Kjersti Gulli

Enkelte planter er jeg god på, andre absolutt ikke, og så er det selvfølgelig alle de andre som havner ett eller annet sted i midten.

Jeg tror det er andre gangen denne planten blomstrer for meg, og jeg har hatt den i snart ti år tror jeg? Akkurat hva den heter er jeg usikker på, men jeg tror det er noe “elefant”-noe? Eller så er det noe helt annet.

Poenget er at forrige gang den blomstret, gav den meg også et frø. Det frøet har siden blitt til en ny plante. Nå er det ikke bare originalen som blomstrer, men den som kom fra et frø blomstrer også. Den gamle ser ut til å gi meg tre frø, og den nye ser ut til å gi meg ett frø. Om frøene modner og kan bli til nye planter er det bare tiden som vet ved at den vil vise enten det ene eller det andre.

Blomsten i seg selv er ikke særlig pen å se på, men det er litt artig med tanke på hvor sjeldent den blomstrer. At den ikke blomstrer oftere kan være fordi den ikke er fornøyd med livet jeg gir den, men på den annen side – de fleste planter blomstrer for å sikre overlevelse fordi med blomst kommer frø, så kanskje de har det for bra hos meg? Like greit siden jeg som sagt ikke syns blomsten er penest…

Dermed er det på tide å finne fram potter, skåler og jord for å så frø. Enn så lenge er det for tidlig å så andre frø, så dette får holde for nå.

Jeg kan ikke påstå at dagen i dag har vært perfekt (hvilken dag er egentlig det?), men vinterværet var nydelig ute.

Tåke var det en del av, men det var bare rundt. Hm, hvordan skal jeg forklare hva jeg mener? Fra der jeg bor kan jeg se fjell omtrent hele veien rundt, men ikke i dag fordi de var dekket av tåke. Likevel hadde jeg god utsikt for det var bare fjellene som var dekket. Dermed ble det skikkelig “winter wonderland” utseende for det har vært kaldt nok med litt snø til at alle trær har et lag med hvitt på seg.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Nei, det var ikke særlig sol, men et lite øyeblikk klarte den nesten å titte gjennom skylaget. Heldigvis er vi nå kommet dit at selv om det er så tykt skylag er det likevel lyst ute.

Ute var jeg bare en liten tur, for det å gå tur med nye fjellstøvler – vel, målet er å gå de inn og da blir det bare små turer. Kunne jeg begynt å gå inn fjellstøvlene tidligere? Ja, men i det skjedde ikke, så i dag var dagen.

For det er ofte lettere å ty til det vante og kjente – i dette tilfelle de gamle, godt inngåtte fjellstøvlene mine (som min far limte på tuppen – limet han hadde fungerte veldig bra i motsetning til kontaktlimet jeg testet ut for det fungerte ikke i det hele tatt…). Selv om jeg liker å “bruke opp” tingene mine, hender det nemlig at det kan være greit med litt overlapp. Sko som burde gås inn før de brukes i timesvis… så nå har jeg begynt prosessen – og at jeg kan gjøre det på en perfekt vinterdag føles litt som luksus!

I kveld er det for sent å koke blåbærsyltetøy. Både fordi det tar litt tid, men også fordi jeg nettopp tok boksen opp av fryseren.

Det er jo ingen grunn til å starte kokingen med frosne bær om jeg kan vente til de er tint – da brukes mindre energi på å varme de opp. Syltetøyglass har jeg heldigvis fremdeles nok av. Hvor mye det vil bli er jeg ikke sikker på og jeg trodde jeg hadde en boks til i fryseren, men når en liten fryseboks er full er det ikke enkelt å finne ting. Jeg får ta en boks av gangen.

Etterhvert vil det bli bedre plass i fryseren. Skjønt, det burde det kanskje vært allerede? Kanskje spesielt med tanke på at jeg plukket masse i høst – og nå er det midtvinters… Jaja, sånt skjer når det er mye greier og tiden virker til å bare forsvinne.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Målet for morgendagen blir i alle fall å koke blåbærsyltetøy – og kanskje ha pannekaker med blåbærsyltetøy på til middag?

Å gjøre feil er ganske så menneskelig. Å lære ting er også ganske så menneskelig. Så hvorfor er så mange av oss så redd for å feile, eller angre på ting vi gjør (eller lar være å gjøre)?

Jeg hørte (eller leste?) en gang om at det er bedre å angre på noe en har gjort enn å angre på noe en ikke gjorde. Om det er sant, aner jeg ikke, men jeg tror det er sannhet i det.

I løpet av livet gjør vi mye vi kan angre på. Noe av det gjør vi mange ganger, mens andre ganger lærer vi å ikke gjøre det igjen. Der ligger vel kanskje noe av forskjellen? Eller ikke, jeg er veldig ubestemt i dag 🤣

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Angre på ting en gjør er på mange måter ganske nytteløst fordi det ikke gjør om på det som er gjort. En kan ikke gå tilbake og endre ting en har gjort. Så å angre er ikke noe poeng – å lære av det en gjør eller ikke gjør derimot, det er det et stort poeng i.

Lenge angret jeg stadig på ting – og jeg gjør det fremdeles for jeg er ikke ferdig med læringsprosessen min. En prosess hvor jeg har bestemt meg for å prøve å ikke angre på ting, men heller se på det som læringsmuligheter. Læring kan en gjøre hele tiden, og en kan tilpasse læringen til der en er i livet. Hver gang en lærer noe blir en bedre tilpasset nåtiden – og bedre forberedt på fremtiden. Det er fremgang og utvikling i læring; å angre på noe er på en måte å bli sittende fast i fortiden uten muligheter til å bli bedre på noe vis.

Så selv om det kan være vanskelig å endre et tankesett fra å angre på ting til å se på det som læring og læringsmuligheter, tenker jeg at det kan være verdt tiden og energien en bruker – fordi en sitter igjen med noe mye bedre; noe som kan være positivt for resten av livet.

Tankesett er viktige og mektige og har alt å gjøre med hvordan en ser på livet; så hvorfor ikke se på livet som et læringspotensial hvor et av målene er å ha det best mulig – for det innebærer ofte læring.

Vi er over halvveis i januar allerede. Den siste uka har været vært mer som nydelig vårvær fremfor skikkelig vinter. Vinteren kommer tilbake, det er jeg sikker på. Eller, ganske sikker i alle fall? Tross alt kjenner jeg ikke alle værendringene her jeg har flyttet – jeg har jo bare bodd her litt over et halvt år.

Noe annet med vær er jo at det er begrenset med hva en kan gjøre ute på denne tiden; når kulden og snøen har bredd sine armer utover. Joda, når det snør blir det snømåking. Jeg har dessuten brukt en del ved allerede, så nå nærmer det seg tiden hvor jeg skal stable litt mer igjen. En del av veden min er foreløpig i sekker; stablingen var ikke helt ultimat i høst for å si det sånn…

Så var det det med at vinter er hviletid – for det er det. Selv om de fleste lever livet sitt ganske uavhengig av naturen (bortsett fra når snø og kulde gjør at transport blir utfordrende for eksempel), og mange tenker at nytt år er nyttårsforsetter og ny start med trening og alle den typen ting. Sånn sett virker ikke vinter til å være hviletid.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

For min del har jeg alltid lyst til å gå litt i hi om vinteren, eller i det minste krølle meg sammen under et ullpledd på sofaen foran vedovnen mens jeg holder på med håndarbeid. Eller stå ved kjøkkenbenken og bake horn – som jeg har gjort i dag.

Hviletid betyr ikke nødvendigvis å ikke gjøre noe, men å ta det roligere og å gjøre ting som fyller en opp med energi. På den måten vil en være mer klar for våren når alt våkner til live, frø skal i jorda, lukingen tar til og alt som gjerne skulle vært gjort og fikset ute kan bli gjort og fikset. Vinteren er tiden hvor mye av naturen går i dvale, men det betyr ikke at det ikke skjer noe. Hviletiden om vinteren er forberedelsen til all energien som skal komme – og brukes – om våren.

Nå har jeg bodd her i over et halvt år! Det føles både lenger og kortere på en og samme gang.

Fremdeles er jeg ikke ferdig med å flytte ordentlig inn. Med det så tenker jeg på å pakke ut og få tak i møbler og få alt på plass. Jeg har innsett at det vil ta lang tid.

På det jeg kaller vev-rommet (som egentlig er et soverom, men jeg trenger bare ett til meg…), er det to store garderobeskap. Et jeg føler er ganske så gigantisk med skyvedør, og et annet høyt garderobeskap. Dessverre liker jeg ikke noen av dem. Skyvedørsgarderoben håper jeg noen vil kjøpe (og hente) til våren – fordi nå er det litt i glatteste laget for å bære store og tunge deler ute på isen 😅

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det andre, høye garderobeskapet tenkte jeg lenge bare å flytte inn på et annet rom for jeg har andre planer for den veggen på vevrommet. Så slo det meg; om jeg ikke egentlig liker skapet – hvorfor flytte det på et annet rom hvor jeg ikke ser det? Hvorfor ikke heller selge det så det forsvinner ut av huset?

Jeg er sikker på at det er noen andre som vil sette pris på det store, høye skapet – og det fortjener jo å bli brukt – ikke bare stuet inn på et avlukket rom og ikke bli brukt i det hele tatt? Ville det vært lurt å fått ut begge disse skapene i høst? Joda, men på det tidspunktet ville jeg bare bli kvitt det ene – og dessuten var det så mye annet jeg holdt på med. Flytte inn, jobbe på jordet, skaffe meg jobb og plukke og høste masse forskjellig bær.

Uansett, nå er ting flyttet til siden så nå er i alle fall skapet klart for flytting 😅

Å alltid gjøre ting bra, er ganske så usannsynlig. Å feile derimot, den er ganske så garantert stadig vekk.

Så hvorfor er ofte redselen for å feile så sterk? (i alle fall hos meg – er den det hos deg også?)

At en gjør ting bra kommer ofte av øvelse og læring – og en del feiling for å komme dit hvor det faktisk er bra. Vi mennesker har ikke gjort det lett for oss selv har vi?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Vi har alle vært nye på noe (mye) i løpet av livet; noe tenkte vi nesten ikke over engang, mens andre ting opptar mange tanker før vi kommer så langt. Noen ting er vi bare gode på nesten med en gang, mens andre ting vil vi aldri bli gode på uansett hvor mye vi prøver. En irriterende del av livet til tider den greia der.

Jeg kan overbevise andre om mange ting, meg selv derimot – er nok muligens den vanskeligste personen for meg å overbevise. Noe som dessverre fører til at jeg ofte lar redselen for å feile stoppe meg. Men er ikke det en variant av å feile?

Joda, om en ikke prøver så kan en ikke feile på den spesifikke tingen, men det er vel egentlig bare en dårlig unnskyldning for å feile før en til og med har startet?

Om du ikke har fortstått det – jeg har noe jeg har lyst til å gjøre, men jeg er redd for å ikke få det til, for å feile – og dermed utsetter jeg det. Sagt på en annen måte: jeg lar være å gjøre det i det hele tatt – noe som ikke er hjelpsomt i det hele tatt!

Kan en gjøre noe med det? Vel, mange ville kanskje forsøkt seg med: bare gjør det, bare prøv, bare start – og jeg er på mange måter helt enig. Utfordringen er når hjernen ikke lar meg få lov – og nei, enn så lenge har jeg ikke klart å finne ut av hvordan jeg overstyrer den delen av hjernen (tips mottas med et skeptisk takk for jeg har fått mange gode tips og triks, men foreløpig er det ingen som har fungert).

Mulig er dermed min utfordring heller hvordan overstyrer hjernen så jeg får gjort ting enn redselen for å feile? Ikke vet jeg, men enn så lenge er ikke hjernen og jeg helt på bølgelengde 🤔

Den ene butikken i bygda har flax-lodd! Så da fikk jeg vekslet inn det jeg vant kr 30 på i et nytt lodd. Dessverre ble det ikke noe mer, men det er alltid litt spennende å skrape for å se om det blir noe av det.

Noe annet jeg gjorde i dag, var å gå innom Frivilligsentralen i bygda. Det er et sted hvor mye skjer, og de har også en liten butikk – med blant annet klær. Siden jeg er i markedet for et nytt skjørt, tenkte jeg at det ville være verdt er forsøk.

Heldigvis hadde de skjørt, og noen jeg likte. Uheldigvis var det ingen av de som var i riktig størrelse for meg. Prisen derimot, den var riktig så passende. Så jeg får vel tusle innom en gang i blant og håpe de en gang (eller flere?) får inn skjørt hvor størrelsen passer på et skjørt jeg liker. Tenk, det hadde vært helt supert! (for da kan jeg bruke ullshorts under så jeg ikke blir så kald på rumpa 🥰)

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så jeg fikk ikke tak i skjørt, men jeg fikk tak i noe annet: potte og skål – noe jeg absolutt egentlig ikke skulle ha, men det var så fristende der det stod. Dermed fikk jeg med meg noe 🥰

Det var en gang, for veldig lenge siden, at et prosjektet ble startet.

Prosjektet fikk jeg i gave til enten jul eller bursdag. I utgangspunktet en god ide fordi jeg liker håndarbeid. Riktignok hadde det noen utfordringer; eneste fargeinstruksjonene var fra bildet på forsiden – hvor en ikke så hele duken, og den andre utfordringen var at det var mange typer sting jeg aldri hadde sydd før.

Likevel så startet jeg på prosjektet, men jeg innså at jeg ikke gjorde det så pent som jeg ønsket – noe som gjorde at jeg aldri ville komme til å faktisk bruke duken jeg broderte på – og det var jo noe av poenget. Med ujevne mellomrom har jeg tatt den frem, sett på den, og lagt den trist vekk igjen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Nå, over 25 år (!) senere, var det på tide å ta tak. Jeg innså nemlig en ganske viktig ting: at jeg aldri ville bli fornøyd med den sånn den var. Dermed måtte jeg bite i det sure eple og starte prosessen med å ta opp alt jeg ikke var fornøyd med.

Med tanke på at jeg alltid har vært redd for at noe skal mystisk rekkes opp nesten av seg selv, så har jeg alltid festet tråder godt. Veldig godt. Å ta opp igjen var dermed et større prosjekt det også enn en kanskje skulle tro (i alle fall større prosjekt enn jeg forventet meg).

Opprekking på den måten er ikke gøy, ei heller tilfredsstillende, men det vil jo gjøre at jeg kanskje en dag kan bli ferdig med prosjektet.

En dag.

For nå som jeg har tatt opp det jeg var absolutt misfornøyd med, må jeg legge det vekk en stund igjen kjenner jeg. Tross alt har jeg mange andre ting jeg også ønsker å gjøre, og å brodere tar lang tid – mye lengre tid enn å strikke eller hekle noe.

Så selv om jeg var misfornøyd med mitt gamle prosjekt, vil det kanskje føles bedre neste gang jeg tar det frem. Når alle de dårlige og stygge stingene ikke lenger er der, men bare pent er igjen. Det vil definitivt gjøre det mer fristende å prøve å gjøre hele duken pen.

Har du gamle prosjekter du er misfornøyd med?

Før jul skjedde det mye ting, blant annet hadde en spesiell Bunny på blogg noen konkurranser. Jeg fikk ikke med meg alle, men jeg fikk med meg i alle fall en – og det var nok i den omgangen for jeg vant!

Jeg elsker spørrekonkurranser, men jeg er ofte ikke så god på de. Heldigvis var det ikke regnet som juks å lete etter svar på internett, så da fikk jeg flest rette – og kunne dermed innkassere en premie. Personlig hadde jeg ikke trengt en premie, for spørrekonkurranser er gøy uansett – og jeg lærer ofte noe (som jeg dessverre vanligvis glemmer igjen like fort…). At Bunny faktisk gjør litt gøy ut av det, vel, det er hyggelig at noen jeg aldri har møtt stadig vekk kan få meg til å smile.

Du kan tro jeg sjekket postkassen mange ganger – og når jeg da fant et brev – vel, det er ikke ofte jeg får post så det å se noe som er adressert til meg i postkassen var en helt egen glede 🥰

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Å åpne post en vet ikke er en regning, men garantert noe hyggelig – her snakker vi godfølelsen! Et hyggelig kort, og hele to flax-lodd!!

Det ene flax-loddet gav til og med uttelling! – så til uka får jeg komme meg til butikken og håpe de har flaxlodd her i bygda så jeg får byttet det inn i et nytt lodd. Her snakker vi en gave som fortsetter å gi 🥰