Når det er varmt om sommeren tar jeg ofte en umerkelig håndarbeidspause. Både strikking og hekling forsvinner fra radaren – jeg vet de er der, men jeg tenker ikke så mye over dem. Selv om det er mykt med garn (jeg elsker mykt tøy), føles det også varmt. Varmen om sommeren er noe jeg koser meg med, men jeg orker ikke følelsen av å smelte og dermed blir det lite håndarbeid når det er varmt.

For meg er strikking og hekling noe jeg gjør resten av året; om høsten, om vinteren og om våren. Så nå om dagen har jeg en “automatisk” pause fra håndarbeidet og så har jeg noe å se frem til når høsten og kjøligere tider kommer. Enn så lenge fantaserer jeg om det jeg vil lage; ser på mønster og innser at jeg har mye å lære. På starten av dette året lærte jeg meg å strikke votter; nå ser jeg på vanter, luer, pannebånd, gensere, sokker med mønster og cardigans – sommerhåndarbeidsdelen er å velge hva jeg skal starte med…

Takk for at du leser.