Jeg satte poteter i våres. Så kom sola og sommeren og varmen – og tørken… Nå har jeg tatt opp potetene, men det var ikke verdt å ta bilde av de engang. Totalen ble veldig få, og de som ble, var bittesmå. Så i år endte potethøsten med at jeg satte flere og større poteter enn jeg høstet. Sånn sett ville det vært mer lønnsomt å ikke sette potetene i det hele tatt i våres, for da kunne jeg i det minste fått spist de.
Hage og vær altså!
Tyttebær er plukket, men foreløpig ikke blitt til syltetøy. Blåbærene jeg plukket, har jeg derimot rukket å koke syltetøy av – og funderer på om det vil være mulig å først safte blåbær og så sylte det som ikke blir til saft? For blåbærsyltetøyet er definitivt rennende (nei, jeg bruker ikke noe i for å stive det – mine syltetøy kokes kun med sukker og ingen andre tilsetninger).
Eplene har begynt å falle av treet, men de er mindre enn håndflaten min og de få jeg har skrelt og delt opp for å fryse så jeg kan samle nok til å koke i det minste noe syltetøy, tar lang tid å bearbeide fordi de er så små. De får seg noen smeller når de detter i bakken, men det er alltids noe som kan brukes og når det er lite er det om å gjøre å nytte seg av det lille en får. Jeg savner eplemosen… så jeg sparer epler for harde livet så jeg kan koke ny eplemos i år.
Ikke den helt store høsten i år altså. Så kjedelig
Veldig kjedelig, men jeg har lært en del ting – og så kommer det alltids ett nytt år 🙂