blir nødt til å ta paprikaplantene inn om nettene – det begynner tross alt å bli kjøligere nå – spesielt om natten. Skjønt, hvor mye kjøligere er jeg ikke sikker på (jeg husker aldri å sjekke…). Til en viss grad begynner plantene å se litt slitne ut – stadig flere blader blir litt gulaktige og faller av, så hvor lenge plantene vil vare begynner å bli usikkert. På den annen side har jeg hørt at det er mulig å overvintre paprikaplanter – kanskje jeg skal teste det?

Et nesten hemmelig prosjekt

Noen ganger blir ikke ting helt som en har tenkt – sånn er det i alle fall i mitt liv. Denne gangen er det strikketøyet jeg tenkte skulle få komme på bloggen tidligere (enn det tydeligvis har gjort)…

For en liten stund siden ble jeg ferdig med å strikke en brun genser (som jeg fremdeles må skylle opp før jeg tar den i bruk). Det jeg ikke fortalte var at jeg startet et nytt strikkeprosjekt – en jakke i bomullsgarn. Innså at jeg må finne ut hvilke knapper jeg må kjøpe for jeg har ikke mange nok som er like og jeg vil ha like knapper på min første jakke jeg strikker. Det ser ikke så imponerende ut når det ligger i en tull på en puff – det å ta et godt bilde av et halvveis prosjekt gav jeg litt opp (bildet altså, ikke prosjektet!).

Enn så lenge er det enkle ting jeg gjør – for- og bakstykket opp til armhulene, en arm og starten på neste arm. Å sette alle delene sammen og så lage en kant med knapphull blir den største delen av dette prosjektet – jeg har tross alt aldri strikket knapphull før så det blir mer læring. Jeg grugleder meg? (ønsk meg lykke til med knapphullene… 😬)

Når tid og energi ikke strekker til

Det har blitt lite blogging i det siste, men noen ganger er det rett og slett bare sånn at tid og energi ikke strekker til. Livet går ofte i bølgedaler – litt som en berg- og dalbane (eller åpen sjø med stadig skiftende vær)… Forrige uke ble det ikke tid til blogging, men for i alle fall en del av dagene hadde det en god grunn: jeg var på hyttetur med mine foreldre.

En ordentlig hytte – utedo, ikke vann (vannet som samles fra taket brukes til vask – drikkevann må has med) og ikke strøm (bortsett fra et lite solcellepanel så vi har et taklys om kvelden) – maten lages på en gasskomfyr. Selvfølgelig varmes hytta med ved. Ganske primitivt ville kanskje noen sagt – jeg syns det var helt fantastisk! Det var frisk luft, lange gåturer, strikking, skravling, frihet og tidlige kvelder og morgener uten vekkeklokke.

Faktisk ble det også litt multeplukking (selv om jeg ikke spiser multer) – min mor var fornøyd med det – hun spiser dem tross alt. Jeg syns det var gøy å prøve å lokalisere så mange så mulig og å plukke dem – og for så vidt fornøyd med å slippe å spise de – så jeg kan gjerne gå på multetur igjen.