Litt opprydding trengs, og litt luking. Litt raking for å få det jevnere. Det er en fordel at starten er god, det gjør ofte fortsettelsen enklere. Et bed som ikke fikk så mye resultater jeg ønsket i fjor, men det er alltids lov å gjøre et nytt forsøk. I år blir det poteter her.
Endelig er jeg ferdig med å sette alle potetene. Jeg satte omtrent like mange poteter i år som i fjor, selv om jeg burde satt flere. For nå er jeg tom for egengrodde poteter og måtte kjøpe. Så fjorårets avling holdt til omtrent åtte måneder, og de siste som var igjen brukte jeg som årets settepoteter (ja, de var kjøpt som settepoteter i fjor). Hadde jeg tenkt meg om tidligere, ville jeg holdt av flere poteter til å sette i år. Jeg tenkte litt for sent at jeg måtte holde av poteter fra fjorårets avling, så det er et punkt i læringen jeg må ta med meg videre.
Fjorårets poteter hadde holdt seg godt i kjelleren min; de hadde ikke fryst og trekassene jeg lagde gjorde jobben sin veldig godt. Faktisk var potetene helt fine ennå, bortsett fra at de var begynt å få noen små groer på seg – perfekt til å sette med andre ord. Så når jeg nå måtte kjøpe poteter fra butikken fikk jeg en overraskelse. Mulig jeg bare var uheldig, men potetene jeg kjøpte var ikke så faste og fine i formen og de hadde noen småskader. Skader kan fort skje, så den er grei nok. At kjøpepotetene ikke hadde fastheten derimot, er mindre greit. Kanskje jeg bare er kravstor siden mine egne poteter hadde overvintret så tilnærmet perfekt i kjelleren min? Uansett. Jeg krysser fingrene for at årets potetavling vil være stor nok til å nå hele år og i tillegg være nok til settepoteter.
