Noen ganger lurer jeg på om politikere er en egen folkerase. I alle fall når det gjelder oppførsel og hvordan de gjør ting (eller ikke gjør ting).

Det kan være at jeg en gang i tiden hadde tillit til politikere. Nå, vel, det er ikke så mye tillit igjen. Politikere skal være valgt av folket, og jobbe til det beste for de som har valgt dem – det er det jeg har innbilt meg – stadig oftere lurer jeg på om jeg har tatt feil?

Når en da finner gode forklaringer på hva en politiker er i en bok, så er det noen ganger mer opplysende enn andre ganger. Eller, opplysende blir på en måte litt feil, men det kan være gode forklaringer i alle fall.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Boken er “A column of fire” av Ken Follett; bok tre i Kingsbridge-serien.

I del to av boken som er om årene 1559 til 1563 blir det sagt:

Changing your beliefs with every change of monarch was called “policy”, and people who did it were “politicians”.

Med andre ord: en politiker snur meningene sine med vindene; det kalles vel også “populist” i disse dager?

Nå er riktignok ikke kongene i vår del av verden så mektige på samme måte som de var i denne boken; i tiden 1583 til 1589; men å være konge på den tiden var tydeligvis en variant av politiker:

The king … was what the English called a “politician” – in French un politique – meaning that he made decisions about religion according to what he thought would be good for his country, rather than the other way around.

Så tidene endret seg; politikerne skulle gjøre det som var bra for sitt land – skulle ønske dagens politikere var litt bedre på den biten. Det er jo derfor de er valgt er det ikke? Politikerne skal jobbe til det beste for sine velgere – og det vil jo være innbyggerne i landet de jobber som politikere i…

Det er noe av grunnen til at jeg syns det ofte kan være fascinerende å lese historiske romaner. Nei, alt er ikke historisk riktig, men å se hvilke innstillinger og hvilke tankesett som kan ha vært formende i ulike tidsperioder…

Jeg foretrekker nok en politiker som ikke snur seg etter vinden, men jobber til det beste for sitt land og sine innbyggere. En politiker som gjør så godt han eller hun gjør for å holde de løftene de har gitt. Slike politikere vil jeg respektere mer enn de som lyger, stjeler, meler sin egen kake og gir blaffen i landet og de som valgt dem.

Betyr det at jeg tenker at politikere må være feilfrie? Absolutt ikke! Ingen mennesker er feilfrie, men om en kan innrømme sine feil og jobbe for å bli bedre? Det står det respekt av – og det er den typen politikere jeg tror jeg helst vil ha.

Hva med deg? Har du tiltro til politikere? Hva slags type politikere ønsker du skal styre landet vårt?

I det siste har jeg sett flere artikler og videoer om “tradwifes” – kvinner som går inn i den tradisjonelle kvinnerolle med at mannen jobber utenfor huset og tjener penger, mens kvinnen er hjemme og steller huset og tar seg av barna.

Noen syns dette er en god ide, mens andre syns det er å ta alle fremskrittene kvinner har kjempet lenge for bakover i tid igjen. At kvinnene igjen blir avhengig av mannen og må innrette seg og være underdanig.

Enkelte virker til å ha ganske bastante meninger om dette. Greit nok. Det er viktig å ha meninger – og å kunne begrunne meningene man har. Å kunne se ting fra flere sider for å få et mer helhetlig bilde av en situasjon kan også være lurt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Steder hvor “tradwifes” ikke er en trend eller et valg, men en plikt – og ofte i sammenheng med religion eller kulturer hvor dette er forventet. Det er en ting. Min mening er at sånne steder/kulturer/religioner burde utvikle seg for å tvinge kvinner til dette, er ingen god ide.

På den annen side. Om noen, ofte i vesten, går inn i rollen som “tradwife” med åpne øyne og velger det selv, burde ikke de få lov til å gjøre det valget? Tvang og valgfrihet er to veldig ulike ting.

Syns jeg det er den smarteste ideen å velge å være en “tradwife”? Vel, så lenge kvinnen velger det selv og har tenkt gjennom ulike scenarioer og vet at det kan (i verste fall) gå på båten og at hun kan faktisk ende opp uten noe – vel, om hun er voksen må hun faktisk få lov til å ta egne valg.

Tross alt er det en del av samfunnet vi lever i. Vi voksne mennesker (med samtykkekompetanse og vanlig fornuft) burde få lov til å ta egne valg, selv om de ikke alltid er like smarte. Alle valg vi tar har konsekvenser; ikke alle konsekvensene er like enkle å forutse, men vi må lære oss å takle det som kommer. Vi har alle gjort både gode og dårlige valg i livet (vil jeg tro?); de gode valgene kan vi si oss fornøyde med, de dårlige burde sees på som en læringsmulighet – hvordan kan vi unngå de dårlige valgene i fremtiden og heller gjøre flere gode valg?

En annen ting er at folk er forskjellige; vi ønsker oss forskjellige ting ut av livet. Voksne mennesker skulle kunne velge selv uten at andre forteller oss hva vi burde gjøre – det er vel noe av basisen for et velfungerende, likestilt og demokratisk samfunn – er det ikke??

Greit, det er mye vi som mennesker aldri kommer til å enes om. Frihet, religion, politikk, menneskeverd, rettigheter, ære, ytringsfrihet, kultur – og haugevis av andre ting. Det er mye å ta av som det finnes mange meninger om.

Vanskelig er det også å være enige i å være uenige og at folk skal kunne leve som de ønsker. Noen virker ikke til å tåle at folk har ulike meninger, men ønsker at alle skal være enige med dem – og om en ikke er enig så vil det få varierende konsekvenser.

Jeg tror det er sunt at ikke alle er enige i alt til enhver tid – vi trenger mangfold og det fremmer diskusjon, læring og utvikling. Å nekte noen å gjøre noe bare fordi du ikke er enig – vel, da må du ha sterke grunner for å si det sånn. Å nekte noen å delta på noe bare fordi de har andre meninger enn deg…kanskje ikke det smarteste for å si det sånn.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Uansett, jeg tror det faktisk også er enkelte ting vi alle kan være enige i. Noen må lage maten vår – og at hodepine er vondt.

Kan du komme på andre ting som alle burde kunne være enige i?

Noen ganger blir til og med jeg overrasket – det skal en del til (trodde jeg i alle fall?).

At mange mener vi må ødelegge naturen for å redde klima er jeg blitt vant til. Riktignok sies det ikke på den måten, men det er det som er resultatet.

Ta vindturbiner for eksempel (nei, det heter ikke vindmøller – det er noe annet). Hvor mye natur blir endret på grunn av disse turbinene? Hvor mye dyre- og fugleliv blir påvirket i negativ retning? Hvor mye utslipp er det fra disse turbinene? Hvor skadelig er materialene de er laget av? Hvordan lages de egentlig, og hvordan er det med drift i forhold til utslipp og potensielle utslipp? Hvorfor må de få så mye subsidier for å starte (er de ikke egentlig lønnsomme?)?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så når jeg leser en artikkel i Nettavisen hvor landbruksministeren vår mener at alle naturinngrep er verdt det og vi må bygge ned enda mer norsk natur…men at det tydeligvis også er veldig viktig å få påpekt at han en gang i tiden (for sikkert ganske mange år siden?) var medlem i Natur og ungdom… Her er det ting jeg ikke syns henger helt på greip.

Uten natur, inget klima. Uten klima, ingen natur. Det henger godt sammen for å si det sånn.

For min del føles uttalelsene som noe alvorlig galt. At han, som landbruksminister ikke forstår at ting henger sammen, at alt påvirker og at vi burde ta vare på den naturen vi har – det gjør meg faktisk litt overrasket og definitivt litt trist. Landbruk er mat. Mat er livsviktig. Ødelegger vi naturen, så ødelegger vi landbruket. Ødelegger vi landbruket så blir det ikke mat. Uten mat så dør vi alle… Så kanskje det ville vært en god ide at landbruksministeren tenkte seg litt om og innså at vi må ta vare på naturen… Bare en tanke.

Konflikten mellom Israel og Gaza er et vepsebol å si noe om.

Selv om jeg har lest en god del om både dagens situasjon og historien til området de siste månedene, føler jeg meg ganske kunnskapsløs om hele situasjonen. I løpet av den siste tiden virker det som om flere og flere føler de må si noe – og det virker til at det er “viktig” å velge side?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når stadig mer informasjon kommer fra alle mulige parter, kan en lett gå seg vill i all informasjonen. Spesielt siden frontene er så steile.

Det er nødhjelp, tortur, vold, kunnskap, kunnskapsløshet, følelser – så mange følelser, og flere ulike sannheter virker det som.

Området i seg selv virker til å være et vepsebol hvor flere svermer med vepser ønsker å inneha retten til det spesifikke vepsebolet – gjerne også ulike utvidelser i ulike retninger, men ingen klarer å bli enige om noe så da blir det bråk. Siden det blir såpass mye bråk, klarer heller ikke naboene å holde seg unna – de vil også være med å velge fordi de kjenner noen, eller de kjenner noen som kjenner noen – og alle har uansett sine meninger.

En enkel løsning – som jeg dessverre ikke tror har særlig mulighet til å faktisk kunne gjennomføres selv om den er utrolig enkel – vær enige om at alle menneskeliv har samme verdi og slutt å drep hverandre.

Så enkelt, men akk så vanskelig.

Kan vi alle være enige om noe? Vel, det har vist seg å være veldig vanskelig, men det er jo alltids et håp om at vi kan enes om at å drepe hverandre ikke er greit…

På den annen side – har du sett nyhetene i det siste – hvor mye drap, knivstikking og drapsforsøk det har vært rundt om i landet i det siste? En skulle tro menneskeheten var på vei tilbake til primitive tilstander…