Gårsdagens strikking føles ikke som mye å skryte av. Få centimeter og fremdeles samme farge som dagen før. Totalen nå er på 34 centimeter, mot 30 i går. På den annen side – jeg sitter jo ikke hele dagen og strikker, så jeg får si meg fornøyd så lenge jeg får gjort noe. Det er tross alt sånn jeg slapper av på kvelden: håndarbeid.
Akkurat størrelse på den lille rumpevarmeren (kanskje jeg heller burde omdøpe den til et ikke-tovet sitteunderlag?) er jeg litt usikker på, men litt lenger enn nå er jeg nødt til å ha. Likevel er det ikke noe poeng å gjøre den for stor heller. Veldig spent på hvor langt det pusete røde garnet vil rekke…
I går var jeg så fornøyd med at jeg trodde det blå garnet hadde en lapp så jeg kunne få vite hva slags garn det var. Jeg strikket ferdig det blå garnet, og startet på neste garn – et rødt et. Den lille fremtidige rumpevarmere måler nå 30 cm og flere skal det bli. Det røde garnet er mykere og noe mer pusete enn det blå. Mon tro om det er en lapp i det røde garnet? (det kjennes ikke så ut når jeg klemmer på garnnøstet)
Veldig fornøyd med det blå garnet og at det lå lapp i midten som sa meg hvilket garn det var. Garnet var pt2. Så vidt jeg kan lete meg frem til på internett er det et eldre garn som ble produsert av Rauma, men som virker til å ha gått ut av produksjon (uten at jeg klarer å finne ut av når det skjedde).
Gårsdagens strikking gjorde meg ikke ferdig med den blå fargen. Lengden er nå blitt hele 23 cm allerede, så her går det unna. Ved starten var jeg på omtrent 16 cm, noe som gjør at jeg strikket omtrent 7 cm i går. Siden det blå garnet er bittelitt tynnere enn det brune gir det mening at det blir færre cm.
Jeg er kommet langt nok på det blå nøste til at jeg tror jeg kanskje ser en lapp – så jeg vil sannsynligvis få vite hva slags garn det blå er. Det ville jeg satt pris på for jeg innser at jeg liker garnet veldig godt.
Etter en brunfarge som også har både gult og svart i seg, har jeg nå startet på en ny farge – med et annet garn.
Den brune ble totalt 13 cm og den blå er for øyeblikket på rett over 2,5 cm. Den totale lengden jeg endte med i går ble dermed nesten 16 cm. Med tanke på at jeg var på 8 cm etter første dagen virker det til å være min nye normal – å strikke 8 cm hver dag. Mon tro hvordan fortsettelsen blir.
Blåfargen er nydelig og et godt garn å strikke med, men det er bittelitt tynnere enn det brune. Med tanke på at jeg skal sitte på det når jeg er ferdig med det, satser jeg på at det ikke spiller noe rolle.
Nå har jeg bodd på eiendommen min i halvannet år, og mye er gjort, men enda mer står igjen å gjøre. Det er det både fordeler og ulemper med. Sånn er det alltid.
En ting som har irritert meg, men jeg ikke har begynt å ta tak i før nå (det var andre ting som var viktigere) er en variant av rot. Målet er ikke at den lille delen av tomten som er skog skal være ryddig, men noen ting kan være greit å gjøre. For eksempel er det for flere år siden kappet ned en del mindre trær. I seg selv er ikke det noen problem, men når trær kuttes ned burde det gjøres noe med de. De ble kuttet og har ligget der de falt. Så nå har jeg begynt. Foreløpig er det ikke snø, men frosten gjør noe av det litt utfordrende. Jeg har nemlig begynt å samle alle kappede småtrær og greier i hauger (ja, det måtte bli flere hauger for det var ganske så mye).
Haugene er ikke akkurat hverken pene eller praktiske, men ved å fjerne småtrær som har ligget over stier så det blir enklere å gå syns jeg var en god ide. For å hjelpe haugene til å bli mindre håper jeg etterhvert på hjelp. Småkryp som omgjør hageavfall til jord er gode på jobben sin, men småtrær og masse greier blir for stort for dem. Jeg har ikke motorsag, men min far har. Så hjelpen jeg håper på til våren en gang er at en motorsag kan kjøres gjennom haugene en del ganger for da minsker de (haugene altså). Min far har gjort det en gang før med to av haugene, men nå har jeg gjort haugene store igjen så det må mer motorsag til. På den måten vil småkryp få starthjelp med jordomdanning for bitene blir mindre og dermed mer lett fordøyelig.
Enn så lenge får jeg nøye med med å gjøre haugene større, før det i alle fall kommer snø og jeg klarer å få ting løs fra bakken.
Ny rumpevarmer på gang. Denne gangen til slagbenken på kjøkkenet. Kunne sikkert lagd det som et sitteunderlag og tovet det for ekstra varme og mykhet. Det kommer ikke til å skje for som vanlig aner jeg ikke hva slags garn jeg strikker av. Tross alt er det restegarn. Det eneste jeg er sikker på er at det er ullgarn av noe slag.
Litt annerledes enn sengevarmeren vil det bli. Færre masker gjør det ikke så bredt, og en litt tynnere strikkepinne fordi restegarnene jeg har er litt mere like i tykkelsen. Så denne gangen blir det 110 masker – som utgjorde omtrent 54 cm bredt, og pinnetykkelse 3,5mm.
Første dagen ble det 8 cm i lengden, men jeg har bestemt meg å starte dagene med å lese litt istedefor håndarbeid. Dermed vil ting ta lenger tid. Hvor lenge jeg vil fortsette med den nye rutinen er det ingen som aner – aller minst jeg tror jeg. Uansett, det er viktig å ikke bli helt fastlåst i rutiner, men faktisk kunne endre ting noen ganger.
Nå skriver vi 2026 – det tar alltid litt tid for meg å venne seg til å skrive et nytt årstall. På den annen side – de færreste skriver vel datoer for hånd etterhvert så det trenger kanskje ikke tenke så mye over det?
Det var nesten hvitt på bakken på morgenen i dag. Jeg skriver nesten for jeg kan ikke kalle det for snø før det er minst et par centimeter… Så jeg er spent på om det vil komme snø snart – får krysse fingrene og håpe. Jeg trenger ikke flere meter, men en meter i løpet av en uke ville vært fint – og så kunne det holdt seg sånn til det skal smelte om våren.
Nysgjerrig funderer jeg på hva det nye året vil bringe. Forhåpentligvis gode ting. Sannsynligvis noen kjipe eller dårlige ting også – det hører med selv om jeg ikke er så glad i det. Livet føles ofte som en berg- og dalbane, og selv om det ikke alltid er like hyggelig er det noe naturlig ved det. Uten de dårlige dagene hadde vi ikke innsett hvor bra de bra dagene er. Og uten de bra dagene, ville vi kanskje ikke kommet oss gjennom de dårlige dagene. Balansegang er viktig, men ofte vanskelig å få jevn.
Et nytt år har begynt, men følelsen av blanke ark har ikke helt satt seg i hodet mitt enda. Kanskje fordi det er en torsdag – en dag midt i uka, eller fordi det ikke er snø, eller fordi – velg en grunn – det spiller egentlig ingen rolle. Jeg har uansett mange ønsker og mål for det nye året, og jeg håper jeg klarer å få gjennomført i alle fall noe av det jeg håper på. Planene vil legges, planene vil endres og planene vil gjennomføres (i alle fall noen). Livet er ikke statisk – for om det er det så er en død – og da får en jo ikke gjort noenting. Så vi får være takknemlige for at vi er i livet og leve livet vi har best mulig. Den som gir seg har tapt, så ta tak og gjør ting som gir deg energi og glede!
Sengevarmere – eller restegarnsteppet som jeg også har kalt det er herved ferdig. Bredden ble 100 cm og lengden ble 115 cm. Jeg strikket med pinnestørrelse 4 mm, og la opp 200 masker. Hvor mange ulike restegarn som tilslutt ble strikket inn, er jeg ikke sikker på – og jeg har ingen intensjon om å prøve å telle de. En ting er sikkert, og det er at det ble mange rester i mange ulike varianter av både tykkelse og ullblandinger. Jeg tror i alle fall at alle garnene har enn 100% ull eller ulike ullblandinger. Helt sikker kan jeg ikke være da de færreste restene hadde magebånd, men siden jeg klør av ull og jeg testet de alle på halsen – og de klødde…så er jeg ganske sikker på at det er mye ull totalt sett i alle fall.
Med tanke på at jeg fikk restegarn av både min mor og min søster når det viste seg at jeg ikke hadde nok restegarn selv, hadde jeg mer enn jeg hadde behov for til sengevarmeren. Så nå blir det rumpevarmer til slagbenken på kjøkkenet også. Slagbenken er i tre og dermed ikke mykest. Så et gammelt vatt-teppe er brettet og lagt i et gammel vevd dynetrekk – og det gjør det behagelig å sitte der. Når stumpen min er kald etter å ha vært ute og hentet ved, trengs noen ganger noe litt varmere å sitte på – så siden jeg nå har litt ekstra restegarn tenkte jeg at det kunne være et perfekt neste prosjekt.
Året som har gått, 2025, har brakt med seg både nedturer og oppturer. Med andre ord: ett helt vanlig år sånn sett. Jeg tror det er sunt, at det går litt opp og ned. Selvfølgelig hender det at det går litt for mye opp og ned og en skal være litt forsiktige med noen nedturer, men som det sies: “bak skyene er himmelen alltid blå”.
Noen ganger føles det som om livet klasker deg durabelig i trynet for få deg ned på jorda – selv om en ikke føler en fortjener det, eller har behov for det. Andre ganger kommer gode ting som perler på en snor – noe som er helt fantastisk (men jeg klarer da ofte ikke la være å lure på når oppturen er over).
Ved årets slutt gjør jeg ofte et forsøk på tenke gjennom året som er gått. Hva har jeg gjort? Hva har jeg ikke gjort? Hva burde jeg gjort og hva skulle jeg ønske at jeg ikke hadde gjort. Ett år er både langt og kort på en gang, og jeg kan slite med å huske hva jeg gjorde i går så dette er ganske så utfordrende for min del. Jeg vet jeg har gjort mye håndarbeid, gått turer, jobbet i hagen, sittet på flere markeder for å selge håndarbeid, designet en strikkelue og sikkert masse mer, men dagene flyter i hverandre uten at jeg helt innser det.
Tenkt mange tanker har jeg gjort; om hva jeg ønsker ut av livet blant annet. Her mangler jeg fremdeles litt svar for å si det pent.
Uansett, 2025 har vært en virvelvind av mange ting å gjøre, og aldri helt nok kunnskap eller tid. Det har vært et stort sett bra år, med noen problemer. Heldigvis er problemer til for å løses – jeg har bare ikke klart å løse alle enda… Forhåpentligvis vil jeg få det til etterhvert.
Farvel til 2025. Jeg håper jeg lærte nok, og at jeg bli inspirert til å fortsette med de riktige tingene til neste år. Jeg håper også at universet kan klaske meg litt mindre i ansiktet til neste år og heller lede meg skånsomt på riktig vei. Takk for året, og velkommen til det neste!
Jeg rakk det! Nei, jeg har ikke festet trådene på den lille røde løperen enda, men det skjer i løpet av dagen. Dermed rakk jeg å fullføre årets siste prosjekt! Den er akkurat litt mindre enn den andre, men såpass lite at det er enkelt å jevne ut når jeg stryker den.
Prosjektet jeg ikke ble ferdig med er restegarnsteppet. Der har jeg fremdeles en centimeter eller to igjen, eller resten av nøstet jeg jobber med… Kommer selvfølgelig til å prøve det på senga igjen før jeg avslutter, men ikke mye jobb igjen i alle fall.
