Fjellstøvler er dyre. Jeg har hatt mine i over 15 år nå, og de har blitt mye brukt. Såpass mye brukt at den høyre har begynt å falle litt fra hverandre i tuppen. Foreløpig ser den venstre ut til å holde seg sammen – så noe positivt er det jo.
Kunne kanskje tenkt at “er det ikke bare å kjøpe et nytt par?” For det første, som jeg allerede har nevnt, fjellstøvler er dyre. Så økonomi spiller absolutt inn. Den andre poenget er at jeg ikke bor så veldig sentralt lenger, så det å komme seg til en butikk som selger fjellstøvler må planlegges. Det tredje – og viktigste – poenget er at jeg må finne noe jeg liker utseendet på som sitter godt på foten.
Poeng tre er det vanskeligste. Jeg har nemlig vært innom flere steder hvor de selger fjellstøvler (akkurat hvor nødvendig det er kan en jo spørre seg, for jeg så tilnærmet samme utvalget i alle butikkene…). Prøvd flere ulike har jeg også gjort, men enn så lenge har jeg ikke funnet de som passer perfekt til mine føtter.
Riktignok skal det sies at fjellstøvlene som jeg nå elsker, at jeg syns de var litt stive og ikke helt perfekte i begynnelsen når jeg kjøpte de. De er skinn så de har blitt godt inngodt på disse femten årene, så nå er det superbehagelige. Med andre ord: jeg burde ikke forvente perfeksjon når jeg kjøper nye fjellstøvler?
Uansett, i desperasjonen over at fjellstøvlene faller litt fra hverandre og jeg ikke finner nye – tester jeg nå ut superlim… Første gangen jeg gjorde det, gikk det riktignok skikkelig dårlig, men det var fordi jeg ikke rengjorde de nok og ikke gav limet mer enn et kvarter eller noe for å tørke. Så det var min egen feil at det gikk som det ikke – og ikke fungerte i det hele tatt.
I dag brukte jeg skoene mens jeg jobbet ute, når jeg kom inn satte jeg de på badegulvet så gummien skulle tørke ordentlig. Deretter rengjorde jeg de med en kost (bare der jeg skulle lime, men likevel), og så limte jeg – og satt og holdt på de en god stund for å være sikker på at det vil holde seg sammen. Likevel er jeg ikke helt sikker, men jeg skal jo ikke bruke de mer i dag. Spenningen blir dermed i morgen når jeg helt sikkert skal ut og jobbe litt…
Selv om jeg gjerne skulle hatt sauer, tenker jeg ikke på hvor mange vær jeg vil trenge til en flokk med sauer akkurat nå. Nå tenker jeg på været ute – du vet, det med sol, vind, skyer, regn, varme, kulde og alt det andre.
I høst var det masse regn – såpass mye at det føltes som om alt regnet var samlet og kom på en gang. Når jeg hang ut klesvasken i sommer og i høst, lurte jeg på hvor vinden var for det var omtrent ikke et drag i lufta. Der jeg har bodd tidligere var det alltids vind og klesvasken tørket på null komma niks når den ble hengt ut. Her jeg bor nå, hadde jeg uflaks med at tørkestativet stod slik at det ofte var i skyggen på grunn av noen nydelige trær – så den fikk hverken sol eller vind for å tørke raskere.
Nå har jeg derimot funnet vinden – eller, den har funnet meg? Uansett. Det er såpass kaldt nå at jeg foretrekker å henge opp klesvasken til tørk inne fordi jeg ikke liker frosne hender, så den vinden som samler seg ute nå føler jeg ikke at jeg har mest behov for.
Vinden kommer i kast og uler rundt hushjørnene og mellom trærne og lager lyder jeg ikke er vandt med. Så jeg sov ikke best i natt. Satser på at jeg venner meg til det. Mon tro hvilke andre vær-typer som vil ha ansamlinger her jeg bor nå?
Når jeg så at naboen hadde lagt noen paller i en haug jeg antok han tenkte å brenne opp – klarte jeg ikke å la være. Jeg spurte like så godt om jeg kunne få de. Han svarte ja, ikke noe problem, men de er godt brukt og ganske slitne.
Dermed tok jeg med tre av de hjem. Veldig praktisk at jeg allerede har fått årets julegave – det gjorde jobben ganske lett.
Joda, pallene er slitte – spesielt under, men de kan likevel brukes. For om jeg lager noe ved nå – så måtte jeg lagt det rett på bakken – og da tørker det jo ikke særlig godt. Så nå har jeg et sted å legge det som kan bli starten på litt ved.
En av de tidligere gangene foreldrene mine kom og hjalp meg, tok nemlig min far ned en bjørk som lå halvveis over minkhuset…Resultatet er at jeg har noen stokker og kubber jeg kan sage og kløyve til ved. Enn så lenge har de bare ligget rett på bakken med noe over seg, så nå kan jeg i det minste flytte de over på pallene og legge noe over de der. Absolutt en bedre løsning.
Sagingen og kløyvingen får jeg ta senere, for så lenge det ikke er frost i jorda så bruker jeg det lille jeg har av energi til å grave mer i jorda for å ha et sted jeg kan så til neste vår.
Lite strikking på bloggen i det siste, men det betyr ikke at jeg ikke har strikket – for det har jeg gjort en del av.
I dag for eksempel, så var jeg på strikkekafe med hyggelige damer. Vi strikket alle på ulike ting; genser, sjal, pledd, ullbukse – og jeg som strikket på nok et par med pulsvarmere. Et par julerøde pulsvarmere denne gangen – jeg skal tross alt snart sitte på julemarked. Det vil være mitt andre marked jeg noen gang sitter på, så krysser fingrene at folk vil like varene mine og kjøpe noe.
Pulsvarmere blir jeg nok aldri ferdig med å strikke – det er nemlig ganske så perfekt når du har bare ett nøste av et garn.
Joda, jeg vet at restestrikk kan foregå med ulike garn, men jeg syns det er begrenset med hvor mange ulike typer garn det er lurt å mikse. Dessuten – om det skal være mulig å vaske noe av det…Ulikt garn oppfører seg ulikt i vask, så jeg foretrekker at når jeg lager noe så skal det bare være en type garn i den tingen. Så når jeg bare har enten ett nøste, eller en rest, så blir det ofte pulsvarmere jeg lager. At jeg dermed sikkert har tredve par med pulsvarmere eller noe å selge får heller være – de er jo absolutt brukbare 🧶
Mitt første marked skjedde etter at jeg flyttet til mitt nye hjem.
Nå skal jeg snart stå på mitt andre marked; en julesalgsmesse denne gangen. Kanskje noen vil kjøpe julegaver av meg? Har lite som er spesifikt “julete”, men jeg har i det minste en del for folk å velge mellom…
Heklede julehjerter, snøstjerner, grytekluter og løpere. Strikkede babytepper, pulsvarmere, sokker, luer, kluter og leggvarmere. Det er mer enn nok til å fylle en liten koffert, så jeg har nok absolutt nok varer å selge i alle fall.
Om det vil komme mange, og om jeg vil få solgt noe – det vil tiden vise. Jeg håper at jeg i alle fall får solgt noe, for det ville vært kjedelig å ta med seg alt sammen hjem igjen. Både fordi jeg har mye, og fordi det ville vært kjekt å få inn litt penger før jul 🎄
Egentlig skulle jeg bli ringt fra NAV i går, men fordi veilederen hadde glemt å endre avtalen i kalenderen sin så ble jeg sittende på vent. Vi har alle ulike utfordringer. En av mine er at om jeg har en avtale så er jeg ofte klar før avtalen er og så venter jeg, for jeg er (tydeligvis) ikke i stand til å gjøre andre ting mens jeg venter – jeg bare sitter og venter…
Så i går formiddag satt jeg og ventet. De skulle ringe meg klokka ti. Greit nok. Klokka ble kvart over ti og siden NAV fremdeles ikke hadde ringt meg, så sendte jeg en melding. Når telefonen da ringte litt over tolv var ikke jeg i nærheten av den. Så da fikk jeg beskjed om at forhåpentligvis var det greit at de ringte meg i dag istedefor. Flaks for begge parter – det fungert – og NAV ringte meg.
Hvorfor NAV skulle ringe? Vel, jeg fikk meg en liten jobb like etter at jeg flyttet, og rakk bare å jobbe bittelitt før jeg ble sykemeldt – og når en er sykemeldt i og i NAV-systemet vil de noen ganger snakke med en. Spørsmålet var i det store og hele hvor veien går videre – og det vet jeg foreløpig ikke. Kan vel si at vi alle venter i spenning på hva som skjer?
Nå som det har vært ganske mange netter med kuldegrader (men også en del som er rett over frysepunktet), var det noe som trengte seg frem. Jeg hater nemlig å fryse, spesielt på tærne (noe som gjør det ekstra irriterende at de omtrent alltid er kalde).
Så selv om jeg liker å ha det kjølig på soverommet for jeg føler at jeg sover bedre da, må jeg likevel ha det varmt i senga. Så i flere uker nå har jeg hatt et ekstra teppe over føttene. Dermed skulle en kanskje tro at jeg allerede hadde byttet fra vanlig dyne til en varmere en – jeg har nemlig en god og varm dundyne, men nei, det hadde jeg ikke gjort.
Faktisk hadde jeg nesten glemt at jeg kunne det – selv om den ligger på toppen av klesskapet mitt og er godt synlig… jaja, kan ikke huske på alt?
Uansett, i går kom jeg på det når jeg faktisk hadde mulighet til å gjøre noe med det med en gang (om jeg ikke gjør det med en gang er det så fort gjort å glemme det…). Så da var det bare å ta av dynetrekket på den vanlige dyna, dra fram dundyna og legge trekket på den istedefor.
Så nå har jeg endelig foretatt dynebyttet (som burde vært gjort for en måned siden eller noe?). Hvor gammel dyna er, vet jeg ikke, men jeg merker jo at den har vært mye i bruk. Den er nemlig ikke lenger så tykk som den var når jeg fikk den. Mon tro hvor lenge en kan bruke en dundyne før den blir så tynn at den burde byttes ut?
Etter fire måneder skulle en kanskje tro at jeg var helt ferdig flyttet inn med alt på plass av møbler og utpakking. Absolutt ikke!
Møbler mangler jeg fremdeles en god del av, og utpakkingen er dermed heller ikke ferdig. Så noe av det jeg har gjort i dag er å flytte enda flere ting til enten riktig sted, eller i det minste til rommet som er mest logisk at det er.
Eskene langs veggen er diverse barne- og ungdomsbøker jeg ikke har hjerte til å kvitte meg med, men ikke har noen hylle til. Nå er det i det minste plass til et spisestuebord og stoler – jeg må bare finne noe jeg vil ha (og som jeg har råd til…).
Lys er det dessuten ikke mest av heller, så det trenger jeg. Nok en gang har jeg hatt flaks med at mine foreldre har mye i sitt hus, og det er ikke alt de innser at de har behov for. Dermed har jeg nå noen lampetter jeg kan henge opp, men hvordan jeg skal klare å få de til å bli helt rette når jeg henger de opp er jeg ikke sikker på foreløpig. Heldigvis har jeg tid til å tenke, men også bli helt sikker på akkurat hvor jeg ønsker de skal være.
Tross alt er det allerede en del hull rundt på veggen der forrige eier hadde ting hengende, men det er ikke nødvendigvis samme sted jeg vil ha ting. Jeg trenger ikke enda flere hull i veggene for å si det sånn, så jeg vil gjerne forsikre meg om at første hullet jeg lager også vil være siste hullet til det jeg vil henge opp – og det inkluderer lampetter.
Søndag morgen og hva gjør jeg? Kuldeforberedelser…
Når en har vedovn og fyrer med ved (ja, jeg har varmepumpe også) – er det greit å fyre på en god måte: tørr ved, god trekk. En annen ting som er viktig er å ha en god måte å tenne opp på. Ja, jeg bruker sånne opptenningsposer jeg får kjøpt på butikken, men jeg vil helst slippe (men du så enkelt det er). For å få fortgang på opptenning bruker jeg også tørkede kongler – og flis.
Flis er ganske så enkelt å lage, men det tar litt tid (ikke mye, bare litt). Jeg bruker kniven og deler opp biter av en passende kubbe. Så gjør jeg det frem til bøtta er full og da vet jeg det blir en stund til neste gang jeg trenger å gjøre det.
Bøtta er jeg forresten ganske stolt av – den har min far lagd – og det uten bruk av noe annet enn tre. Det finnes ikke en spiker i den! Et av mine mange ønsker og mål er at jeg også en dag skal kunne klare å lage noe lignende. Jeg har en lang liste over ting jeg ønsker å lære meg, en veldig lang liste (så om jeg noen gang vil rekke/klare å lære alt – det er det ingen som vet…). Enn så lenge får jeg nyte synet av bøtta jeg har, som nå er full av opptenningsflis. (og nei, bøtta står aldri så nærme ovnen når det er fyr i den – bortsett fra akkurat når jeg tok bilde)
Har puslet litt rundt i huset i dag; klesvask og litt opprydding (tar det aldri slutt?). Fikk også suset meg til biblioteket og levert noen bøker. Biblioteket her jeg bor har ikke mange åpningsdager, men noen lørdager er det også åpent – og i dag var en av de åpne lørdagene. Med tanke på at jeg har hatt bøkene jeg leverte i dag i omtrent tre måneder – og fremdeles har et par igjen jeg vil lese…så var jeg raskt inn og ut. På den måten ble jeg ikke fristet til å låne med meg bøker jeg ikke rekker å lese før jeg må levere de igjen.
Dessuten har jeg uleste bøker i bokhyllene mine… Noe som føles nesten litt som et pussig mirakel med tanke på at jeg kvittet meg sikkert med godt over halvparten av bøkene jeg hadde…
Måtte innom butikken også en tur. Sånn er det noen ganger – mat må en ha. Der oppdaget jeg noe jeg ikke hadde tenkt på i det hele tatt: det er tydeligvis farsdag i morgen?
Nå bor jeg såpass langt unna mine foreldre at jeg ikke kommer til å se dem i morgen; så dermed blir det ikke til at jeg bruker penger på det i alle fall. Mat er dyrt nok om dagen – og dessuten aner jeg ikke hva jeg skulle gitt til min far som gave på farsdagen. Den er ikke den typen dager vi har feiret mest i min familie, så det er nok ikke så rart at den dagen var gått lagt utenfor min radar.
Pleier du å gjøre noe spesielt for din far på farsdagen? Eller tenker du kun over den dagen om handelsstanden klarer å minne deg på den?
Blomkarsen min ser ikke sånn ut lenger, den har fryst for en stund siden. Til neste år satser jeg på mer blomster!
