Det er ikke ofte det skjer, men en gang i blant. En dag uten håndarbeid. Siden jeg ble ferdig med vottene – til og med å feste trådene – var jeg i stuss på hva som skulle være neste prosjekt. Det medførte faktisk at det ikke ble håndarbeid i går. Utrolig og sant.
Fremdeles litt i stuss – både på hva jeg ønsker å lage, men også på hva jeg kan lage. Sånn blir det når det ikke er best system i alt garnet så jeg har oversikt. At det blir stadig mer rester og mindre av fulle nøster og at det er utallige varianter av typer garn, gjør det heller ikke enklere. Så jeg har noen utfordringer med å finne akkurat hva som passer til alt restegarnet jeg har igjen.
Sokkene jeg såvidt fikk begynt på før jeg strikket vottene, har jeg rekt opp igjen. Både fordi garnet ikke var behagelig å strikke med (men jeg tror det ville blitt fantastiske sokker!), og fordi jeg raskt innså at jeg ikke ville ha nok garn.
Uten håndarbeid mens jeg sitter på sofaen (som ikke er sofa, for jeg har ikke sofa, men jeg har en puff og puter i ryggen…) – føles veldig pussig, så jeg håper jeg finner en løsning veldig raskt!
Når regnet dundrer ned, og dagslyset aldri helt når frem, er det innetid. I dag tilbrakte jeg faktisk litt av den innetiden på mitt lokale bibliotek. Nå har jeg bodd her i godt over ett år, men jeg har ikke brukt biblioteket mye. Mulig det er i ferd med å endre seg. Biblioteket er lite, har ikke det største utvalget av alle ting, men en føler seg velkommen (i alle fall så gjør jeg det).
At jeg heller ikke ønsker å jobbe ute i hagen på en slik regnværsdag, var også en perfekt grunn til å heller ta en tur på biblioteket. Jeg leste jo faktisk ut en bok som jeg kunne levere tilbake. Lånte riktignok ikke med meg noen ny bok hjem i dag, men ingen fare – jeg har fire andre bibliotekbøker jeg kan lese i. Dessuten har jeg andre bøker i bokhyllen min jeg også kan lese – de går ingen vei, så de tar faktisk enda lenger tid å få lest fordi de alltid er tilgjengelig.
Regnværsdager er en type dag hvor jeg aller mest har lyst til å drikke te, sitte under et pledd og holde på med håndarbeid nesten hele dagen – med en liten lesestund iblant. Mange andre ting jeg også selvfølgelig kan gjøre – vaske huset, ta klesvasken, koke syltetøy av noe av det som fyller fryseren min, prøve meg på å safte plommer fra i fjor (!) og andre småting i huset. For eksempel brukte jeg noe minutter her om dagen til å endelig henge opp små kroker så jeg kan henge opp gardinbånd til gardinene… En liten oppgave, men noen ganger tar det tid før jeg kommer så langt.
I går gjorde jeg jobben med å feste trådene på de nye vottene jeg har strikket. Målet er alltid at det skal bli så usynlig som mulig. En annen ting er at det er lett å se forskjell på forsiden og baksiden mange arbeider – spesielt når det er mønster med to farger. Siden jeg klarte å holde de to trådene i samme rekkefølge hele tiden, ble faktisk baksiden (innsiden?) også ganske så bra.
Hvilken siden som er innsiden og utsiden er lett å se, for jeg tror ikke noen vil ha lange strekk på utsiden som kan henge seg fast i ting når de brukes. Likevel er det jevnt nok til at det ikke er noe problem når jeg prøver på vottene – fingrene henger ikke fast i noen av strekkene med tråd.
Som jeg nevnte i går brukte jeg totalt to nøster med Sterk. Det garnet koster alt fra kr 50-95 for ett nøste avhengig av hvor på internett en finner det. Det er et stort spenn for det betyr at garnet til disse vottene koster enten kr 100 eller kr 190 – noe som gjør det mer innviklet å sette en pris på de for å selge de. Så vidt jeg kan finne er det kr 95 per nøste som er vanlig pris – de andre prisene er salgspris, så sånn sett burde jeg gå ut fra kr 95 per nøste fordi en finner ikke alltid garn på salg.
I tillegg til garnkostnaden kommer selvfølgelig arbeidet og jeg brukte totalt 16 dager på å strikke de; sannsynligvis rundt regnet tre timer per dag – noe som tilsier at jeg brukte omtrent 48 timer på strikkingen.
Jeg tenkte at en pris på kr 400 ville være greit. Om jeg får solgt vottene til den prisen betyr det at min “timelønn” for å strikke de vil være: (400-190)/48=4,375 🤣 Altså – en selger ikke håndarbeid for å bli rik for en timelønn på litt over fire kroner er ikke mye å skryte av.
Jeg har brukt lang tid på lese boken “Landet som ble for rikt” av Martin Bech Holte. Nå som det er mye snakk i media om statsbudsjettet, forhandlinger, mulige løgner og “oljepenger” – føles boken veldig relevant. Har du lest boken – og fikk det deg til å tenke?
Norge har gjort mye riktig med økonomien, men stadig flere merker at alt ikke nødvendigvis er best i det rike lykkelandet Norge. Forfatteren snakker mye om dag 1 og dag 2 samfunn; sånn jeg forstår det er dag 1 samfunn et samfunn i vekst hvor ting noen ganger er vanskelig (men når er ting perfekt hele tiden?), men i stadig endring og forbedring, dag 2 samfunn er samfunn hvor ting stagnerer og statens utgifter eser ut uten at det nødvendigvis kommer innbyggerne til gode. Ifølge forfatteren er vi i et dag 2 samfunn – og om vi vil ha et dag 1 samfunn (som virker til å være en bedre helhet) må vi gjøre noen endringer. På den annen side er det mange som ikke liker endringer – og jeg forstår det, for vi vet hva vi har (selv om vi ikke nødvendigvis liker alt) men vi vet ikke hva vi får. Så lenge vi holder oss i et dag 2 samfunn vil mye bli sakte, men sikkert bli stadig værre – litt som en hummer som legges i kaldt vann og kokes – så lenge det går sakte merker vi ikke hva som skjer, før vi plutselig finner ut at det er for sent. Har vi nådd vippepunktet hvor det allerede er for sent, eller er det mulig å komme seg ut av kjelen før vannet koker og vi dør? (Hm, det ble kanskje litt i overkant dramatisk, men det betyr ikke at det ikke stemmer?)
Så lenge vi holder oss til status quo, vil det meste gå sakte og sikkert nedenom og hjem – og det er vel ikke det vi ønsker, så hvordan skal vi våkne opp og få politikerne (det er tross alt de som styrer statsbudsjettet hvor mye av de offentlige utgiftene er…) til å forstå at vi trenger noen endringer?
Ifølge forfatteren er det tre ting som må til:
vi må innse at vi ikke lenger er best i verden, men vi er i et dag 2 samfunn
vi må innse at det finnes et bedre alternativ enn dagens samfunn
vi må ønske endringene som må til for å gå fra et dag 2 samfunn til et dag 1 samfunn velkommen (det vil være hardt, vanskelig og ta tid, men i lengden så vil det være verdt det!)
Penger brukes som en løsning på alt, men det medfører sløseri, ineffektivitet og mangel på prioriteringer står i det i boken – og jeg kan ikke si meg uenig i det. Hvor mange ganger jeg har hørt eller lest at vi (les: Norge) er jo så rike at vi kan kjøpe oss ut av alt – og her vil jeg påstå at noe av problemet er. Landbruk er et godt eksempel her syns jeg – joda, så lenge andre land er villige til å selge oss mat er det fint, men om det kommer en dag hvor de føler seg nødt til å beholde maten de produserer selv vil det ikke hjelpe med all verdens av penger om ingen er villige til å selge oss noe…Se også på en del av offentlige ting som bygges – hvor er prioriteringene om ting går over budsjett? Vi er så rike at det bare er å bevilge mer penger; ingen trenger å ta ansvar for vi har jo penger å slenge rundt oss – eller?
Nå som jeg (endelig) har lest ferdig boken, tenker jeg at den har mange gode poenger. Innrømmer glatt at jeg ikke hverken forstod eller fikk med meg alt, og det er helt greit, for jeg tror jeg fikk med meg de viktigste poengene. Et av poengene, som jeg har innsett for en stund siden, er at vi ikke kan fortsette sånn vi holder på nå – noe må endre seg. En utfordring er at mange nok må forstå – og være villige – til at endringen er nødvendig. Hvordan det skal gå til, aner jeg ikke, men jeg får krysse fingrene og håpe det skjer etterhvert!
Jeg er ferdig med å strikke på Tallulahs hjerte – det er navnet på mønsteret til vottene jeg har strikket. Riktignok har jeg forkortet mønsteret litt i starten fordi jeg syns vottene ble for lange, men resten av mønsteret brukte jeg jo. Mønsteret er å finne i Votteboka av Jorid Linvik.
Fornøyd med avslutningen på høyre tommel også. Så nå er det bare siste biten igjen – å feste trådene. Trådfesting er vel det jeg liker minst når det kommer til strikking, men etter at jeg bestemte meg for å feste trådene så usynlig som mulig har det faktisk blitt bedre – da er det mer enn utfordring enn bare siste kjedelige biten.
Garnet er mykt, varmt og godt. Litt rester ble det, men jeg brukte ett nøste av hver farge. For er det en ting som mangler i boka med mønster er det hvor mye garn som trengs til vottene. Sterk fra Du store alpakka innholder 40% fineste alpaca, 40% merinoull og 20% nylon, og jeg har brukt fargene 828 rød og 827 mørk blå. Med tanke på at det er nylon i garnet forventer jeg at det er slitesterkt, og med både alpakka og merinoull er det garantert godt og varmt.
Noen av tingene jeg ønsker meg har jeg innsett at kanskje ikke alltid er de vanligste tingene. Småbruk (en av de mer normale?), kunnskap om alle mulige slags gamle håndverksteknikker, å gro mesteparten av min egen mat, felle trær så jeg kan hogge og sage egen ved, gyngestol og haugevis av andre lignende ting.
Så her om dagen hadde jeg skikkelig flaks, for et av mine ønsker gikk helt uventet i oppfyllelse! Riktignok mangler den pute, men jeg er endelig stolt eier av en gyngestol. En nabo hadde en gyngestol han skulle kvitte seg med, men husket heldigvis at jeg hadde nevnt at jeg syns han var heldig som hadde en gyngestol. Jeg tror han både var overrasket og tenkte det var helt naturlig (vi har tross alt skravlet en del sammen) når jeg fortalte at jeg hadde drømt om å ha en gyngestol i flere år. Noen ganger går ting seg til uten at en forventer det.
Tror faktisk den er lik den gyngestolen som mine foreldre har, så den detaljen er nesten litt komisk. Et teppe til å ha i ryggen har jeg, men en pute til å ha under stumpen – det må jeg finne ut av. Om jeg må kjøpe eller om jeg faktisk kan lage det – det hadde jo vært absolutt gøyest å lage, men enn så lenge blir det nok til at jeg må kjøpe meg (eller bruke en av putene jeg har til en av utestolene…).
Ble ferdig med å strikke venstre tommel i går, uten hull på kantene. Når jeg ble såpass fornøyd med første tommel, og det fremdeles var litt tid igjen til leggetid, tenkte jeg at jeg kunne like gjerne prøve å plukke opp maskene til høyre tommel. Utrolig nok var det faktisk ganske enkelt denne gangen, så det er mulig jeg ikke helt hater å plukke opp masker likevel. Kanskje poenget bare er å øve mer?
Maskestingene for å få sammen tommelen i tuppen gikk også bra, uten “ører” i kantene. Noe som egentlig bare beviser at øvelse ofte gjør at det blir bedre.
I våres fikk jeg georginer av min mor. Georginer kalles også dahlia, og de jeg fikk har blomster som er en nydelig mørk lilla farge – i alle fall om blomstene ikke blir spist av rådyr.
Georginerøtter blir ødelagt om de fryser, så de må tas opp om høsten, lagres tørt og kjølig og plantes ut igjen om våren. Jeg tok inn mine på en overskyet dag, men jeg skylte de og fjernet så mye jord jeg kunne før jeg la de i en trekasse med en avis i bunnen. Beklageligvis var det likevel for mye jord og fuktighet til at de likte seg helt. I flere omganger nå har jeg dermed måtte ta ut og fjerne de som er blitt myke og stinkende. De får et pelslag på seg som en indikasjon på at de burde fjernes, og de er lette å kjenne igjen for det er bare å klemme på de – myke røtter må fjernes.
Så det blir stadig færre og mindre georginerøtter igjen i trekassen min. Hvor mye som fremdeles vil være holdbare til våren, det finner jeg ut av til våren. Jeg håper i alle fall at noen av de vil overvintre akseptabelt så jeg kan plante de til våren igjen.
Tilbake på akkurat samme sted som i går. Jeg strikket bakover de radene jeg hadde strikket på tommelen, fikset så det ikke blir hull lenger – og så strikket jeg radene fremover igjen. Så da var jeg tilbake til utgangspunktet. Mer strikking ble det ikke i går, men jeg er likevel godt fornøyd med resultatet. Tross alt var det viktigste at det ikke lenger var et hull der.
Å plukke opp masker er ikke min sterke side. Så jeg satt ganske lenge i går bare for å klare å plukke opp de riktige maskene til tommelen. Første runde er heller ikke den enkleste å strikke, så det var mye frustrasjon med strikkingen i går.
Når jeg endelig begynte å komme inn i det, var jeg ferdig med runde tre. Det var da jeg så det. På utsiden av tommelen var det et hull (som ikke er tydelig på bildet, men veldig lett å se i virkeligheten) hvor jeg tydeligvis ikke hadde plukket opp maskene på riktig måte. Med tanke på hvor fornøyd jeg var for å endelig strikke på tommelen, var skuffelsen desto større når jeg innså at jeg må ta opp det jeg har gjort for å få fikset hullet. Får krysse fingrene og håpe at det vil være enklere enn å plukke opp maskene i utgangspunktet (og håpe det går bra på første forsøk med neste vott – men det er sikkert noen dager til for dette går sent!).
