Innhegningen min tar form. Porten mangler en liten krok for å være sikker på å holde den lukket, men litt fremgang av gangen er bra nok. Jeg fikk en rull med netting av foreldrene til jul, og nå er den brukt. Den rakk halvveis rundt, så halve innhegningen har nå høyere gjerde. Å feste netting er ikke min sterke side, så jeg ser noen steder det kunne sett bedre ut. Likevel er jeg godt fornøyd med jobben, for å gjøre den typen ting alene er ikke enkelt. Prøv å slå en spiker nesten i toppen av en planke mens den svaier for hver gang du slår til spikeren… Om noen hadde holdt igjen så den ikke svaiet så mye, ville det vært mye enklere. Stahet kan noen ganger være et gode for jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle få det til, og det gjorde jeg til slutt etter mye strev.
Nå må jeg få tak i mer netting. For det første må jeg ha nok til å fullføre innhegningen, men jeg trenger også netting for å gjerde inn noen andre bed. Steingangen er et forsøk på å lage noe mer beskyttelse mot rådyr. Jeg liker ikke gå på steingangen når jeg har på meg joggesko, så jeg vil tro det er enda mer ubehagelig for rådyrene sine tynne bein. Steinene har jeg plukket fra jorden jeg allerede har gravd opp, så det var noe jeg hadde mye av. Noe som igjen betyr at når jeg planter og finner mer stein, vet jeg akkurat hvor de skal ligge – i steingangen. Om det vil fungere, vet jeg ikke, men jeg tenker det er verdt et forsøk.
