Jeg har malt veggen etter å ha fjernet en gammel varmepumpe. Totalt ble det to strøk med grunning, og tre strøk med maling før det ikke syntes at det hadde vært ulikheter. Nå som jeg endelig er ferdig med den lille flekken, er det andre ting jeg også vil male – men alt til sin tid.
Veven som syns til venstre på bildet er en av tingene jeg gledet meg til å gjøre noe med når jeg var ferdig med å male etter den gamle varmepumpen, for nå kan den endelig stå der jeg tenkte den skulle stå. Så det er av de utallige prosjektene jeg vil gjøre noe med – finne garn, finne mønster og sette meg foran vinduet og veve.
Når den gamle varmepumpen min ble fjernet, var det tydelig at det bare var malt rundt der den hang. Siden det nok ville vært mye styr å fjerne den bare for å male bak, er det veldig forståelig. Dermed må det maling til siden den ble fjernet i fjor høst. Enn så lenge har jeg hatt på to strøk med grunning og nå to strøk med maling.
Etter første strøket med maling hadde jeg mine anelser om at to strøk ikke ville være nok. Nå kan jeg vel si at det er bekreftet. For andre strøket jeg nå har malt, og latt tørke, er ikke dekkende nok etter min mening. Dermed trenger jeg et tredje strøk – og så får jeg håpe det blir nok da, for andre strøk var ikke nok.
Når jeg for en tid tilbake fikk hengt opp en takrenne på garasjen, var ikke tønnen jeg hadde til å fange vann den største tønna. Usikker på om det egentlig kunne kalles en tønne. På den lyse siden fungerte det, og jeg fanget noe vann jeg brukte i grønnsakshagen. Så selv om jeg måtte bruke en melkekartong for å få vannet fra lilletønna over i vannkannen, var det funksjonabelt.
En større tønne var dermed en stor glede. Det tok litt tid å få den på plass, for underlaget er ikke akkurat rett. Så jeg har bygd opp så godt jeg har kunnet med stein under. Tok dessuten litt vann å testet for å se om det traff tønna. En skulle kanskje tro det var enklere nå som tønna er mye større, men å få riktig vinkel var utfordrende. At takrenna mangler litt bue så vannet ikke rennet så godt som det burde, er også en utfordring. På den lyse siden – når tønna fylles med vann vil jeg herved kunne bare senke vannkanna ned i tønna for å fylle den – tønna er nemlig stor nok. Så nå trenger jeg bare at det regner nok til å fylle tønna!
Jeg jobber fremdeles med å dekke hullet etter den gamle varmepumpa. Eller, hullet er plugget. Så var det å få grunnet veggen, to strøk måtte til der.
Nå har jeg endelig kommet til malingen. Første strøk er malt. Det står på boksen at to strøk burde være nok, men etter første strøket tror jeg kanskje jeg må ha tre totalt. Om jeg gjør noe feil er jeg ikke sikker på, men jeg foretrekker å ha tynne strøk med maling. Er det noe jeg ikke kan fordra, så er det striper med rennende maling – jeg syns ikke det er pent, så da velger jeg å heller male med tynne strøk og male flere strøk.
Så selv om jeg tenkte at to strøk ville være nok; er det mulig jeg allerede revurderer. Vi får se hvordan det blir seende ut etterhvert.
Andre strøk med grunning er på etter at den gamle varmepumpa ble fjernet i fjor høst. Nå må det tørke, og så blir det maling.
Tenk at jeg har ventet så lenge, og så tar hvert strøk så kort tid. Ganske utrolig, kanskje spesielt siden jeg kjøpte grunning og maling i mai. Liker uansett at jeg kan lufte godt ut både mens jeg holder på, og etter jeg er ferdig med et strøk så ikke lukten blir hengende igjen i huset.
I fjor høst fikk jeg fjernet den gamle varmepumpa som var i huset, og satte inn en ny som fungerte. Når den gamle pumpa ble fjernet var det tydelig at ingen hadde tatt den av når veggene ble malt.
Egentlig var målet å få ordnet det i mai – når jeg kjøpte grunning og maling. Det skjedde ikke, men nå skjer det endelig noe. Jeg har grunnet med første strøk. Det tok ikke lange tiden, men de som sier at sånt ikke lukter – de lyver. Satte opp verandadøra, men fordi jeg ikke ville ha regn inn måtte den lukkes når det begynte å regne. Å sette opp stuevinduet hadde ikke like mye effekt, men bedre å ha vinduet oppe for å lufte ut enn å ikke åpne det. Første strøket må selvfølgelig tørke før jeg kan fortsette, men nå har jeg i det minste startet!
Jeg var veldig usikker på hvordan jeg skulle lage det, men fant noen tynnere planker og klasket til de med en slegge for å få de ned i bakken så de satt. Så brukte jeg noen gamle, rustne spiker for å få på plass gitteret. Enkelte ting ville nok vært enklere med litt hjelp, men staheten lenge leve og jeg fikk det til.
Så nå har margertene bare litt strekking å gjøre så når de opp (jeg innså nemlig når jeg hadde fått alt på plass at gitteret sikkert kunne vært et par cm lenger ned). Klatrestativet for margertene er dermed klart til bruk. Planten som er høyest har nå fått sin andre blomst, og når nok opp om en dag eller to. Margertene (og dermed klatrestativet) er midt mellom raden av kålplanter så kanskje rådyrene blir noe mindre ivrige også? Det er lov å håpe!
Dette er sannsynligvis det enkleste klatrestativet som er laget, men så lenge det fungerer er det jo det som er poenget.
Til et hus er det mye som trengs; mange ting en kjøper på butikken, men det er ofte sjeldent en lager mye av det selv. Sånn har det i alle fall vært for min del.
Noe er i ferd med å endre seg. Tidligere har jeg hatt massevis av kluter for eksempel, men når de blir brukt så blir de slitt. Når kluter blir slitt nok, går de i søpla og jeg har kjøpt nye. Ikke denne gangen. Plutselig hadde jeg ikke mange butikk-kjøpte kluter igjen, og de jeg hadde lå til vask. Så da var det å finne frem en av klutene jeg har strikket selv.
Genial ide! Nei, den hadde ikke samme grove skrubbe-effekten en kjøpeklut har, men den var så herlig myk at det føltes litt magisk. Så nå gleder jeg meg til resten av kjøpeklutene er blitt slitt nok til å kvitte seg med så jeg kan bruke bare hjemmestrikkede bomullskluter.
Etter å i tillegg ha heklet gardiner til kjøkkenvinduene, lurer jeg nå på hva annet jeg kan lage selv til huset. For et hus burde ikke bare være et hus, det burde være et hjem – et sted en trives med ting en liker.
Målet i mai var å male i stua, men jeg tenkte at det kanskje var lurt å starte med et mindre prosjekt først siden det er lenge siden jeg har malt.
Så nå har jeg kjøpt grunning og maling for å få fikset den umalte flekken etter den gamle varmepumpa som ble fjernet. Det burde være en rask og enkel jobb, men for øyeblikket står det to bord i veien. Bordene er fulle av planter jeg håper å få plantet ut snart. Med andre ord vil det ta noe tid før jeg faktisk kommer til selve malebiten, men nå er en hindring ute av veien for nå har jeg tross alt malingen. En annen ting; fy søren så dyrt maling er!
Når jeg kjøpte eiendommen, stod det i prospektet at garasjen var et rivingsobjekt. Kanskje ikke så rart, for det er et ujevnt jordgulv, dørene kan ikke åpnes helt og hele garasjen er skakk.
På den annen side, garasjen er gammel og solid bygd. Jeg tar meg i å lure på om det er mulig å dra den litt mer rett og feste noen planker som hjelper den med å stå rett. Enn så lenge har jeg fått hengt opp en takrenne på den ene siden.
Jeg kjøpte nye kroker, men takrenna ble funnet under låven. Takrenna var flatere i noen partier enn andre, men med litt hjelp av naboen ble den skjøvet på plass i krokene og sitter nå ganske bom fast. Den var heller ikke lang nok til å rekke hele garasjeveggen, men det passet egentlig helt perfekt. Siden garasjen er skjeiv fikk takrenna naturlig helling. Hadde takrenna vært lenger ville jeg fått en utfordring med helningen på slutten. Nå går vannet naturlig ned i den lille plasttønna jeg også fant på låven.
Riktignok er det ikke helt ideellt, men målet mitt nås fordi det var å samle regnvann nærmere åkeren jeg ønsker å vanne. Etterhvert må jeg fikse mer på garasjen (eller rive den helt ned og bygge opp igjen – det er også en mulighet), men enn så lenge har jeg for mye annet som jeg også skal ha gjort.
