Om du noen gang har holdt på med garn, om det er strikking eller hekling (eller sikkert andre garn-håndarbeid også), vil jeg tippe at du en eller annen gang har kjent på følelsen. At du må strikke så fort du bare kan – ikke fordi noen har bestilt noe av deg eller du må rekke å bli ferdig med en gave (skjønt, det er absolutt en mulighet det også), men fordi du er i ferd med å bli tom for garn.
Å være midt i et prosjekt og gå tom for garn er alltid litt krise. Det kan være ulike grunner til at det blir krisestemning, men det har alltid med garnet å gjøre. Enten så er ikke garnet i salg lenger, eller så har du kjøpt garnet av en liten lokal butikk som ikke sender, eller så har du fått garnet i gave og du aner ikke hvor det er mulig å få tak i det, eller så vet du at innfargingen du har ikke er mulig å få tak i… Poenget er jo at når en starter på et prosjekt er det lurt å være sikker på at du har nok garn av fargene du skal bruke.
Innfarging er for eksempel. Virker kanskje ikke så viktig, men selv om et garn har en fargekode fra fabrikk og dermed skal være lik i fargen, kan det være nyanseforskjeller i ulike innfarginger. Disse nyansene synes kanskje ikke ved første øyekast, men tro du meg – det synes veldig godt når arbeidet er ferdig! Så det er jo noe en prøver å unngå.
Grunnen til at jeg nå må strikke fort, er at vottene jeg jobber på nesten er tom for det røde nøstet – og jeg har en tupp og to tomler igjen å strikke. Så her er det bare å strikke så fort jeg kan så jeg rekker å strikke de siste delen før jeg blir tom for det røde garnet 😂
(Ja, jeg vet at garnet har den lengden det har enten jeg strikker fort eller sakte, men følelsen av at garnet vil rekke bare jeg strikker fort nok…)
Hehe…ja det er bare å forte seg 😁
🧶🧶🧶
Håper du rekk det før det tek slutt:-)Fine votter
Ja, det er bare å krysse fingrene 😂 Takk!