Noen ganger setter jeg meg mål som er større enn jeg tenker, men som jeg trives med. Å hekle et sengeteppe husker jeg ikke lenger når jeg fikk ideen til og hvorfor jeg ønsket det, men nå har jeg fortsatt på prosjektet.

Det stod på vent i mange år fordi, vel, jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg ønsket å sette det sammen. Siden det var heklet tenkte jeg at det burde hekles sammen, men i oppskriften stod det at det skulle syes sammen.

Feste tråder på håndarbeider er noe jeg aldri tidligere har likt og dermed ble dette arbeidet bare liggende. I omtrent ti år!

For omtrent en måned siden tok jeg det frem igjen.

Jeg tenkte at jeg var ferdig, men vet at jeg ikke alltid har riktig fasthet i forhold til mønsteret og ville dermed prøve det på sengen min før jeg sydde fast siste og avsluttende mønsteret før jeg lagde kant rundt det hele.

Takk og pris for det!

Det viser seg at enten har senger blitt større, eller så har jeg heklet litt i overkant fast (stramt).

Uansett, jeg må hekle to mønster til for at det skal bli stort nok til sengen min. Det er helt greit siden det er lenge siden jeg har heklet og jeg savner det.

Jeg vet at jeg har flere mønster for heklede sengetepper og selv om dette har tatt, og fortsetter å ta, lang tid, har jeg litt lyst til å lage ett til. Det skjer nok ikke med det første siden jeg ikke har flere senger enn min egen i huset så jeg trenger jo ikke et sengeteppe til…