Det er spørsmålet er det ikke?
Skal du være med eller ikke?
Ofte er jeg et av disse ja-menneskene, mange ganger fordi jeg rett og slett er dårlig på å si nei. Om jeg blir spurt om noe svarer jeg ofte bare automatisk ja før jeg til og med rekker å tenke meg om. Noen ganger angrer jeg, andre ganger er jeg glad at jeg ikke rakk å tenke meg om for dermed å si nei. De gangene jeg er glad for det gjelder det ofte ting jeg syns er litt skummelt, men hvor jeg egentlig har lyst. De gangene jeg angrer er det fordi jeg egentlig ikke ønsker, men jeg liker heller ikke å skuffe andre så da sier jeg ja.
Foreløpig har jeg ikke blitt særlig bedre til å svare nei, men et triks her kan være å si at en trenger tid til å tenke over det eller å sjekke kalenderen for å se om det er noe annet en skal den dagen.
Grunnen til at jeg nevner dette er nok kanskje litt for å minne meg selv på det:
Ved å endre tankesettet til å tenke over ja-nei-spørsmålet på denne måten, gjør det faktisk nei til en mer positiv ting. I alle fall i mine øyne.
For min del betyr nei i dette tilfellet at jeg selv velger hva jeg gjør og tar ansvar for hva jeg velger. Det betyr ikke at nei aldri kan bli til ja, men det betyr at jeg gir meg selv tid til å tenke over valget jeg gjør (noe jeg håper hjelper til å gjøre et bedre valg).
Er du god på å si nei, eller svarer du også stort sett automatisk ja før du rekker å tenke deg om?
