Det var en gang, for veldig lenge siden, at et prosjektet ble startet.
Prosjektet fikk jeg i gave til enten jul eller bursdag. I utgangspunktet en god ide fordi jeg liker håndarbeid. Riktignok hadde det noen utfordringer; eneste fargeinstruksjonene var fra bildet på forsiden – hvor en ikke så hele duken, og den andre utfordringen var at det var mange typer sting jeg aldri hadde sydd før.
Likevel så startet jeg på prosjektet, men jeg innså at jeg ikke gjorde det så pent som jeg ønsket – noe som gjorde at jeg aldri ville komme til å faktisk bruke duken jeg broderte på – og det var jo noe av poenget. Med ujevne mellomrom har jeg tatt den frem, sett på den, og lagt den trist vekk igjen.
Nå, over 25 år (!) senere, var det på tide å ta tak. Jeg innså nemlig en ganske viktig ting: at jeg aldri ville bli fornøyd med den sånn den var. Dermed måtte jeg bite i det sure eple og starte prosessen med å ta opp alt jeg ikke var fornøyd med.
Med tanke på at jeg alltid har vært redd for at noe skal mystisk rekkes opp nesten av seg selv, så har jeg alltid festet tråder godt. Veldig godt. Å ta opp igjen var dermed et større prosjekt det også enn en kanskje skulle tro (i alle fall større prosjekt enn jeg forventet meg).
Opprekking på den måten er ikke gøy, ei heller tilfredsstillende, men det vil jo gjøre at jeg kanskje en dag kan bli ferdig med prosjektet.
En dag.
For nå som jeg har tatt opp det jeg var absolutt misfornøyd med, må jeg legge det vekk en stund igjen kjenner jeg. Tross alt har jeg mange andre ting jeg også ønsker å gjøre, og å brodere tar lang tid – mye lengre tid enn å strikke eller hekle noe.
Så selv om jeg var misfornøyd med mitt gamle prosjekt, vil det kanskje føles bedre neste gang jeg tar det frem. Når alle de dårlige og stygge stingene ikke lenger er der, men bare pent er igjen. Det vil definitivt gjøre det mer fristende å prøve å gjøre hele duken pen.
Har du gamle prosjekter du er misfornøyd med?