I to runder nå har jeg bakt muffins med eple og kanel (eller, eplekakemuffins som jeg foretrekker å kalle det). Høsten i fjor kom nemlig med så mye epler at jeg måtte putte en del i fryseren fordi det var så mye at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av de til slutt.

Så nå har jeg startet oppgaven med å tømme fryseren – det nærmer seg tross alt vår, en ny vekstsesong og derfra går det fort til en skal begynne å høste ting. Dermed er tiden inne for å tømme fryseren for bær og epler…

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Mysteriet er at de to forrige gangene jeg lagde eplekakemuffins lagde jeg dobbelt porsjon, mens denne gangen lagde jeg enkel porsjon (det passet best ut med smør og melk på den måten). Mengden i selv seg var ikke et mysterie, men konsistensen på røra – var mye tykkere når jeg lagd enkel porsjon. Jeg kan ikke nok kjemi til å forstå hvorfor, men akkurat nå skulle jeg ønske at jeg forstod det.

Fordi røra var tykkere, kunne jeg dessuten ha mer i hver form – og totalen var samme antall muffins, men alle ble litt større? Så det store bakemysteriet fascinerer meg – og om noen har noen gode forslag til hvorfor de to mysteriene forekom – setter jeg pris på litt opplæring

Heldigvis så smakte muffinsene godt denne gangen også; så sånn sett er alt i orden – og jeg har nå enda flere muffins i fryseren – klare til å rask varmes i ovnen om jeg faktisk får besøk