I dag er en spesiell dag. En dag som skjer ganske sjeldent – faktisk bare en gang i året. Den lengste dagen i året.
Fordi noen har bestemt noe som ingen har lyst til å være først med å ombestemme (eller, gå tilbake på?) – så er dagen i dag den lengste dagen i året.
Dagens store spørsmål er: har du husket å stille klokka?
Nettopp derfor er dagen i dag en lang dag – klokka er blitt stilt en time tilbake mot sommeren. Så nå har vi gått fra sommertid til vintertid (eller normaltid som det egentlig heter selv om de fleste kaller det for vintertid). To ganger i året har vi dette tullet; den eneste forskjellen er at på våren så mister vi en time.
Hvorfor kaller jeg det tull? Enkelt. Jeg er ikke bygd for at det hverken plutselig skal komme en time ekstra (som i dag) eller miste en time i døgnet (som hver vår). Det ødelegger hele døgnrytmen min i et par uker etterpå. Jeg går rundt i ørska.
At jeg allerede ofte sliter med søvnen gjør ikke denne klokkestillingen noe bedre for å si det sånn – heller værre. Så jeg har et håp (her snakker vi virkelig evig optimist, selv om realisten i meg sier at det nok dessverre ikke kommer til å skje) om at det kanskje blir til neste år vi slutter med dette tullet!
Har du noen meninger om dette? Går det greit for deg når klokka stilles to ganger i året eller er du som meg som blir gående i ørska et par uker etterpå fordi kroppen bruker lang tid på å bli stilt “riktig” etter den nye tiden?
