Når jeg først kommer inn i det, går det greit å male. Tid tar det selvfølgelig. Tre vegger til ble malt, så nå er alle veggene malt. Å endre fargen på veggene fra en beige-aktig farge til en lys blåfarge var et riktig valg for meg.
Selv om veggene er malt med to strøk så de er ferdige, er det fremdeles maling igjen å gjøre i rommet. Jeg malte ikke ledningene blå for jeg syns ledninger skal være hvite. Dessuten må jeg male både taklister, gulvlister, dørkarmer og karmen rundt vinduet – for det er sølet beige-maling på alt sammen. Riktignok er det ikke store flekker, men det er veldig synlig – spesielt nå som veggene har fått ny farge. Så det blir neste mål for lillestua. Skjønt, høyre-armen er såpass øm etter malingen at jeg får vente med den pirke-malingen.
Når jeg maler teiper jeg ikke for jeg syns det er såpass kronglete å teipe at jeg like godt bare kan være veldig nøye og forsiktig når jeg maler. Så ting tar tid – og all hvitmalingen tror jeg dermed ikke skjer før til neste år. Det begynner tross alt å bli kjøligere, og siden jeg foretrekker å lufte mens jeg maler sammenfaller det dårlig med at vedfyringssesongen straks begynner. Absolutt fornøyd med det jeg har gjort så langt, for vegg-fargen føles veldig mer meg.
Å male et helt rom tar på. Nå som første strøk er malt, er det andre strøk som står for tur. Det blir mer oppstykket selv om jeg gjerne skulle hatt ferdig alt med en gang.
Enn så lenge har jeg klart å få malt andre strøket på kun en av de fire veggene. Å være nøyaktig rundt dørkarm, langs tak og gulvlister, og rundt muren til vedoven – det tar tid og er slitsomt. På den lyse siden – det vil være verdt det når jeg er ferdig, for jeg liker fargen så utrolig mye bedre enn den fargen som var der når jeg flyttet inn for over ett år siden.
Dessuten, andre strøk ble malt kun med pensel og ikke med rull – for den var ikke helt tørr etter at jeg skylte den etter at jeg hadde brukt den. Innser at det kanskje kunne vært lurt å ha to – så jeg kunne brukt en mens den andre tørket. Vel, etterpåklokskap er en greie.
Nå har jeg begynt på male-prosjektet. Ett av de i alle fall. Lillestua er første ut i denne omgangen. Rommet er ikke det største, men det har tre dører, ett vindu og en vedovn, så det er mange ting å male rundt for å si det sånn.
Først malte jeg rundt alt – det tok sin tid. Jeg teiper nemlig ikke, ei heller dekker jeg til noe annet. Til en viss grad burde jeg sikkert, men det ville tatt lang tid og jeg ville likevel vært nøye når jeg malte. Dermed ender jeg opp med å ikke teipe – for teipen ville jo måtte tas av etterpå igjen, og da er det fort gjort at det blir noen småfeil som uansett må rettes på. “Kantmalingen” tok flere timer.
De store veggflatene var selvfølgelig det neste jeg malte, og det tok sin tid det også. Over dørene, mellom dør og mur til vedovn, over og under vindu – alle steder jeg brukte pensel. På de aller største flatene brukte jeg rull, men jeg og rull er ikke helt enige i hvordan det egentlig burde skje så det tar sin tid. Rullen er nemlig ikke så god på å rulle, så det føltes til en viss grad at jeg bare dyttet malingen rundt. Heldigvis fungerte det likevel, så jeg ble ferdig med første strøk på en dag.
Læringen er at jeg ikke skal male andre strøket i rommet på kun en dag – det tar på for mye. Kun ren stahet og viljestyrke gjorde at jeg klarte å gjennomføre første strøk på en dag. Det andre strøket vil deles opp på flere dager.
I over ett år nå har jeg ikke vært så glad i fargen i lillestua. Jeg visste når jeg flyttet inn at jeg ville male rommet, men brukte litt tid på å finne ut av hvilken farge jeg ønsket meg på veggene. Da jeg endelig fikk bestemt meg, var det sommer og masse ute-tid fordi det var så mye å gjøre ute. Målet var dermed å vente til det ble noe mindre jeg fikk gjort ute, men fremdeles var varmt nok til å lufte godt når jeg malte.
Nå begynner det å bli kjølig og jeg burde malt tidligere. På den lyse siden, jeg har endelig fått kjøpt maling. Så andre steg i prosessen har skjedd. Nå må jeg tømme rommet, tørke av vegger, ta ned gardiner og gardinstang, finne aviser og legge på gulvet, finne klut jeg kan bruke om jeg søler, og så tror jeg at jeg vil være klar til å male. Med tanke på hvor mye regn og kjølig vær det er om dagen, vil jeg også gjerne prøve å få malt de dagene det er litt bedre vær så jeg mer behagelig kan lufte masse. Skal tydeligvis ikke være så enkelt, men vi nærmer oss!
Jeg har bygd min første trekasse til lagring av grønnsaker, poteter og blomsterknoller. Min far var mentor som sa hva jeg skulle gjøre og i hvilken rekkefølge, men jeg gjorde all jobben selv.
Nå som jeg har bygd min første kasse, kommer neste utfordring. Jeg er nemlig ganske sikker på at jeg trenger flere kasser – selv i år. Til neste år håper jeg å ha behov for mange flere kasser. Så målet er nå å bygge kasser helt alene. Om jeg husker alt jeg gjorde, vel, jeg får krysse fingrene og bare prøve. Heldigvis er pappa bare en telefonsamtale unna, så det er lov å ringe og spørre om hjelp. Enn så lenge jobber jeg med å sage til nok biter for å sette sammen.
Når selve hyllene er solide nok, men litt slitt nederst. Sett på en planke for ekstra stabilitet og fiksen var enklere enn jeg så for meg.
Så lett, men så vanskelig. Jeg trodde nemlig at hyllene måtte tas ned og bygges nye. Det var målet mitt, og planen – men siden jeg (foreløpig) ikke helt har nok kunnskap til å gjøre alt, spør jeg min far om den typen ting. Hans løsning var enkel og den jeg nevnte over her. Som sagt, så gjort. Dermed skal hyllene nå være stabile nok til å lagre ting på når jeg kommer så langt.
“Det enkle er ofte det beste” er det noen som har som slagord (eller i alle fall hadde?), og i mange tilfeller stemmer det.
Beskjæring av trær kan være farlig. Spesielt når en står i toppen av en høy gardintrapp og klipper store grener med grensaks. Det er alltid en fare for å få greinene i hodet. Litt svinn må en regne med?
Greinene på plommettreet mitt har lange, spisse torner (det er ikke egentlig torner, men det forklarer det best).
Når jeg klippet en gren høyt oppe – som jeg trodde kanskje kom til å komme fort nedover, passet jeg på å dukke. Det var ikke nok å dukke. Grenen, som hadde litt størrelse, kom fort og en av tornen traff meg brutalt i hodet. Faktisk så brutalt at jeg fikk et lite hull og en kul. Hodet verket resten av dagen, så fikk ikke gjort så mye mer den dagen for å si det sånn. Heldigvis går sånt over, men det er jo en påminnelse om at det er viktig å være forsiktig…
Jeg har malt veggen etter å ha fjernet en gammel varmepumpe. Totalt ble det to strøk med grunning, og tre strøk med maling før det ikke syntes at det hadde vært ulikheter. Nå som jeg endelig er ferdig med den lille flekken, er det andre ting jeg også vil male – men alt til sin tid.
Veven som syns til venstre på bildet er en av tingene jeg gledet meg til å gjøre noe med når jeg var ferdig med å male etter den gamle varmepumpen, for nå kan den endelig stå der jeg tenkte den skulle stå. Så det er av de utallige prosjektene jeg vil gjøre noe med – finne garn, finne mønster og sette meg foran vinduet og veve.
Når den gamle varmepumpen min ble fjernet, var det tydelig at det bare var malt rundt der den hang. Siden det nok ville vært mye styr å fjerne den bare for å male bak, er det veldig forståelig. Dermed må det maling til siden den ble fjernet i fjor høst. Enn så lenge har jeg hatt på to strøk med grunning og nå to strøk med maling.
Etter første strøket med maling hadde jeg mine anelser om at to strøk ikke ville være nok. Nå kan jeg vel si at det er bekreftet. For andre strøket jeg nå har malt, og latt tørke, er ikke dekkende nok etter min mening. Dermed trenger jeg et tredje strøk – og så får jeg håpe det blir nok da, for andre strøk var ikke nok.
Når jeg for en tid tilbake fikk hengt opp en takrenne på garasjen, var ikke tønnen jeg hadde til å fange vann den største tønna. Usikker på om det egentlig kunne kalles en tønne. På den lyse siden fungerte det, og jeg fanget noe vann jeg brukte i grønnsakshagen. Så selv om jeg måtte bruke en melkekartong for å få vannet fra lilletønna over i vannkannen, var det funksjonabelt.
En større tønne var dermed en stor glede. Det tok litt tid å få den på plass, for underlaget er ikke akkurat rett. Så jeg har bygd opp så godt jeg har kunnet med stein under. Tok dessuten litt vann å testet for å se om det traff tønna. En skulle kanskje tro det var enklere nå som tønna er mye større, men å få riktig vinkel var utfordrende. At takrenna mangler litt bue så vannet ikke rennet så godt som det burde, er også en utfordring. På den lyse siden – når tønna fylles med vann vil jeg herved kunne bare senke vannkanna ned i tønna for å fylle den – tønna er nemlig stor nok. Så nå trenger jeg bare at det regner nok til å fylle tønna!
