Våknet i fire-tiden i natt og lurte veldig først på hva lyden var – jeg innså at sannsynligvis så var det brøytebilen. Så jeg viste at det var kommet snø. Når det lysnet kom det store filler, i løpet av de siste timene er fillene blitt mindre og mindre og nå minner de snart mest om regn.
Så nå har jeg et dilemma: burde jeg ut å måke vekk de få centimeterne med snø som er kommet, eller skal jeg bare vente på det mulige regnet som kommer? Glatt blir det nok uansett vil jeg tro, for jeg tar det for gitt at det vil bli kaldere igjen.
Pent er det i alle fall, skikkelig eventyrlig vinterland ute. Så foreløpig har jeg fyrt i vedovnen og satt på klesvasken og holdt meg inne. Dessuten innså jeg plutselig at det kun er en uke til første desember – som også er første søndag i advent i år. Heldigvis vet jeg hvor julepynten er (gløgg og julemusikk har jeg allerede startet med).
Leste en artikkel i Nettavisen om at Sverige vil at deres bønder er rustet for krig og annet som kan gå galt.
Jeg fikk, som alle (mange?) andre, brosjyren fra DSB om egenberedskap i Norge. Har jeg alt på listen? Nei, men jeg jobber med saken. Sverige har en litt tydeligere og kanskje mer skremmende variant? I alle fall den de har gitt til bøndene sine; de må være forberedt på alt fra ekstremvær til krig – noe jeg vil påstå er både et bredt spekter, men også har mange likheter.
I slutten av artikkelen stod det at hver gård i Sverige i snitt forsørger 181 mennesker – jeg skulle ønske de hadde oppgitt lignende tall for Norge. For vi vet jo at det blir stadig større og mer spesialiserte gårder her i Norge også. Heldigvis finnes det også de som går andre veien; mindre gårder som gjør mer varierte ting og ser ut til å klare seg bra (Delås gård var den første som dukket opp i mine tanker fordi jeg følger de på Instagram).
Reko-ringer finnes det også stadig flere som bidrar til. Om det finnes noen i nærheten av hvor jeg har bosatt meg, vet jeg foreløpig ikke. Kanskje en dag jeg kan bidra på et sånt type vis jeg også? Det er lov å håpe. Så, nei, jeg er ikke bonde, men vi hadde alle fått store problemer uten dem. At vi alle kan bidra litt er både sant og viktig, så enn så lenge får jeg gjøre det jeg kan med det jeg har. Forsette å bygge min egen beredskap – og til våren skal jeg sette frø i jorda jeg har spadd klar. Så får jeg fortsette å spa klar mer jord for å gro enda mer; det vil være mitt litt ekstra bidrag til beredskap – hva er ditt beredskapsbidrag?
I Nettavisen i dag ble jeg nysgjerrig på flere av artiklene; kanskje spesielt to som omhandlet skolegudstjenester (her og her). Den diskusjonen virker til å komme før jul hvert år nå.
Før i tiden var det annerledes – da var det julegudstjeneste for alle. I alle fall så vidt jeg vet; om noen ble fritatt husker jeg ikke. Kanskje, kanskje ikke. Jeg tok ikke skade av de, men så fulgte jeg ikke mest med heller. Trikset jeg (og flere med meg) brukte var å ha Donald-pocket. Ikke stort blad, men en pocketbok. Den kunne nemlig gjemmes i salmeboka når en holdt den som om en skulle synge. En annen viktig ting var å sitte sånn at ingen lærere kunne se pocketboka.
Så enkelt, så vanskelig. Å være nok tilstede til å reise seg og sette seg når en skulle også selvfølgelig.
Når denne diskusjonen nå er oppe igjen – hva tenker du om julegudstjenester? Ja, nei, for alle, for noen?
Min mening er ganske enkel; ja til julegudstjenester. Jeg er ikke kristen, men Norge er bygd på en del kristne verdier og julegudstjeneste på skolen er en del av vår kulturarv, en del av vår historie. Mye historie opp igjennom er blodig og brutal og noe mange ikke vil vedkjenne seg, men de som ikke lærer av historien er dømt til å gjenta den. Kristningen av Norge for eksempel – et blodig eksempel på historie, men det betyr ikke at absolutt alle aspekter var forferdelige. Julegudstjenester er en tradisjon her i landet; en tradisjon de fleste av oss har deltatt i enten vi ville eller ikke, men det er også noe som binder oss sammen (enten vi liker det eller ikke). Sånn er det med historie; noe bra, noe dårlig; men jeg tror ingen tar skade av å delta på julegudstjenester – lukk ørene om du vil og heller se deg rundt i kirkerommet og ta inn arkitekturen og utsmykningen og alt det andre. Sitt og tenk på akkurat hva du vil – vi har tross alt fremdeles tankefrihet her i landet, og nyt at snart er det jul – noe de fleste feirer… For det er et annet aspekt ved det – uten kristendommen, ingen jul…så de som absolutt er mot julegudstjeneste burde jo dermed heller ikke feire jul….
Kan vel ikke egentlig si at julefølelsen er her enda, men jeg har latt meg selv starte på gløggen allerede. Det var så fristende, og det er kjekt med varm drikke når det er minus 15 grader ute…
I dag er det strålende sol fra en skyfri himmel, og alt har en hvitt frostlag på seg så det hele er veldig idyllisk akkurat nå. Fyr i vedovnen inne også, og strikketøyet er på plass. Perfekt vintervær med andre ord. Nå er det bare å vente i spenning på når snøen kommer, for da blir det snømåking for all energien.
Den ene naboene har hatt opp litt lys, men foreløpig er det eneste julete jeg har funnet frem koppen jeg drikker gløgg av. Koppen er nemlig akkurat perfekt størrelse etter min mening. Nok til å få en god smak av gløggen, men ingen fare for at det blir for mye på en gang.
Det var en smule kaldt når jeg våknet i dag; og det hadde vært minus 12,3 grader på det kaldeste (ute altså 😅).
Sola strålte fra en omtrent skyfri himmel i dag, snakk om herlig vær! Utfordringen nå er at jorda er blitt frossen så jeg ikke kan fortsette å grave vekk grass i åkeren. Dermed får jeg finne på andre ting å gjøre ute. Må jo ut i frisk luft – spesielt når det er så nydelig vær.
Midt på dagen i dag tok jeg dermed på meg godt med klær, og en sekk – så jeg hadde noe å plukke kongler i. Begynner å bli litt sent å plukke kongler også. For det første vil det ta lang tid for de å tørke siden jeg legger de i en kasse ute. For det andre så var det ikke så lett å plukke kongler fordi mange av de var frosset fast i bakken. Plukket noen fikk jeg likevel for ikke alle satt fast i bakken, men noe sier meg at det heller ikke blir utejobb fremover.
Frem til snøen kommer vil jeg dermed ikke ha særlig utejobb tror jeg, men om været holder seg så nydelig som i dag har jeg ikke noe imot å bare gå tur i nærområdet. Tross alt er ikke det noe jeg har gjort mye av siden jeg flyttet hit fordi jeg har holdt på med hus og hage. Riktignok blir det kaldt å gå tur, men så lenge en kler på seg med varme klær er det ikke noe problem.
Det praktiske med å få noen gamle og slitte paller fra naboen, er at jeg kunne begynne å bruke de med en gang.
Rundt omkring på tomten min ligger det mye forskjellig. Blant annet ligger det både nedfallstrær, trær som er kappet for en uviss mengde år siden, men også et som min far kappet ned tidligere i høst. Grunnen til å kappe det treet min far gjorde, var at det hadde veltet for flere år siden og fortsatte å vokse der det halvveis lå over minkhuset – og det begynte å bli litt tungt for minkhuset…
Så jeg har dratt og styret i haugen, for jeg ville jo ikke ha småkvist til ved. Etterhvert er målet å kjøre små kvister og greiner gjennom kompostkverna så det blir småflis jeg kan legge på jordet mitt. Enn så lenge samler jeg det jeg tror kan fungere som småved. Det må selvfølgelig kappes opp i passende lengder, men enn så lenge har jeg ingen sagkrakk (mulig det blir mitt første snekkerprosjekt på småbruket?). Dermed blir det foreløpig til at jeg bare samler det jeg kan, men nå som snøen såvidt har kommet blir det nok ikke mer samling i år… Om alt er brukbart til småved er jeg heller ikke sikker på, men jeg krysser fingrene 🙂
Først virket det ikke som snø, bare litt kaldt, hardt vann. Så tok det seg opp og ble hvitt. Det kom dalende ned, sakte og litt av gangen. I starten forsvant det i det fremdeles grønne grasset, men så fortsatte det. Det kom ikke mye totalt sett, men det kom nok til at i alle fall noe av bakken ble hvit. Jeg sier noe, for der grasset var, så stikker det godt opp gjennom det bittelille hvite. Der det er stein og svaberg derimot – der la det seg et tynt lag.
På butikken i går klarte jeg ikke å la være, så jeg kjøpte meg gløgg og jeg har gitt etter for lysten til å høre på julemusikk. Så en liten stund i dag (etter at jeg hadde spist nybakte horn), satt jeg på puffen min (jeg har ikke fått tak i sofa jeg vil ha), drakk gløgg, strikket og hørte på julemusikk mens det snødde ute. Her snakker vi idyllisk!
Noen morgener er tregere enn andre – jeg begynner å lure på om jeg er kommet i vinterdvalemodus?
Uansett, når morgenen blir senere enn tenkt, blir hele dagen forskjøvet. I dag er (tydeligvis) en sånn dag, men jeg har i det minste endelig fått bakt ut deigen til horn. Nå skal de bare heve litt før de skal i ovnen og bli nydelig lunsj.
Målet var egentlig å få bakt for en uke siden, men siden det ikke skjedde var det på tide å få gjort det nå. Sånn er det med de fleste planer syns jeg det virker som – det blir aldri helt som en først planlegger, men det pleier å ordne seg etterhvert.
De siste dagene har jeg jobbet ute i rykk og napp. Såpass at jeg er smålig støl i armene og skuldrene i dag. Det er ikke hver dag jeg drar greiner ut av en haug for å teste om de kanskje kan bli til ved – som var en av gårsdagens oppgaver.
Så i dag har jeg tatt det rolig. Å være sosial og strikke samtidig vil jeg nemlig påstå at er å ta det rolig, men sosiale ting tar likevel energi for en introvert. Mennesker fascinerer meg og jeg liker de – stort sett – tross alt ingen regel uten unntak. Heldigvis for meg liker jeg de damene som dukker opp på strikkekafe på frivilligsentralen her i bygda. Så jeg liker den sosiale biten. Passet ypperlig at det var mandag i dag, for jeg merket at kroppen hadde behov for en pause fra fysisk jobbing.
Pausedagen i dag har dermed stort sett bestått av strikking. Selvfølgelig ta inn ved, ta oppvasken og rydde og vaske litt ellers, og jeg har også rukket å fortsette litt på puslespillet mitt. Så noe har jeg fått gjort; selv om det ikke er fysisk jobbing ute.
Utejobbing vil det uansett bli mindre av nå siden det stadig er mer frost. Om bakken er frosset så jeg ikke kan jobbe mer med graving har jeg ikke testet i dag, men om det ikke er nå så vil det være frosset veldig snart. I alle fall om jeg skal stole på værmeldingene som melder stadig flere blå og lave grader.
Ingen fare riktignok – jeg har flere andre ting jeg kan gjøre ute jeg, så helt slutt på utejobbingen er det ikke. En pausedag i ny og ne med sosial omgang og mye strikking – tror jeg uansett jeg har godt av.
I starten av denne uka kom foreldrene mine på besøk. Eller, de kom for å jobbe…
Enn så lenge er det mye jeg ikke kan eller ikke klarer alene, og siden jeg har de foreldrene jeg har, føler jeg meg ofte bortskjemt fordi de kommer og hjelper til. Denne gangen var det å gjøre noen ting i kjelleren, og å frese opp litt av åkeren min.
Jeg har nemlig ikke freser, så det er (foreløpig) ikke noe jeg får gjort selv. Så mine foreldre, hjelpsomme som de er, tok med sin egen freser på hengeren og kjørte til meg. Jeg testet å kjøre litt jeg også, men fikk ikke helt dreisen på det. Må teste det flere ganger. Noe av grunnen var faktisk så enkel at grass- og moselaget på toppen måtte freses løs før jorda under kunne freses.
Så pappa fresa, mens min mor og jeg rakte vekk topplaget så fort og bra vi kunne. Når en ikke helt har riktig utstyr, men bruker det som finnes, var jobben ganske tung.
Etter rakingen, mens min far kunne frese jorda – ble det steinplukking på min mor og meg. Etter litt usystematisk plukking helt i starten, endte vi med å lage to hauger. Foreløpig ikke kjempestore hauger, men vi plukket absolutt ikke alle steinene for å si det sånn.
Ja, det er selvfølgelig en ulempe at det er så mye stein i jorda, men jorda i seg selv virker litt til å være sort gull. Med sort gull mener jeg bra jord (om noen lurte). Steinene kan faktisk vise seg å ikke bare være en ulempe, men kanskje til og med en liten fordel? Av den enkle grunnen at jeg må grave drenering på jordet – og når en fyller inn slike grøfter brukes stein – og det har jeg tydeligvis i alle fall noe av. Så ikke så galt at det ikke er godt for noe!
