Både studielån og boliglån er noe de fleste har i løpet av livet; meg selv inkludert. Jeg har dessuten et privatlån som jeg betaler på.
Selv om hovedfokuset mitt nå om dagen er på å nedbetale privatlånet, klarer jeg ikke la være å hele tiden også ha en tanke for de to andre lånene mine.
Uansett om jeg betaler ekstra på studielånet eller boliglånet er det tilfredsstillende å se at det månedlige terminbeløpet blir mindre. Det er ikke alltid det utgjør mange kronene, men det gir meg likevel en følelse av at jeg kommer nærmere målet mitt.
En stund nå har jeg fokusert mer på studielånet enn på boliglånet fordi jeg rett og slett er lei av å ha det og dessuten er det det minste av de to. Dette gjør selvfølgelig at om jeg fokuserer på det blir det raskest borte.
På den annen side så er renten på studielånet mindre enn renten på boliglånet og dermed har jeg lenge visst at det økonomisk smarte trekket er å betale ekstra på lånet med høyest rente. Så nå har jeg endelig fått med meg resten av meg selv på å gjøre det økonomisk lure valget: fokuset mitt for ekstra nedbetaling på lån vil fra nå av være boliglånet.
For det er en ting med økonomi; det er fort gjort å la følelsene ta overhånd. Da kan det være lurt å snakke med noen andre om det en gang i blant så en innser at følelsene kom i veien og en må faktisk la logikken ta styringen over økonomien igjen.
Likevel, jeg vil fortsette å runde opp noe når jeg betaler studielånet mitt rett og slett fordi jeg blir litt ekstra glad når jeg ser terminbeløpet går ned. Fokuset derimot, blir på boliglånet – all annen ekstra nedbetaling skal til det lånet og så satser jeg på at det også har en innvirkning på terminbeløpet.
Hvordan prioriterer du nedbetaling av dine lån? Lar du følelsene styre eller klarer du å være økonomisk smart?
