De siste dagene har jeg jobbet ute i rykk og napp. Såpass at jeg er smålig støl i armene og skuldrene i dag. Det er ikke hver dag jeg drar greiner ut av en haug for å teste om de kanskje kan bli til ved – som var en av gårsdagens oppgaver.
Så i dag har jeg tatt det rolig. Å være sosial og strikke samtidig vil jeg nemlig påstå at er å ta det rolig, men sosiale ting tar likevel energi for en introvert. Mennesker fascinerer meg og jeg liker de – stort sett – tross alt ingen regel uten unntak. Heldigvis for meg liker jeg de damene som dukker opp på strikkekafe på frivilligsentralen her i bygda. Så jeg liker den sosiale biten. Passet ypperlig at det var mandag i dag, for jeg merket at kroppen hadde behov for en pause fra fysisk jobbing.
Pausedagen i dag har dermed stort sett bestått av strikking. Selvfølgelig ta inn ved, ta oppvasken og rydde og vaske litt ellers, og jeg har også rukket å fortsette litt på puslespillet mitt. Så noe har jeg fått gjort; selv om det ikke er fysisk jobbing ute.
Utejobbing vil det uansett bli mindre av nå siden det stadig er mer frost. Om bakken er frosset så jeg ikke kan jobbe mer med graving har jeg ikke testet i dag, men om det ikke er nå så vil det være frosset veldig snart. I alle fall om jeg skal stole på værmeldingene som melder stadig flere blå og lave grader.
Ingen fare riktignok – jeg har flere andre ting jeg kan gjøre ute jeg, så helt slutt på utejobbingen er det ikke. En pausedag i ny og ne med sosial omgang og mye strikking – tror jeg uansett jeg har godt av.