Jeg leste nettopp en kommentar fra Lily Bandehy i Nettavisen (link) og jeg syns hun hadde noen gode poenger. At folk tror på ulike ting ser jeg ikke på som et problem – vi har alle våre meninger. Å dytte sin egen religion på andre eller at ulike religioner skal ha ulike varianter av makt – også over de som ikke tar del i den spesifikke religionen – syns jeg er mindre greit for å si det på en pen måte. Hva folk tror på må de få lov til å bestemme selv og jeg syns Bandehy sier det på en god måte:

Religiøsitet er personlig og er ikke noe farlig, fordi det gjelder deg selv og din «Gud». Med religion er det motsatt. (sitat fra artikkelen)

Vi er alle individer som har ansvaret for oss selv og våre handlinger, men noen ganger virker det til at religionen påvirker enkelte til å tro at de ikke har et ansvar. Godt mulig jeg har misforstått noe, men sånn virker det i alle fall for meg. Jeg har mitt liv hvor jeg er ansvarlig for meg selv og mine handlinger – jeg er ikke ansvarlig for hvordan andre reagerer. Dermed forventer jeg heller ikke at andre er ansvarlig for ting jeg gjør – at de har ansvaret for sine egne handlinger burde ikke komme som noen overraskelse.

Selv syns jeg ikke politikk og religion burde blandes – det er nok surr i politikken som det er virker det til – vi trenger ikke gjøre det værre? Hvorfor nevner jeg politikk? Vel, det er rundt oss hele tiden og påvirker de fleste (om ikke alle?) aspekter ved livene våre enten vi innser det eller ikke.

Litt usikker på hvordan uttrykket er, men innholdet er det viktige: det spiller ingen rolle om jeg er enig med deg – jeg vil uansett kjempe for din rett til å hevde dine meninger. Så: La ytringsfriheten leve!