I går var det fint vær og jeg brukte noe av tiden min på å jobbe litt ute i hagen. Tross alt er det vår.
Klokka ble stilt til sommertid i dag, så en time av i dag forsvant som dugg for solen. At det snør i dag føles litt ironisk, og jeg håper det vil gå bra med epletreet mitt. Siden det var godt vær i går hang klesvasken ute til tørk mens jeg blant annet begynte på jobben med å beskjære det ene epletreet mitt. Det hadde nemlig hovedsakelig skudd som gikk rett oppover – og de gikk så høyt opp at eplene som var der i høst ikke ble plukket fordi jeg rakk ikke opp.
Siden det har vært fint vær i det siste – jeg har sitti ute flere ganger med tekopp og håndarbeid, syklet flere ganger og vært ute uten pannebånd – følte jeg det var på tide. I går tok jeg dermed saksen fatt og klippet mange av de høye toppene. Haugen med “avklipp” ble foreløpig bare liggende ved siden, for jeg tenkte det bare skulle regne litt i dag og at jeg dermed kunne rydde i dag…
Jeg tok feil. I dag snør det. Heldigvis ikke mye, men det er akkurat kaldt nok til at det legger seg et nytt hvitt teppe på bakken. Kanskje det var litt dårlig planlegging å beskjære epletreet i går? Uansett, nå er det gjort. Vil kanskje ikke si at jeg er ferdig, men jeg er ferdig med beskjæringen av det epletreet for i år – vil jo ikke gi det helt sjokk heller… Dessuten, det er mye annet å ta seg til og målet er å ta litt av gangen så jeg holder hele hagesesongen 😅
Jeg sådde to ulike paprikaer når jeg sådde forrige gang.
En vanlig variant som hadde bursdag (= spirte) i går, og en søt variant – du vet, en sånn lang og ganske tynn du kjøper på butikken. Den søte har spirt i dag, og kommer godt i gang den også. For øyeblikket er det seks små spirer som er på gang der.
Noe sier meg at jeg ikke kommer til å savne paprika når de først kommer igang med produksjonen. Synd de ikke allerede produserer siden paprika tydeligvis er blitt ekstra dyrt nå om dagen.
Vel, sånn blir det når en prøver å følge naturen til en viss grad – det er alt for kaldt om natten til at paprikaene kan bo ute foreløpig; får satse på at temperaturen blir bra når de er store nok til å flytte ut. Enn så lenge har de jo ikke engang blitt ferdig med sitt første ordentlige bladpar – bare to har så vidt fått hele hodet opp av jorda så de har litt å jobbe med. Å gro mat tar tid!
Det er alltid gøy å så frø, og enda gøyere når de spirer.
Løvemunnen som spirte for en stund siden har allerede begynt å bli for stor til å bo så tett. Noen av cellene er trangere enn andre, rett og slett fordi de har flere spirer. De fleste (om ikke alle?) har fått sine første blader – ikke bare frøblader (første sett med blader en ser som bruker energi fra frøet til å starte opp).
Jeg tror de nå begynner å stå for trangt, og å mangle litt næring fordi noen av bladene har begynt å krølle seg litt – noe som ikke burde skje. Dermed er jeg nødt til å ta tak i dette snarest. Tross alt ønsker jeg jo at de frøene jeg sådde som har spirt faktisk skal klare seg så jeg kan plante de ut etterhvert og jeg kan få masse blomster 🌱
Når jeg flyttet inn i huset mitt i fjor sommer, fungerte ikke ringeklokken. Med tanke på at jeg flyttet et sted hvor jeg ikke kjente noen, tenkte jeg at det ikke spilte så stor rolle for det var ingen som kom til å ringe på døren min uansett.
Siden jeg ikke har mest kunnskap om ringeklokker spurte jeg mine foreldre om tips – og internett (selvfølgelig). Dermed fant jeg noe å teste; innedelen hadde batterier som jeg testet å bytte ut. Ringeklokke fungerte fremdeles ikke.
Etter litt mer undersøkelse var det ikke så mange andre alternativer enn at utedelen var ødelagt.
Folk som kom måtte dermed dundre på døren min for at jeg skulle få med meg at de var her. Jeg tenkte at det ikke var så farlig for jeg trodde det ikke ville komme noen, men jeg hadde ikke helt rett: noen for ulike pengeinnsamlinger, fiskebilene (ja, to ulike), noen som ville selge meg brannstige, feier’n og flere kom og jeg begynte å innse at det sikkert ville vært lurt å få fikset ringeklokken. Dermed ble den et av punktene på mine lange liste over gjøremål.
Mine foreldre pleier ikke å ringe på når de kommer på besøk – de har jo visst at ringeklokken ikke fungerer. Forrige gang de var her, så min far på utedelen til ringeklokken. Ved å demontere den biten så vi at noe var knekt som ikke var mulig å fikse, dermed ble det ny ringeklokke.
Så nå vil det være lettere når folk kommer – de kan ringe på! Mon tro om det vil føre til mer besøk? 😇
Først kom det en spire, så kom nummer to. Så ble bladene på nummer en lilla på undersiden, så begynte de å krølle seg. Så skjedde det samme med nummer to (kanskje ikke så rart siden de står i samme potte?).
Etter at både nummer en og nummer to hadde fått problemer, spirte nummer tre. Nummer tre er foreløpig så liten at den kun har frøblad, så der er det ikke mulig å vite hva som skjer.
Problemet er noe, men jeg er ikke sikker på hva. Sannsynligvis er det noe næringsmangel av noe slag – det er i alle fall det jeg tipper.
Heldigvis for meg så kjøpte jeg noe grønnsaksgjødsel for flere år siden, men siden det var en stor boks brukte jeg bare litt. Så jeg tok i alle fall noe av det og hadde i potten med tomatplanter. Forhåpentligvis vil det hjelpe nummer en og nummer to, men samtidig blir jeg bekymret for nummer tre. Grunnen til det er enkel; jeg er redd det blir for mye for nummer tre.
Problematiske tomatplanter får forhåpentligvis en løsning, og så kan jeg heller så mer av alt til neste år (for da håper jeg at jeg har rukket å klargjøre mer av jordet!).
Selv om frø bli gamle, hender det at de spirer likevel. Sånn som paprikafrøene jeg har; om jeg ikke husker feil sparte jeg de for fire år siden.
Med tanke på alderen tenkte jeg at det var lurt å så litt flere enn jeg hadde behov for. Tross alt tok jeg det for gitt at ikke alle ville spire – og de har ikke gjort det foreløpig.
I en liten potte lagde jeg fem hull og puttet to frø i hvert hull, og så langt kan jeg se at syv av de ti frøene har begynt å spire. Dermed får jeg flere paprikaplanter enn jeg forventet. Godt jeg har et stort jorde å plante på (om jeg får vekk nok av diverse grass og kveke…). Hvordan paprikaplanter vil trives midt ute på et jorde aner jeg ikke, men det blir et spennende prosjekt 🤣
Bursdag er blitt lite spesielt når en er blitt voksen, men det er gøy å få ting – kanskje spesielt ting jeg har behov for. Når foreldrene mine var innom og hjalp meg en hel dag hadde de med seg bursdagsgaver.
To store sekker med jord – så nå kan jeg ikke påstå at jeg ikke har nok jord til å starte frø i – og potte om noen trengende potteplanter. Nå har jeg mer enn nok jord (men jeg mangler fremdeles såbrett – og det selges ikke noe sted i bygda som jeg har funnet så jeg må nok på en ekspedisjon til steder langt vekk).
Det har også vært Mammut-salg, og min mor fant noen godbiter der jeg også fikk som bursdagsgave. Den ene boken (Beskjæring i hagen) har jeg tidligere lånt fra biblioteket og tenkt at den måtte jeg enten låne igjen, eller helst kjøpe meg fordi den ville være veldig nyttig. Selv om jeg ikke fortalte det til min mor, har hun en egen evne til å vite hva som kan passe. Den andre boken (Kalddyrking) kjente jeg ikke til i det hele tatt, men den passer godt inn i det jeg ønsker å gjøre – og min mor hadde lest litt i den, og ønsket å låne den av meg til høsten.
Så bursdagsgaven var veldig jordet i år; både bokstavelig med å få jord, men også bøker som har med emnet å gjøre 🌱
Jeg har fått flere gratulasjoner i dag; både på sms og ansikt til ansikt. Et sted jeg ikke har fått gratulasjoner er på Facebook – av den enkel grunn at jeg ikke deler datoen der, så “ingen” der vet at jeg har bursdag. Grunnen min er at jeg ikke så noe poeng å få gratulasjoner av folk jeg ikke lenger har kontakt med (eller helt husker hvem egentlig er… betyr det at jeg burde slette folk fra “vennelisten” på Facebook?).
Middagen blir enkel i dag fordi jeg glemte å ta ut noe av fryseren, men godt blir det uansett. Jeg har dessuten vært på årets andre sykkeltur! (årets første sykkeltur skjedde på mandag) Bursdagsgavene til meg selv kjøpte jeg i går, og jeg gleder meg til å benytte de 🤩
Trygghet og sikkerher er viktige temaer en ofte ikke tenker så mye på; eller kanskje noen tenker stadig mer på det nå som verden er i endring.
Uansett så er det lurt å tenke gjennom enkelte scenarioer som kan skje. Spesielt det som har med flammer og brann å gjøre fordi det er noe som kan spre seg fort og få alvorlige konsekvenser.
Om du aldri har levende flammer i huset, så har du sannsynligvis elektrisitet – som er en av flere ting som kan føre til farlige situasjoner.
Selv tenner jeg stadig vekk stearinlys, og fyrer i vedovnen – og da er det viktig å tenke sikkerhet.
Fra soverommet har jeg mulighet til å komme meg ut gjennom vinduet om det skulle skje noe når jeg sover. Om det er mindre ting, har jeg nå endelig fått et brannteppe opp på veggen. Det har fått en sentral plassering, og er synlig omtrent idet en kommer inn i huset.
Dermed har jeg nok en trygghet i hus.
Har du brannteppe, brannslukningsapparat, og tenkt gjennom mulig rømningsvei fra soverommet?
Alltid gøy når frø spirer. Denne gangen er det en salat som tar sats og stikker hodet opp av jorda. Jeg sådde i tre små potter, og i to av dem spirer det!
En salat som ifølge pakken kalles Bindsalat. Jeg har sådd den før og den smaker skikkelig godt; akkurat passe søt, litt crispi og uten bitter ettersmak.
Ifølge frøpakken tar det 120 dager (4 måneder) før den er klar, men siden jeg ikke spiser hele salathoder trenger jeg ikke å vente så lenge. Jeg tar bladene når de har fått litt størrelse, men ikke så store at de rekker å få noen bitter smak. Salat med bitter smak er nemlig ikke en greie for meg.
Jeg tipper det vil ta et par måneder før jeg kan spise noe av denne salaten, men en sped begynnelse er også en begynnelse! Hadde jeg hatt plantekassen min klar med knotteplast og jord, hadde jeg sådd denne salaten ute nå fordi den kan tåle litt kulde (men jeg tipper at den ville blitt meget misfornøyd om det ble mange kuldegrader…).
Akkurat hvor mange frø jeg slapp oppi de tre pottene jeg sådde aner jeg ikke, men planen blir å potte de om når de er store nok så de skal få enda bedre plass å vokse på 🌱
