Jeg pleier å fleipe med at en av mine beste venner er sofaen min. Med tanke på hvor mye tid vi to tilbringer sammen, stemmer det egentlig ganske godt – litt for godt noen ganger…
Det siste halvåret har jeg slitt med lite energi, så da har sofaen og jeg oppnådd det tilsynelatende umulige: vi ble enda bedre venner enn vi allerede var. (blir vi bedre venner nå må vi kanskje sys sammen eller noe?)
Trening derimot – har jeg aldri vært bestevenn med. Det er slitsomt og kjedelig. Dessuten, for en del trening virker det som en må ha energi for å lage ny energi – og når en ikke har energi blir det litt catch-22 (jeg har forresten lest den boka – den frarådes på det sterkeste!!).
Etter nesten en måned med ingen jobb (mistet den på grunn av nedskjæringer), og mye sofasitting, har det endelig blitt noen gåturer. Med gåturer følger frisk luft. At jeg heller ikke blir skremt livet av hver morgen av vekkeklokka (våkner tydeligvis ganske tidlig likevel) er en midlertidig bonus (antar jeg må bruke vekkeklokke igjen når jeg får skaffet meg ny jobb).
Så nå som jeg innimellom har litt plutselig energi har jeg funnet et triks jeg håper kan fungere. Det tar kort tid, får opp pulsen, krever ingen reisevei, og kan gjennomføres når som helst. For eksempel når jeg lager meg en kopp te – trikset er nemlig å løpe opp og ned trappa til andre etasje et par ganger.
Med tanke på at en periode hvor jeg hadde minst energi tok jeg en minipause mens jeg gikk sakte opp trappa…og nå kan jeg løpe opp og ned trappa flere ganger på rad mens jeg venter på at tevannet skal koke – og at teposen skal være i vannet lenge nok til å lage te – er dette en genial egentrening til og med jeg syns er helt grei å gjennomføre. Selvfølgelig er det et must å ha en trapp en faktisk kan løpe i, så flaks for meg at jeg har det.
Ha en bevegelig lørdagskveld – det kan enkelt gjøre ved å sette på litt musikk som gjør deg glad og danse rundt i stua 🙂
