Hva gjør jeg for klimaet og naturen?

Inspirasjonen til disse tankene kom i dag fra bloggen Fotavtrykket som omhandler klima, miljø og natur og kan absolutt anbefales!

Bloggeren Fotavtrykket drømmer om mye forskjellig og jeg har tanker…

  • Jeg skårer dårlig på første punkt…Når jeg kjøper klær blir det kjøpt nytt og ikke gjenbruk. På den annen side, når jeg ikke føler meg vel i klærne jeg har lenger av ulike grunner gir jeg de bort. De heldige som kan arve klær av meg er hovedsakelig min niese og min søster, skjønt, min mor har også fått noen plagg. Resten legges i Fretex-containere eller lignende. Kjøpte forresten en solhatt for ikke lenge siden, men det var en nødvendighet. (Trenger for så vidt et par andre klesplagg også, men siden jeg ikke klarer å finne akkurat det jeg vil ha så blir det ikke noe shopping…)
  • I matbutikken kjøper jeg norsk mat så sant det er mulig og prøver å holde meg unna for mye plast (det er så kjedelig å gå ut med søpla, så jo mindre plast jeg bringer inn i huset – jo mindre trenger jeg å ta ut).
  • Reise gjør jeg sjeldent, og fly er det mange år siden forrige gang jeg tok. Kanskje jeg skal satse på å aldri måtte ta fly igjen?
  • Shopping generelt – vel, jeg har et hus som allerede er fullt og jeg har en god regel (som i enkelte tilfeller ikke følges) om å ikke få noe inn i huset med mindre noe går ut. Det begrenser shoppingen ganske gått siden jeg liker det jeg har og har ikke lyst til å kvitte meg med det.
  • Bilen bruker jeg bare når jeg må og det er en bensinbil som begynner å dra på åra…
  • Elektronikk…vel, se de andre punktene om å kjøpe ting? (mobilen begynner å bli litt gammel, så jeg slipper å måtte laste ned ulike app’er for eksempel – det er det ikke plass til på mobilen…LOL)
  • Gaver. Hm, gir gjerne bort selvlagde ting – eller ting som mottakeren faktisk har bruk for (eller ønsker seg).
  • Innpakningspapir…gjenbruk så langt det er mulig. Det gjelder også bånd til pakkene.
  • Spis opp maten lærte jeg når jeg var liten, så den føles ganske naturlig. Dessuten – å bo alene gjør at det blir lite resten – og ikke minst: å kaste mat en har kjøpt er kaste penger direkte i søpla og jeg har ikke så mye penger at jeg ønsker å gjøre det…
  • Sparer strøm så godt jeg kan, men likevel er strømregningen dyrere enn jeg liker om dagen.
  • Søppel har alltid hatt plass i søpla!
  • Naturen er til for å nytes – både ved å gå tur, høre på fuglene, lukte på blomstene, se på dyrene, plukke blåbær, syre, tyttebær, multer (men de ville mamma fått) og alt annet spiselig en kommer over.
  • Å ta vare på det en eier på en måte som gjør at en har det i årevis er aldri noe jeg har tenkt noe særlig på – det er bare en naturlig ting for min del for det er sånn jeg vokste opp.

Jeg tror rett og slett at ting jeg lærte når jeg vokste opp – med nøysomhet, gjenbruk, nyttegjøre seg naturen og andre lignende ting – gjør at mange av tingene faller meg veldig naturlig. Heldigvis.

Tross alt er det mange som har vokst opp på ulike måter og det er ting jeg syns var kjipt noen ganger i oppveksten, men jeg har innsett når jeg ble voksen at de fleste av tingene var ting jeg nå er uendelig glad for å ha lært og vært vant med.

Så jeg håper andre også tenker på naturen når de gjør ting så kanskje vi får beholde moder jord i best mulig stand – ja, kanskje hjelpe henne innimellom til og med?

En form for diskriminering?

Stadig vekk er det ting jeg stusser på. Ting jeg lurer på. Ting jeg innser at jeg ikke helt forstår. Ting jeg trodde jeg forstod, men som ser ut til å endre betydning uten at jeg helt får det med meg.

Diskriminering er definert hos Store Norske Leksikon som å “behandle noen mindre gunstig enn andre” (snl.no). Der står det også at diskriminering “brukes også noen ganger om forskjellsbehandling for å utjevne eksisterende forskjeller, for eksempel ved kvotering av underrepresenterte grupper ved ansettelse eller opptak til høyere utdanning. Rettsreglene kaller slike ordninger «positiv særbehandling», og regner ikke dette som diskriminering.”

Jeg kan være enig i mye av dette, men noen ganger lurer jeg litt likevel fordi jeg føler på mange måter at vi i Norge er ganske så likestilte. Så når jeg leser på Nettavisen at Regjeringen kommer med nye krav om likestilling begynner tankene mine å jobbe.

Nye regler som foreslås skal nå tilsi at det må være en 40% andel kvinner i styrer i store og mellomstore bedrifter.

En miks av ulike folk i et styre tror jeg kan ha mange fordeler fordi vi har alle ulike bakgrunner og dermed ulike synspunkt. Det kan være lurt.

At kvinner fremdeles må kvoteres inn i styrer derimot – der merker jeg at jeg stritter litt imot faktisk. Vi er såpass likestilte at det burde ikke være nødvendig med den kvoteringen syns jeg. At det å være kvinne kanskje blir et viktigere kriterie enn kunnskap…der sliter jeg litt. Dessuten – om det er et styre i et selskap hvor kvinner ikke har noen interesse for å sitte i styret – hva skjer med bedriften da?

Dessuten – noe som lenge har gjort meg betenkt – det kvoteres inn kvinner i det som ofte tradisjonelt har vært mannsdominert, men hva med yrker/bedrifter hvor det tradisjonelt har vært en kvinnedominans? Hvor er kvoteringen av mannfolk inn i de yrkene og bedriftene?

Hvis den likestillingen er så viktig å gjøre det så likt fordelt som mulig med kvinner og menn – burde det ikke gjelde alle sektorer uavhengig jobb/yrke/bedrift?

Nå har jeg dessverre ingen statstikk å støtte meg til for øyeblikket, men jeg har en følelse av at i en del yrker er det en overvekt av kvinner uten at det kvoteres inn menn….Hvorfor går ikke den likestilligen begge veier?

Jeg bare lurer… (og leser fascinert kommentarfeltet under slike nyhetsartikler for å se om jeg kan få mer innsikt)

Hvem er “de andre”?

Politikk er noe som påvirker livene våre – enten vi er interessert i det eller ikke.

Så lenge jeg har kunnet gjøre det, har jeg stemt ved valg – både kommune- og fylkesvalg og ved stortingsvalg – fordi jeg tror det er viktig å gjøre det. Selv om det ikke alltid føles som om det betyr noe – tross alt har jeg bare en stemme og hvor stor forskjell kan den gjøre lissom?

De siste årene har jeg lest med stadig større interesse artikler fra avisene som omhandler politikk (ikke alt – jeg har andre ting å finne på også).

Jeg har en ide om de “vanlige” politiske partiene som stort sett får uttale seg i media. Det jeg har blitt stadig mer nysgjerrig på de siste årene er hvem “de andre” er. Foreløpig har jeg ikke satt meg særlig inn i det, men jeg vet det er valg til høsten så kanskje tiden er inne for å bli litt mer bevisst?

Hvor mange er “de andre” og hvilke partier er det egentlig?

Hva mener “de andre” og de mer kjente politiske partiene om ting som betyr noe for meg (og ting som ikke betyr så mye for meg)?

(kopiert fra Nettavisen 04.05.2023)

Heldigvis for meg (når jeg leste resten av artikkelen hvor jeg fant bildet over) så har Nettavisen en liten notis nederst i artikkelen over hvem “de andre” er.